om jobb og slikt.. Trenger noen inspill!

[trollemor86]

Jeg er nå ca 29 uker på veg å har så og si uten problemer jobbet 100% til nå. Har en ganske gkrevende og fysisk jobb, så de siste ukene er det et par arbeidsoppgaver jeg har sagt fra at jeg ikke tar alene.

 

Nå har magen virkelig kommet å jeg kjenner at det beynner å bli mye tyngre. I helgen hadde vi beslk av en del venner og jeg sto kanskje 1.5 time på kjøkkene for å klargjøre mat. Etter det så slo ryggen seg helt vrang, og jeg verket enda to dager etterpå. Begynner også å kjenne at det er slitsomt i ryggen om jeg sitter for lenge i ro i den samme stillingen.

 

På første kontroll pratet jeg litt med legen om jobben min, og han sa jeg måtte ta det opp med dem ang. tilrettelegging, så det har jeg nå tenkt å gjøre før neste kontroll om litt over en uke... Men mistenker at det ikke er så veldig mye de kan tilby meg egentlig.. Håper det går ann å ordne en del papir arbeid hjemmefra for er redd jeg komme til å kjede meg hjemme uten noe å gjøre da!

 

Til daglig så sliter jeg virkelig med å fortelle sjefen at jeg begynner å få problemer på jobbe, føler meg liksom så dum, å virkelig unyttig Å dette er ikke fordi han er en dust, for det er han ikke, han har hele tiden vært kjempe forståelsesfull. Jeg får liksom bare så dårlig samvitighet når jeg ikke mestrer jobben min lengre.. Og føler meg virkelig "dum" om en kan si det, når jeg må ringe etter hjelp for små dagligdagse ting og enkelt rutinearbeid..

 

 

Hva ville dere gjort om dere var i min situasjon?

Hvordan tilrettelegger jobben for dere?

[doble<3<3]

Jeg syns ikke du skal føle deg dum, du bærer på et lite barn og kroppen har mye å gjøre.. Det har antageligvis blitt både tyngre å jobbe og i tillegg så er magen med på å vippe balansepunktet.. Jeg skjønner veldig godt hva det vil si å måtte spørre om hjelp hele tiden.. Selv ble jeg sykemeldt tidlig pga bekkenløsning, men den siste tiden i barnehagen måtte jeg spør om hjelp til alt.. Det var kjedelig å bli sykemeldt, men jeg kjente at jeg ikke klarte mer og at jeg nesten var en belastning for de andre på jobben.. De måtte jo gjøre sitt arbeid pluss alt det jeg ikke klarte, og det ble for meg helt feil.. Tilrettelegging i en del arbeider er vanskelig, hos meg fikk ikke jobben det til rett og slett.. Så da ble jeg sykemeldt 100 %..

 

I din situasjon ville jeg vurdert å trappe ned, hjelper det om du jobber bare litt? Eller kan du jobbe aktiv sykemelding? Det er dessverre ingen som takker deg når du sitter helt utslitt igjen om noen uker.. Snakk med legen din og hør med jobben hva de kan hjelpe deg med.. Man er ikke syk når man er gravid, men det er en selvfølge at noenting ikke er slik man er vandt med..

 

Håper jeg var litt til hjelp vaffal..

 

Hilsen ei som titter inn fra 2. trim

[Mammatiltoskatter* spire 2016]

Kroppen din sier ifra når du er nødt for å ta hensyn til deg selv og det lille livet du bærer på. Du skal tross alt samle krefter til en fødsel og tiden etterpå. Hvis du ikke tar hensyn til signalene kroppen gir deg nå så kan det påvirke livet ditt seinere.

Nå vet ikke jeg hvilken jobb du har, men du må ta det opp med sjefen din og diskutere tilrettelegging. Jeg tenkte akkurat som deg og jeg utsatte og utsatte å gi beskjed om hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste og gjorde vondt verre. Sjefene mine hadde visst lenge at jeg måtte trappe ned, og sjefen din er nok oppegående nok til å vite at det kommer et tidspunkt der tilrettelegging for deg kan bli nødvendig. Snakk med ham om det og ikke sitt alene med tankene dine omkring arbeid.

[trollemor86]

Tusen takk for svar begge to!!

 

Greit å vite at en ikke er den eneste som syter litt med å si fra om ting!

 

Jeg regner med at det vil hjelpe meg mye om jeg går ned til 80 eller 60 prosent nå de siste ukene, da får jeg hentet meg litt igjen de dagene jeg da eventuelt blir hjemme !!