Svigerfamilie som misliker en...(LANG)

[Anonym bruker]

uff...vet ikke helt om dette er lurt å poste ut, men det er ingen jeg kan fortelle som jeg kjenner hvordan jeg egentlig har det. Før noen tenker noe som helst, så elsker jeg mannen min av hele mitt hjerte, og selv om vi har hatt det vanskelig til tider, har vi det godt sammen og vi står sammen uansett. Jeg kan prate med han om alt, men syns det er så vanskelig å fortelle hva jeg egentlig føler om hans foreldre...Det er ikke rettferdig ovenfor mannen min at jeg øser ut hva jeg sliter med familien hans, men jeg må få det ut...

 

Vi har vært oss to i ganske mange år nå, er gift og har to barn. Når vi ble sammen, syns jeg jo det var litt rart, for jeg kommer fra en ganske utadvent familie med masse prate og latter og mimring, sånn var det ikke i mannen min sin familie. Men de tok for såvidt godt i mot meg. Vi fikk barna før vi gifta oss. Så når vi endelig skulle gifte oss, jeg planla masse og fikk god hjelp fra min familie. Men fra mannens familie var det stilt. Vi valgte å ha det ved mitt hjemsted fordi det var nærmere hvor vi bor selv. Dette betydde at svigerfamilien måtte komme og overnatte. Vi forventet litt at de skulle komme og hjelpe til dagen før brllupet siden de ikke hatt gjort noe for bryllupet tidligere. Men de var ganske overrasket og etter hvert regelrett sure da vi forventet dette og mannen måtte gå mange runder med de, til slutt kom de et par timer på ettermiddagen, etter at vi hadde vært der hele dagen og da gikk de bare å daffet. I ettertid har jeg sett at svigerfar ikke smilte på et eneste bilde i bryllupet..

 

Det har nå toppet seg med ting jeg ikke vil si her, men for å si det enkelt, så vil ikke svigerfar treffe oss lengre fordi vi er ganske uenige om noe. Det verste er at selv om mannen min og faren ikke har hatt verdens beste forhold har vi fått vite av svigermor at svigerfar ikke vil prate med verken mannen min eller meg fordi han mener at jeg har "hjernevasket" mannen min og at han har forandret seg sånn etter at vi ble sammen. Vi får heller ikke komme på overnattingsbesøk, og nå ikke dagsbesøk engang. Svigerfar og mannen min krangler mye når de er sammen, så svigermor vil ikke ha de i samme hus, men hun forventer at vi kommer til deres hjemby og bor på hotell eller noe slik at hun kan få se barnebarna sine. Når hun av og til kommer hun til oss,er det bare for 24 timer om gangen, for svigerfar klarer seg ikke alene vistnok. Og når hun er her, vil hun heller lese avisen og pondus enn å prate med oss...hun leker med barna, men det tar litt tid før de tør å være seg selv, for vi treffes så sjeldent. Og når de har middagshvilen sitter vi voksne i ubehanglig stillhet. Tidligere prøvde jeg esten desperat å få i gang samtaler, men nå ser jeg at hun aldri tar initativ, så jeg orker ikke mer.

 

Beklage at jeg klager og det er mye mer jeg kunne ha sagt, men det får holde. Jeg elsker ikke mannen min noe mindre selv om han har den familien han har, men det er sårt å se at mine søstre har så kjempekoselige svigerfamilier som bryr seg om dem. For å være ærlig bryr søstrene mine sine svigerfamilier seg mer om oss enn hva min egen svigerfamilie gjør...

 

takk til den som orket å lese..

[Lilleleen]

Har ikke så mye annet å si enn at det er trist at det er slikt. Da vet du ihvertfall hvordan du IKKE skal bli den dagen du selv får svigerbarn.

 

Sender deg en klem jeg.

[Anonym bruker]

Et lite tips: Få hjelp før det blir enda værre. Neste trinn i den stigen dere er på vei i, er drittslenging.

 

Ta kontakt med en familieterapeut, vedkommende kan gi deg/dere råd for hvordan dere bør gå fram.

 

Lykke til!

[Gjest]

Så lenge dere to er enige så er jo det viktigste. Av og til så må man bare si at: "okey, jeg har prøvd, så mye dritt det har vert, De får styre på, jeg bryr meg ikke"

 

Så tar dere et steg tilbake og vil de komme på besøk, vær så god, men ikke mas eller forvent noe av dem. Dere kommer til å få det bedre når dere har bestemt dere for å ikke la dere plage/irritere.

[Anonym bruker]

Har det ikke slik selv i det hele tatt. Fantastisk familie og svigerfamilie. Unner deg virkelig ikke å ha det slik. Går det an for dere å "kutte dem ut". Det virker ikke som de ofrer noe for dere, så hvorfor skal dere ofre dere med hotelbesøk og tause selskap. Dette vet jeg at ikke vil være enkelt, men prøv å legge den dårlige samvittigheten på hylla. Kos deg med egen familie, og de andre rundt dere som viser at de bryr seg. Høres ut som mannen din syns dette er like strevsomt som deg. Dersom han absolutt ønsker kontakt kan jo han ta med ungene alene, så slipper du. Er svigers anderledes med din manns søsken?

[Anonym bruker]

TAkk for all støtte. Tror det kan være en ide med familieterapeaut. BAre høre hvordan vi skal gjøre det med ting. Vi planlegger nr. 3, og ser allerede for oss nå hvordan en dåp ville se ut etter det som har skjedd..ikke noe vakkert syn egentlig og så er vi i villrede hvordan vi skal gjøre det med sånne store ting i fremtiden. Men nå prøver vi bare å nyte hverandre så godt vi kan. Vi er begge lei av å prøve å få et godt forhold til dem, vi er rett og slett feed up..

 

Til anonym kl. 15.12: Det er det som er det verste. Mannen har en bror og han er "verdens beste". Dette har å gjør med at han tør rett og slett ikke si i mot. Så vi bærer ikke nag til han, vi syns mer synd på han. Vi kjøpte vår første leilighet selv om svigerfar mente vi var verdens største idioter. Broren til mannnen eier ikke noe selv, for han tør ikke kjøpe redd for hva faren vil si...

[Anne-B.]

Tipper det er hos din svigerfar at mye av det ligger, og ikke nødvendigvis hos hele familien, men at dette har blitt en følge av det. Så heldig mannen din er som har funnet en som ikke kommer fra slike familieforhold.

[Anonym bruker]

Anne-B: Takk for gode ord Ja, det er mest der det ligger. Men han har fått ture på som han vil så lenge at svigermor tør nok ikke ta et oppgjør med han. Men mannen min har ofte sagt han skulle ønske å vite hva hun tenker, men hun stenger helt av når han prøver å prate.

 

Ser det egentlig selv hele tiden at vi bør ikke bry oss og heller fokusere på det som er godt i livene våre, men det ligger av og til å bakhode: "Hva er det jeg har gjort/sagt som får svigerfar til å mislike meg så sterkt?": Er nok et spørsmål jeg må slå meg til ro med at jeg ikke kan forvente å få svar på.