Huff så flaut ang trassete unge i dag!

[Anonym bruker]

Vi har vært på danseforestilling (der guttungen på 6år var med på). Han fant oss etter endt forestilling, satte seg å så på resten, og spiste popcorn sammen med lillebror og med far og mor.

 

Når forestillingen var ferdig trengte han seg frem og jeg rakk å si at vi sees i garderroben hvis du løper avgårde nå så løp til garderroben og finn klærne dine, så kommer vi etter.

 

Lillebror skulle ha is, pappan tok seg av det. Mens jeg og storemann var å kledde på oss, når vi kom ut, springer han til isdisken, og drar frem en is (jeg hadde sagt at han skulle få is når han hadde kledd på seg). Pappan kommer bort til meg og sier at han allerede har kjøpt 1 is til storemann. Okei sier jeg og legger den andre guttungen hadde valgt ut tilbake i isdisken. DA braser guttungen i gråt! ALLE ser på, og jeg prøver fortvilet å si til han at pappa har allerede kjøpt 1 is til deg og du må skynde deg å gå til bilen før den smelter om ikke blir det ingen is. Han hyler høyere og høyere.

 

Etter å ha fortalt han flere ganger at nå må du komme, vi må dra nå, men jeg sa også det at det blir ingen is på deg nå, for jeg mener han måtte ta den isen han fikk.

 

Jeg fikk dratt han med meg bort fra isdisken og bort fra masse folk. Så kom pappan bort og prøver å snakke med han, han sier at om du ikke kommer nå så tar jeg deg i nakken. Da sier jeg at NEI det får du ikke gjøre, ihvertfall ikke blandt folk! Pappan sier sint til meg at jeg må holde meg unna og la han ordne opp.

 

Javel, da går jeg og lillebror bort til bilen, de kommer etter, pappan bærer eldstemann og plutselig setter han eldstemann ned og sier: jeg skal vise deg slem jeg, og tar han i nakken og følger han resten av veien bort til bilen (Guttungen hadde visst sagt at han syntes pappan var slem).

 

De har tatt en gå tur nå, dusjet, holder enda på å snakke, men jeg er helt stum, er ikke vant til slike situasjoner og slik oppførsel fra eldstemann (vi pleier ikke å gjøre så mye sammen heller da, så det er vel straffen jeg får, vi foreldrene).

 

Jeg må si jeg gruer meg til ferien ;S

 

Noen som har noen råd, vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare få det ut, er helt stum her jeg sitter.

[Anonym bruker]

Må bare legge til at vi pleide å dra på hockey trening sammen da, jeg som har ansvaret for alt, å følge guttungen på hockey og turning + pluss at jeg har tatt han med på kino, forgje mnd, han var også på kino med sin far for par uker siden.

 

Så vi har jo gjort endel da, nå har vi dårlig råd og kan ikke ta barna med på så mye morro, men er det slik de skal oppføre seg så er det ikke intressangt heller.

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg håper du er stum pga din manns oppførsel, for 6-åringen har da ikke gjort noe galt. Ting ble ikke sånn som han hadde forestilt seg, han brast i gråt og blir møtt med voldsomme reaksjoner og offentilig ydmykelse. Håper mannen din skjerper seg før ferien, ja.

[Anonym bruker]

Ja, det er pga fars oppførsel, men hvordan roer man ned barnet, som er så fra seg forran masse mennesker?

 

H.I

[Gjest Persille☠Kadalma]

Sorry meg, men en sånn situasjon burde du klare å takle når gutten er så stor altså..rart at dere aldri har opplevd noe sånt før. Litt av en gubbe du har..

 

Behold roen, si at du skjønner at han ville velge sin egen is, og at han kan få gjøre det neste gang. Forklar at du skjønner han ble sint, men at han ikke kan hyle sånn, fjern han rolig fra stedet.

[Anonym bruker]

STAKKARS barna deres!!!

[Anonym bruker]

Okei, jeg gjorde det, fjernet han omtrent rolig fra stedet (ved å ta han i over armen), bare han som skrek og prøvde å komme seg unna. Da slapp jeg han, men fikk han med meg litt bort derfra. Før pappan kom.

 

Vanskelig å forklare guttungen at jeg forstår at han ville han en annen is når han står å gråter så høyt han kan.

 

Takk for svar ihvertfall, ja denna gubben as, jeg synes jeg handler bedre med barna når jeg er alene med barna.

 

H.I

[Anonym bruker]

JA, det synes jeg å! Kom med noen råd da!

 

H.I

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si meg enig i det siste innlegget over mitt, og legge til at man trenge rikke ha mange penger for å finne på noe gøy med barna. Ofte er det gratis-ting som er morsomst, f.eks. tur i skogen med matpakke ol. Det viktigste er ikke hva man gjør, men at man gjør noe.

