Should i stay or should i go? Langt..

[Anonym bruker]

Har en mann som er verdens snilleste person. Men er veldig ensporet, litt egotenkende og veldig negativ. Vi har ei datter på 16 mnd. Følte meg veldig ensom og ikke hørt/sett under graviditeten og tok stort sett alt ansvaret for datteren de første 7-8 mnd. Var også noen enkeltepisoder da han oppførte seg totalt egoistisk (være dritings en helg sammen med en kompis på campingferie med svigers og jeg måtte ta meg av dattera på 6 mnd alene med bare en campinghytte med 4 senger inni, samtidig som å forholde meg til svigers og resten av slekta, og det var bokstaveligtalt dritings døgnet rundt)som jeg ble veldig skuffet over, men lot de gå p.g.a slitenhet og fokus på barnet. Kjenner at disse negative minnene dukker opp nå når jeg har fått tilbake overskuddet, skulle ønske jeg bare kunne glemme det, men får det ikke til. Vi har også verdens dårligste kommunikasjon og klarer ikke diskutere ting. Mest fordi han alltid går i forsvarsposisjon. Jeg har prøvd utallige teknikker for å få til en voksen samtle, men det nytter ikke. Vi har tilbrakt majoriteten av kveldene foran hver vår laptop...har gidd opp å prøve å føre en hyggelig meningsfull eller triviell samtale som voksne personer....det går ikke. Vi har også veldig forskjellige utg.pnkt og interesser. Jeg er samfunnsengasjert, kulturinterresert bryr meg om verden rundt meg. Han er mest fokusert på det som angår han og hannes tilværelse. Ikke noe galt i seg selv, men føler jeg mangler noen å dele tanker, meninger og sånt med. Prater ofte til han, slenger ut meninger, sm ting som har skjedd med snuppa den dagen o.s.v...men respons er det lite av. Av og til stenger han bare helt av og da hører han ikke at jeg snakker en gang.BLIR GAL av at han ikke er mer entusiastisk over livet. Er også mester i å klage over ALT! Føler jeg bor sammen med en bitter pansjonist. Det har vært hardt arbeid å få han til å ta ansvar i hjemmet, ble dobbelt så sliten av å måtte oppdra han i permisjonen også. Jeg er rett og slett lei, irritert, sliten og føler meg tom og uten romantiske følelser for han. Vi har snakket om dette mange ganger, og ofte vært inne på å avslutte forholdet. Vet at han ikke vil. Jeg er også redd for hvordan det går med han hvis det blir slutt. Han skal jo fortsatt være faren til snuppa, og han er en person som ikke "klarer seg" så bra alene. Har hværtfall ikke gjort det tidligere. Tørr jeg ta den risken og utsette datteren min for en litt ustabil far? Vi har fått time til fam.vern men den må vi utsette for vi skar reise bort. Da blir det over en mnd til neste gang. Imellomtiden tar jeg gjerne mot konstruktive ideer og tanker.

[Februarfisk]

Hei! Kjente meg igjen i mye i innlegget ditt. Min datter er bare 12 uker, men jeg har bestemt meg for å ta ut separasjon av de samme grunnene du nevner ovenfor. Jeg var nok naiv som trodde mannen min ville ta ansvar da han skulle bli far, men hele graviditeten ble istedenfor preget av ham og hans behov. Da jeg endelig satte grenser ble han enda verre, og de siste av månedene av graviditeten min ble utrolig stressende. Alt dreide seg om ham, og han gikk utrolig langt for å få min oppmerksomhet. Dette endret seg ikke etter at jenta vår kom, og nå kjenner jeg at dette orker jeg ikke leve med lenger. Jeg er jo ingen god mor, dersom jeg er ulykkelig. Og jeg ønsker en mann, ikke en sønn som jeg må oppdra. Det er vondt å tenke på at han mye mulig kommer til å rote til en del i livet sitt nå som jeg ikke jeg passer på ham, men det er jo strengt tatt ikke mitt ansvar. Han er en voksen mann, og må klare seg selv. Vi har også vært på familievernkontoret, men det er nok ikke alle forhold som kan reddes. For meg har dette vært en lang prosess, og avgjørelsen satt langt inne. Jeg tror det er viktig at du tar deg den tiden du trenger for å være komfortabel med valget ditt. For meg har det vært viktig å hele tiden huske på at mitt ansvar er at jeg og datteren min har det bra. Jeg kan ikke ta ansvar for hvordan han har det eller hans endring.

 

Jeg håper du i det minste fant litt trøst i innlegget mitt, og om du vil kan du jo sende meg en melding så vi kan "skravle" mer privat.

 

Lykke til!