dårlig samvittighet... hormoner...

[nr 2 har nå gutt og jente !!]

Sitter her og tårene triller... Lei mei..

 

Blir så sinna på jentungen som aldri hører etter. - jeg vil ikke være så sint.... stakkars jente... det er ikke hennes feil at jeg er gravid. Håper dette "anfallet" av tårer går over snart. Jeg gleder meg til jeg blir megselv igjen. Bra det ikke er så ofte da, men såååå dårlig samvittighet.....

Hun kom å kosa meg på kinnet, trøsta meg istad,

skjønne lille jenta mi.

 

.. Snufs....

 

Alt går over... heldigvis.

[Corneliuss]

Uff, nå begynner nesten jeg også å grine. Stakkars deg... vi har vel alle vært der noen ganger. Du er jo bare menneske du også. Kanskje det hjelper å forklare litt for jenta di - hvorfor du er sliten og at du ikke mener å bli så sint (men at hun allikevel må høre på hva dere sier). Det gjorde det for meg - sønnen min er mye mindre krevende nå. Det er jo ikke sikkert du har helt samme situasjon som vi hadde men kanskje det hjelper henne til å være litt "rausere med deg" allikevel?

 

Sønnen min hadde en reaksjon på at jeg er så dårlig form. Orker ikke ta del i stellet hans på samme måte som før - ikke lekingen heller. Selv om jeg selvsagt prøver å yte den lille energien jeg har til han. Jeg tror derfor at han ble ekstra vrang en periode (i tillegg til den berømmelige trassalderen da...). En kveld vi hadde en skikkelig "krangel" (sønnen ville ikke ta på seg klærne - jeg ble ikke sint en gang, men fastholdt at han måtte ha på pysj. Han eksploderte i tårer og snørr). Han roet seg ikke før pappaen til slutt fikk lov til å ta på pysjen hans. Da mannen min la han og sa at mamma og pappa var glade i han så nektet han for at jeg var det... (ikke mamma e(l)sker meg!). Fikk jo helt vondt i hjertet. De tenker og reagerer jo på at vi endres og kanskje ikke orker så mye som før. Er ikke godt å være liten og føle seg avvist heller... Det ble mye bedre etter at jeg forklarte han litt mer om hvorfor jeg ikke orket så mye som før (og at det ikke var hans skyld men at mamma var litt syk og sliten fordi det er hardt å bygge baby) og begynte å fortelle han at jeg elsker han (omtrent hele tiden). Etter jeg hadde sagt det et par ganger den kvelden så nikket han og sovnet til slutt med et lite smil om munnen etter å ha gått med på å gi mamma en klem.

 

Håper resten av dagen din blir litt bedre! Og at du er på topp igjen i morgen. Klem