Hvordan er det å ha to barn i forhold til å ha "bare" en?

[Lykkeliten *På overtid*]

Jeg venter nå nummer to, og det blir 2 år og tre måneder mellom de to. Og når jeg forteller det til folk, så får jeg stort sett bare høre at: Å herregud, nå burde du grue deg. Og en er som ingen og to er som ti. Nå får du VIRKELIG føle hvordan det er å ha barn.

Altså jeg blir litt skremt av dette jeg. Tanken på å ha to små, høres jo herlig ut. At dem er to søsken som kan ha glede og nytte av hverandre. Men slike kommentarer får meg til å grue meg. Tenk hvis jeg ikke takler det? Tenk hvis det er så slitsomt som dem sier, blir all kos borte? Blir det bare ett evig mas og slit?

 

 

Håper noen har noen gode tanker om det å ha to barn.

 

[Håp på 1 til :0)-Overtid]

Jeg venter også barn nr. 2, blir litt over 2 år mellom mine også.

SÅ mye slit og mas kan det da ikke bli, hvorfor er det da så mange som får 3 barn? Og 4 til og med? Kan sikkert bli litt hektisk de første mnd tenker eg, når baby ikke sover skikkelig og en har en til og ta seg av. Men ikke verre enn at vi takler det, tror du? Og tenk så gøy for de senere når de kan ha nytte av hverandre i lek, og på ferier osv. Neida, blir bra dette!!

[Lykkeliten *På overtid*]

Ja jeg tenker på det jeg også! Har ei lillesøster selv som er 2 år yngre enn meg, og vi har lekt masse sammen opp gjennom åra, og i dag har vi kjempe god kontakt og er skikkelig gode venninner. Det er det jeg vil med mine også. Det er jo det jeg har sett for meg, og da skjønner jeg liksom ikke hvorfor folk sier slik.

Når jeg ventet nummer en, så var det bare lykkeønskninger å få, men denne gangen er det mer advarsler om hvos slitsomt det blir.

 

Jeg trur man venner seg til livet uansett hvordan det blir jeg. Jeg ville jo aldri i verden vært forunten! Uten barna mine hadde ikke livet gitt noen mening, uansett hvor slitsomt det til tider kan være.

 

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg venter jente nr 2 nå i september, og det blir ganske så nøyaktig 23 mnd mellom dem. Tror nok det blir ganske slitsomt til tider, og det er spesielt dette m nattevåk og 2 små som jeg gruer meg litt til må jeg si. F.eks når eldstejenta blir syk og kanskje vekker babyen m gråt, eller omvendt- da har man det sikkert gående litt utover natta:p Travle dager kan jeg nok takle bra, bare jeg får sovet litt om natta;)

 

Men jeg tenker også at det blir utrolig spennende og fint å se samspillet dem imellom etterhvert som minsta vokser opp, og noe av fordelen med å få dem såpass tett er jo at de kommer til å få masse glede av hverandre opp igjennom oppveksten (forhåpentligvis ihvertfall;)

[carpe-diem]

Jeg har to venninner som begge er såååå fornøyd med tilværelsen som tobarns mødre:-))

Den yngste har mye underholdning, og den eldste så plutselig det positive i å være "stor," klare seg selv, og gå foran som et godt eksempel!

Jeg tror det er viktig å la nr. 1 få være i "førersete" en stund etter at 2.mann er født, for å unngå de verste sjalusianfall......kanskje?!?!

Tror nok dagene blir travel, men forhåpentligvis med litt erfaring i ryggsekken, litt større ro, og så er det jo lov å håpe på gode voksenkvelder)

Vi gleder oss uansett til å bli 4:-))

 

[mlkg]

Jeg har to gutter med 2 år og 3 mnd mellom. De er nå 3,5 og 5,5 år.

 

Selvfølgelig har det vært slitsomme dager innimellom. Men de fleste dagene har vært gode. Særlig det siste året har de lekt mye sammen og hatt mye glede av hverandre. Bl.a deler de rom etter eget ønske. Ingen av dem vil sove alene... De er veldig glade i hverandre. Hverdagene våre nå er fulle av tøys og fjas, til stor glede også for oss voksne. Det er klart at man blir slitne av å være småbarnsforeldre. Men vi føler at barna gir så utrolig mye tilbake av kjærlighet og glede.

