lei

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som ei heks.. Jeg skulle ønske samboeren min ikke hadde barn.. Han har ei datter på 3 år og jeg skulle ønske det ikke var så.. Hadde jeg kunne valgt om så hadde jeg aldri valgt å bli sammen med en mann med barn.. At han har laget en familie med noen andre først syns jeg skitner til vårt litt liv og slik som d burde vært. Nå er jeg også gravid.. Skulle aldri blitt gravid med han skulle bare dratt når jeg hadde sjansen.

[Anonym bruker]

Hvis du vil ha et liv med han fyren må du seriøst begynne å luke i tankene dine. Du må prøve å snu din egen holdning, eller så må du flytte fra han.

 

Husk at datteren er hans kjøtt og blod, han er glad i henne og har lyst til å gi henne et godt liv. Du må velge å bli glad i henne og anstrenge deg for det.

 

Alternativet er å forlate partneren av denne grunnen.

Men husk: du risikerer å finne en ny kjæreste en gang - ville du like at han syntes barnet ditt "skitnet til" det livet dere skulle leve?

[Anonym bruker]

Skjønner deg så indelig godt!!

Men er også veldig enig i det svarte du fikk.

Det er ikke så enkelt dette her alltid

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet akkurat hvordan du har det... Og når man er gravid, blir slike følelser forsterket, det ble de i alle fall for meg.

Jeg ville ikke valgt det samme om igjen, hadde jeg visst hva jeg gikk til hadde jeg ikke involvert meg med en som hadde barn fra før.

Men det er jo en grunn til at jeg valgte ham i utgangspunktet, og jeg visste jo om barna hele tiden, så man skylder jo alle å gjøre noen hederlige forsøk på å få det til å fungere.

 

Jeg har ikke lyst til å gjøre vårt fellesbarn til nok et skilsmissebarn heller.

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller aldri gjort det om jeg hadde visst hva som ventet meg

[Anonym bruker]

Lei ja, er så lei at jeg holder på å spy.

Føler ikke jeg har noen egen familie. Alt bare dreier seg om folk utenfor våre fire vegger HELE tiden. Det skulle vært offentlig vasling om å starte nyfamilie. Jeg mener det. Store skilt med varsel om alle problemer og vanskelige følelser som kommer med. Har begynt å hate meg selv for at jeg har klart å rote meg opp i dette.

[Anonym bruker]

Det er fryktelig tungt, som en sorg i grunn.

[Anonym bruker]

Bare pass på at det ikke glir over i en depresjon. Søk hjelp før det kommer så langt, enten på helsestasjonen (som kan henvise til psykolog) eller hos familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Vet godt hvordan det er ja... på en måte ønsker jeg å si "hadde jeg vist hvordan livet med et stebarn ble, hadde jeg aldri valgt det om igjen", men samtidig har jeg og sambo fått to flotter barn sammen! Og hadde det ikke vært for han, hadde jeg ikke hatt gullklompene mine.

Men jeg har faktisk sagt førstnevnte til både sambo og exen hans, for hadde jeg ikke vist at vi kom til å få ungene våre, og for et helvete det skulle bli mellom hans ex, barnet deres osv, så hadde jeg ALDRI valgt dette livet. Men ja, jeg HAR valgt denne veien, og må prøve gjøre det beste utav det, selv om det er VELDIG vanskelig til tider...

Det er fælt å si det, men jeg kommer ikke til å anbefale andre å bli sammen med noen som har barn fra før, med bakgrunn på mine erfaringer. Isåfall bør de sjekke opp hvordan forholdet mellom han/hun og eksen er i forhold til barnet deres..

Mange ganger har jeg bare lyst å grave meg ned pga jeg vet at helgen nærmer seg og stebarnet kommer til oss, det er en lang historie som jeg rett og slett ikke orker dele her og nå, men jeg føler faktisk det at jeg til tider hadde trengt en psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg blir fysisk syk i forbindelse med samvær. Jeg har astma og eksem som blussser opp når barna hans kommer, jeg har aldri vært særlig plaget med diare og mageplager, men ofte når det er samvær blir jeg rett og slett sengeliggende, med oppkast, og diare, med astma og full av eksem.

 

Ser man bort fra smaværet e jeg stort sett frisk og rask, jeg har økt sykefravær på jobben pga hvordan samvær påvirker familien vår, det er så stressende at kroppen min fkatisk ikke takler det.

 

Mannen min er ikke villig til å se sammenhengene, og han er ikke villig til å forsøke noen av mine forslag for å minke konfliktene og stresset. Han vil ikke høre på meg angående praktiske ting og oppdragelse. Det synest jeg er et stort svik.