 

Dette var, slik jeg ser det, ikke trass fra sønnen din. Men skuffelse, fordi ting ikke ble som han hadde tenkt seg. Og mannen din må ta seg sammen. Jeg reagerte forresten litt på det du skrev: "Så kom pappan bort og prøver å snakke med han, han sier at om du ikke kommer nå så tar jeg deg i nakken. Da sier jeg at NEI det får du ikke gjøre, ihvertfall ikke blandt folk!" Det er vel aldri greit å ta han i nakken? Spiller vel ikke noen rolle om det er blandt folk eller ikke?

[Anonym bruker]

Hadde prøvd å snakke han til fornuft først, vis forståelse at han blir skuffet og sint,men nå har han is som venter. Hadde han ikke klart å roe seg med snakk hadde jeg sagt om han ikke går med ut i bilen nå kommer jeg til å bære deg ut, å det blir ikke artig. Hadde han ikke blitt med da hadde jeg tatt han under armen å bært han ut, flaut ja, men synes nå det hadde vært værre å se mannen min ta mitt barn i nakken for å få han med.

 

[Anonym bruker]

Kanskje dere burde spørre barnevernet om hjelp...???

 

virker som dere trenger det!

[Anonym bruker]

Oj, mener virkelig alle dere som har svart at dette er en helt uvanlig situasjon? Forutom det at pappaen skulle "ta i nakken" hva nå det betyr, så ser jeg da ikke noe rart i dette.

 

Jeg har en gutt på samme alder med bokstavsdiagnose, og dette er hverdagskost for oss. Jeg vet at alle ikke har det sånn, men jeg trodde faktisk ikke at det var så uvanlig heller, som det ser ut her..

[Anonym bruker]

Det er ikke vi som svarer som mener dette er en uvanlig situasjon, det er jo HI som ikke er vant med slike situasjoner. Jeg har slike situasjoner omtrent daglig med mitt barn, men så er han mye yngre også da.

 

Og du som mener de skal kontakte barnevernet: Er du helt på styr? Vet du egentlig hva barnevernet jobber med? Skjerp deg.

 

Hilsen første anonym.

[Anonym bruker]

Er vel dette med at de taklet situasjonen med å ta guttungen i nakken som er unormal vil jeg tro..?

 

At ungen ble sint og utrykte det med hyling og trass er ikke noe unormal vil jeg tro. Det finnes de ungen som ville slått eller spyttet også av å ikke fått viljen sin..

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke dette var noe uvanlig i det hele tatt

Men skjønner godt at dette ble en frustrerende situasjon for dere alle.

Gutten slo seg vrang fordi han ikke fikk det som han var blitt fortalt. og pappa visste kanskje ikke helt hvordan han skulle takle situasjonen, og det er ikke uvanlig å gjøre sånne ting når man blir "stresset". men kanskje han føler på det selv og velger å gjøre noe annet en annen gang? prøv å snakk med han om situasjonen. syns ikke det var noe gæernt med at han måtte tilslutt bære han i bilen. men han trenger ikke gjøre det ved å holde han i nakken, for det gjør bare vondt, og det gjør barnet bare mer fortvilet, for hvorfor "fortjener" jeg å få vondt når jeg blir lei meg når mamma sa jeg skulle få velge meg en is?

eneste han trengte var å bli geleidet til bilen, og til sin store overaskelse se at det var en is til han allikevel.

 

Jeg bruker ofte å si, nå teller jeg til tre og da går du til bilen, eller så må jeg bære deg til bilen. så teller jeg 1, og da går han til bilen hehe. men når barnet er sliten og vært en lang dag, og man griner til man blir hysterisk er det lite som hjelper. bare ta å lei han i hånden eller bær han i bilen. du som bestemmer

 

sorry, sikkert ikke verdens beste svar. men ikke føl deg dum, selvom jeg tror vi alle gjør det når sånne situasjoner oppstår. men snakk med samboeren din om hvordan dere syns dere taklet situasjonen...

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Sønnen min på tre er slik, i dag satte han seg ned på rumpa å nektet å gå videre utenfor butikken fordi han ville kjøpe sjokolade. Jeg bryr meg filla om folk ser rart på meg i den situasjonen, da bare stiller jeg meg ett stykke unna å venter på at han skal rase fra seg, eller begynner å gå så kommer han løpende etter meg. Hva andre tenker skal du ikke bry deg om, takle ungen på en måte som fungerer og la han se at man ikke trenger å bruke tvang.

 

Faren sin reaksjon var uakseptabel, man tar IKKE ungen sin i nakken og snakker slik til barnet sitt type " jeg skal vise deg slem jeg", slik snakker man ikke til voksne heller slik jeg ser det. Rett og slett uakseptabelt, så akkurat det kan jeg forstå at var skikkelig flaut for både deg og ungene.