 

Jeg har hele tiden vært veldig fornøyd med aldersforskjellen mellom dem. Men har nå valgt å vente, slik at det blir 4 år mellom nr 2 og nr 3. Jeg er redd at jeg ville blitt veldig sliten hvis jeg skulle hatt tre små samtidig, men 2 små har gått greit. Man må bare tilpasse livet etter den situasjonen man er i :-)

[MammaTilToTette + spire]

Jeg aner ikke hvordan det er å ha to,venter nummer to selv....Jeg forventer at det blir mer arbeid med to,men blir jo lettere med rutiner ol enn når man fikk nr 1...Her blir det 17 mnd mellom barna, og jeg velger å tro at de får stor glede av hverandre etterhvert som de blir eldre-selv om det blir krevende i perioder:)

[Mrs. Fix It- stor+liten]

selfølgelig blir det litt kav i begynnelsen, men det var det med nr 1 også, for hverdagen slik du kjenner den blir jo forandret. for alltid vi gleder oss til å bli nr 2, vetla blir storesøster i en alder av 2 år.. (eller 1 år og 11 mnd)

 

vi har 2 nevøer som vi passe en del, "da har vi 3 barn", de er 4 og 7 nå. å det går kjempefint så ja er nok mye kav, men for all del verdt det, må tenke på alle de gode stundene også

[Sannellerslik?]

Samme her=) Jeg også venter nr 2, og det blir 2 år og 3 mnd mellom disse også=) Men jeg har faktisk ikke tenkt så mye på om d blir travelt:P Gleder meg! Prinsessen vår på 1 år og 9 mnd er veldig flink å prate og forstå, så jeg tror dette går veldig bra=) Tror d blir veldig kjekt att d er litt tett mellom dem:) Hun elsker å vær att med andre onger, har nesten ikke tid til å si hade når vi leverer henne i b.hagen;P derfor gleder jeg meg til hun får ett søsken:-))

Selv om d helt sikkert blir travle dager også! ;-) hehe:P

 

 

[Gjest]

Jeg venter også nummer to, og det blir ca 3 år og ni mnd mellom dem. Jeg har også fått høre mye om hvor stor forskjell det er mellom å ha ett og to barn, men jeg velger å høre på min kloke mamma. Hun sier - noe som sant er - at "ett barn tar 24 timer i døgnet, og to barn tar 24 timer i døgnet". Det blir nok litt mer logistikk osv, men poenget er vel at småbarn tar tid uansett hvordan man snur og vender på det - og hvor mange man har.

 

Jeg gleder meg til å ha to, jeg. Også fordi eldstemann nå begynner å vise litt "enebarn"-tendenser, og jeg tror vi alle har godt av en til i familien.

 

[07 +08:) +10:-)]

jeg har to med 17 mnd imellom og min erfaring kan jeg si at det har ikke vært på langtnær så slitsomt som fler jeg kjenner sier. fra 1 til 2 gikk veldig greit, størst overgang fra 0 til 1:)

Har aldri opplevd sjalusi fra storesøster, dåm er stort sett altid gode venner, har altid selskap ihverandre osv. Selvsagt så krever det litt mer å ha to små, men tror alt har med innstilling å gjøre. Har altid tenkt at dette går greit og ikke ta sorgene på forskudd, så derfor sitter jeg her nå og venter nr 3;-) blir 3,5 år imellom største og minste:) blir bra ja!

[<3tobarnsmor<3]

Her blir det også 2 tette barn. Den lille jenta i familien rekker ikke å runde 2 år før lillebror kommer til verden. Har termin 6 september. Storesøsster blir 2 år 19 September. Kan tenke meg det blir litt slitsomt i starten. Men tror nok vi skal komme oss igjennom det. De vil jo ha en lekekamerat i oppveksten, kommer ikke til å kjede seg i hvertfall

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Har ikke lest alle innleggene.

 

Jeg har 2 år og 3 mnd mellom mine, og synes det var såååå kos!

 

Jeg var hjemme med begge (ingen barnehage eller annen pass), og vi gjorde det vi hadde lyst til. En toåring trenger ikke så mye "stimulering" utover hverdagslivet, og så traff vi andre med barn innimellom. Jeg lærte meg fort å amme over alt, også i farta, og lillemor måtte innimellom finne seg i å vente.

 

Amming, bæresjal og tid sammen uten store forventninger til hva vi skulle få gjort ellers gjorde tiden med to små til en herlig tid for det meste. Kjente jeg at jeg var i ferd med å "miste grepet" pga. at begge krevde mye samtidig satte jeg meg ofte bare ned med dem begge på fanget og kooooooste dem.

 

Av og til var jeg mer sliten enn jeg likte. Men nesten hele tiden var to barn med den aldersforskjellen helt herlig.

 

Hva gjorde vi så? Jo, storesøster var med på alt. Vi stelte babyen sammen, vi ammet baby og dukken sammen, eller leste litt/så på film når han trengte å sitte rolig og ammes. Jeg ammet i de fleste situasjoner, så lenge lillebror tillot det. Vi lagde mat sammen, bakte sammen, var i hagen sammen, dro på biblioteket, lekeplassen, tok bussen. Handlet, var på kafé, besøkte venner. Lekeland, puslet puslespill, spilte spill. Vasket gulvet, vasket klær, ryddet, tørket støv.

 

Jeg har sett en del historier med sjalu storesøsken og vanskelige hverdager. Det løses ofte med mer barnehagetid og mindre tid sammen mamma og barn alene. Min teori er motsatt, jeg tror vanskeligheter løses med MER tid sammen - ikke mindre

[Dragen...]

Jeg har en på 12 fra før, og var veldig klar på at: hvis jeg skal ha fler barn, så blir det to tette.

 

Jeg er vokst opp med en søster som er 13 mnd eldre enn meg og en som er 5 år yngre. Det kan ikke sammenlignes: hun yngre har aldri "virket".....

Mange jeg har snakket med føler det samme, at jo større alder mellom barna jo større avstand føler de selv.

 

Uansett så er vi på vei med nr 3 nå, og det blir 18 mnd i mellom de yngste. Er forberedt på at det blir litt ekstra kjas i starten, men er det så mye værre hvis en på 5 og en på 1 blir syke enn hvis de er 1 og 2???

 

Tror det blir kjempebra jeg!

[Lykkeliten *På overtid*]

koselig med så mange svar. Blir beroliget av det. Jeg "veit" jo innerst inne at det kommer til å gå på en eller annen måte. Man instiller seg jo på mer tid til barne og rutiner i hverdagen.

 

Snuppa mi er veldig intressert i andre barn også, og spesielt babyer, har hun alltid vært. Da hun begynte i barnehagen var det aldri noe problem å levere henne, så fort vi går inn døre der, så er mamma og pappa glemt. heheh.. Så derfor trur jeg at hun kan få glede av å være med og stelle og dulle med lillesøster eller lillebror.

 

Synes bare det er så unødvendig av andre og fortelle skrekkhistorier til en som venter. Hva oppnår man med det? Jo bare at man uroer en vordende mamma. Kan dem ikke bare la meg glede meg og se frem i mot å få enda ett herlig lite menneske inn ilivet? Åååh som jeg gleder meg til å sen h*n.

[snart3barnsmor22]

Hei! Å gratulere som snart 2 barnsmor

 

Har selv to prinsesser, ei født i Mars 07 og ei i Mai 08, så de er rimelig tette... Kan ikke si det er så mye mer slit å ha to, ja blir mindre søvn, mer klesvask, flere mager å mette, en extra skulder å gråte på, og dobble bleieskift... Men det går så fint!

Alt det gode dekker over alt ekstra arbeidet! De er bestevenner, og leker sammen hele tiden, klemmer hverandre og er så skjønne.

Merker ikke store forskjellen fra å ha en til to, man må jo uansett lage mat og smøre brødskiver, om man ordner litt ekstra merker man ikke.

Må jo uansett avlevere 1 stk i barnehagen, om man da får to merker man ikke mye til det heller.. Vaskemaskina går kontinuelig, noen ekstra klesskift merkes nesten ikke..

 

Men jo må innrømme at det av og til er litt slitsomt også. Serlig på dager når man kommer slitne hjem fra skole/jobb å er tappet for energi. Det samme gjør ungene, kommer slitne og sure hjem i fra barnehagen. Alt føles galt, og de krangler så busta fyker om den minste ting! Heldigvis er det få slike dager...

 

Nå venter vi jente nr 3 i september, og er veldig spente på om det blir stor forskjell på å være en familie på 4 kontra 5..

Ny bil må vi nok i allefall invistere i... Blir en spennende tid, søvn er uansett en mangelvare enten man har 1, 2, 3,eller 4 barn

[Micha..]

Kan ikke si så mye om det er lettere med en enn med to siden jeg ble gravid med nummer 2 mens nummer 1 bare var 3 måneder så det er bare et år imellom de.. Det jeg kan si er at det første året, det å ha en baby som sover mye og slikt og en litt større unge det gikk veldig fint, men når den minste ble 1 år og eldste ble 2, da ble det veeeldig slitsom for man har 2 stk som er såpasse små ennå at de begge krever veldig mye. Derimot når de nå har blitt ca 3 og 4 år , nå er det mye lettere, de klarer seg mer selv og leker godt sammen. Skulle jeg valgt igjenn så ville jeg ikke hatt de så tette, men heller med 3 års mellomrom , det går sikkert mye bedre ..