[Anonym bruker]

Jeg synes alvorlig talt ikke det er et overtramp å ta barnet i nakken, med mindre han klemte så det gjorde vondt.

[Anonym bruker]

Helt forståelig reaksjon fra ungen.. Veldig mange barn blir veldig skuffet og frustrerte om ting ikke går som planlagt..

 

Han hadde blitt fortalt at etter at han hadde kledd på seg, men så ble isen tatt fra ham uten å bli forklart først hvorfor han/du måtte legge tilbake isen.. Han så nok for seg at han ikke skulle få is først, og deretter kom sikkert skuffelsen over å ikke få velge is selv.. Når barn først blir lei seg/frustrerte blir alt veldig mye verre enn det er..

 

Vi har også et barn som reagerer veldig kraftig i enkelte situasjoner.. Og det som har hjulpet er at vi som foreldre har klart å bli enige om hvordan vi skal takle det. HS har sagt at det er viktig at barnet vet hva som kommer..

 

Det vi gjør er:

* Når barnet er lei seg - vi trøster og tar barnet ut av situasjonen

 

* Når barnet trasser for tulleting (feks. at hun ble sist opp rappa) - vi sier fra at dette bare er tull, og at viss h*n skal skrike/brøle/kjefte slik får h*n gå på rommet og skrike der fordi vi ikke orker å høre på. Og gir beskjed om at barnet kan komme ut når h*n er rolig. Vi går inn jevnlig og spør om det går bra, og om han er klar til å komme ut. (vi prøver så godt vi kan å ikke han for streng stemme)

 

*Når barnet blir frustrert over at ting ikke går som h*n så for seg - Vi tar barnet ut av situasjonen og prøver å forklare. Noen ganger må h*n sitte på rommet, andre ganger er det nok å forklare situasjonen

 

*Om barnet blir gjør noe som er ulovlig, eller prøver med overlegg å tøye grenser - Vi gir beskjed om at viss h*n ikke slutter må h*n gå på rommet. Av og til får h*n beskjed om at "viss du ikke slutter med dette kommer jeg til å bli fryktelig sint" (dermed vet barnet hvasom kommer)

 

 

 

 

Mitt tips til deg og far er å bli enige om en måte å reagere på.. Regler rett og slett! Og la den som har begynt kampen få avslutte. I deres tilfelle burde far endten støttet deg eller meldt seg litt ut. Man skal ikke ta over andres kamper, for det forvirrer barnet..

 

 

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

20.48

Det er helt feil. Ungen din får bare et kjipt forhold til rommet sitt etterhvert!

Du er ikke en å ta råd fra i hvert fall..

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg og barna. Den mannen din burde aldriha behandlet et skuffet barn sånn. Han skulle tatt gutten i handa, eller bært han ut uten å si noe, og snakket med han på en rolig plass. Spurt hva gutten gråter for, og blitt enige om hvordan de skulle gjøre det neste gang (eller gå inn og prøv en gang til for å gjøre situasjonen til noe positivt).

 

Men dette reagerer jeg mest på; du sier dere sjeldent gjør ting sammen. Å finne på ting en gang i måneden eller mindre pga pengemangel er helt feil.

 

Vet du den største grunnen til at gutten oppførte seg sånn? Jo, fordi han hadde store forventninger til å gjøre noe gøy med foreldrene sine. Og stakkars hjertet hans ble knust når ikke alt gikk som det skulle. Hvis dere hadde gjort ting sammen flere ganger i uka, så hadde han kanskje lært hvordan man skal oppføre seg ute blant folk.

 

Den holdningen din, HI, om at du ikke ønsker å gjøre ting med barna hvis det skal være sånn, er helt forkastelig. SELVFØLGELIG skal dere finne på ting. Ofte. Og det trenger ikke å koste en krone!

[Anonym bruker]

Nå får jeg sikkert pepper, men snakk om ikke å kunne velge sine kamper. Når guttungen var lovet en is, så måtte han vel kunne få velge den han ville ha? Ja vel, mannen din hadde allerede kjøpt en. Da kunne vel han eller du spise den? Er jo ikke vits i å la en slik situasjon eskalere når det enkelt kunne vært unngått.

 

Som mange sier så ble jo gutten skuffet fordi ting ikke ble som han var forespeilet, og skylden for det var jo ikke hans, men deres. Og da bør man som voksen kunne si at ja, ja dette gjør vi ikke til en big deal.

 

Og seriøst. Når mannen din ikke kan oppføre seg blant folk, ja, så får du sende ham i bilen neste gang. True guttungen med vold. Skamme seg!