Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #1 Skrevet 5. mai 2010 Bekkenløsning, påfulgt av kronisisk bekkenleddsyndrom, uoppdaget halebensbrudd under fødsel, ekstremt sterke smerter under fødsel, jordmor var minst mulig tilstede og når hun var i rommet satt hun ved dataen, støtten jeg fikk i smertehelvete var: "jammen sånn er det. " Jordmor instruerte ikke i trykkeperioden, jeg hadde ikke pressveer så trykket som en helt, jordmor støttet ikke hodet, revnet fra a til å. Jordmor snurpet det sammen i all hast, er nyoperert nå 10 måneder etter fødsel for å rette det opp sammen med den kollapsede bakre skjedeveggen. Lekker urin og løs avføring, kan ikke holde på luft. Operasjonen, hvor de lovte å ta hensyn til bekkenet mitt har medført ny halebensskade, noe som ga en ekstra natt på sykehuset i smertehelvete. Blitt avfeid på sykehuset, klagde via pasientombudet, ble avfeid igjen, pasientombudet klagde. Ble henvist til psykolog for å få litt støtte, fikk tildelt en nyutdannet psykiatrisk sykepleier som menter jeg var deprimert siden jeg sov dårlig, ikke hadde sexliv og ikke syntes kroppen var i sin beste stand( dette var 2 måneder etter fødsel!) Prøvde å forklare at jeg ikke sov så mye fordi jeg nattammet, ikke hadde sexliv fordi underliveet var alvorlig skadet etter fødsel, og at jeg ikke vart det minste bekymret for at jeg ikke passet de gamle buksene mine enda. Da mente hun at det var et fortrengt overgrep fra barndommen som gjorde at jeg syntes fødselen og opplevelsene med helsevesenet var ille! Så skulle hun ha 300 kr. Jeg kan ikke være fysisk aktiv, jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke løfte eller ta meg av datteren min, jeg kan ikke sitte, jeg kan ikke ha sex. Jeg står opp av sengen om morgenen, legger meg på sofaen, inntar alle måltider liggende, halter ned på do (AU!) av og til, og går og legger meg på kvelden. Litt godt å blåse ut. Klarer ikke la være å synes synd på meg selv lenger.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #2 Skrevet 5. mai 2010 jeez :/ Syns jaggu synd i deg Dumt at du har hatt en så fæl opplevelse!
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #3 Skrevet 5. mai 2010 Uffa! :-( Føler virkelig med deg! Jeg pleier å si at vi er skapt til å føde, men jeg mener at vi er skapt til å takle smertene!
Gjest eelis+kian Skrevet 5. mai 2010 #4 Skrevet 5. mai 2010 Men i alle dager! Min dypeste medfølelse går til deg, du har jammen ikke hatt det enkelt. Håper tiden fremover går bedre, det fortjener du virkelig!
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #5 Skrevet 5. mai 2010 Men herlighet, STAKKARS deg.... =(( Fy fader, du har virkelig gjennomgått. Håper du har et sterkt nettverk rundt deg som støtter opp og hjelper deg! Hvordan i alle dager klarer du å ta vare på ungen? Dumt spørsmål, for hadde jeg hatt det som deg hadde jeg nok ikke klart det så bra!
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #6 Skrevet 5. mai 2010 Oi du har hatt maks uflaks Da kan det bare gå én veg - oppover
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #7 Skrevet 5. mai 2010 Jeg klarer ikke å ta meg av henne. Mannen min måtte overta permisjonen min for å ta seg av henne og meg. Jeg er fullstendig sykemeldt.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #8 Skrevet 5. mai 2010 Hver gang jeg har sagt det til meg selv har det smelt rett tilbake i fjeset på meg. Hver gang jeg har trodd at nå blir det ikke verre så har det blitt nettopp det. Det er ikke utsikt for bedring eller behandling. Jeg, høyt utdannet, med prestisjejobb jeg gjerne vil tilbake til, er ikke en prioritert gruppe for behandling.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #9 Skrevet 5. mai 2010 Å hærregud Du har virkelig fådd ditt!! Håpe ting snart blir bedre og at du får hjelp!
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #10 Skrevet 5. mai 2010 Huff!! Så grusomt! god bedring! Håper alt blir bedre for deg snart, så du kan nyte dagene hjemme med den lille. Blei ikke akkurat roligere av dette kjenner jeg. =\ - nervøs og litt redd førstegangsfødene.
Gjest Skrevet 5. mai 2010 #11 Skrevet 5. mai 2010 Du har min fulle støtte. Klikk i vei neste gang noen sier noe så dumt til deg!
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #12 Skrevet 5. mai 2010 Ja, jeg bet meg jo i den psykologen jeg da... HURRA! Er som jeg har diskutert her inne hundre ganger før - slutt å legge velmenede følelser over på andre. Har man opplevd det du har gjort drar man da ikke frem ett gammelt overgep som første mulighet! Faen! Ellers synes jeg veldig synn på deg! Er det mulig. Jeg hadde selv en jordmor som opptrådde som din under fødselen og det går bare ikke ann! Huff.... Trøsteklem til deg! Stå på videre, du må til slutt få en eller annen form for oppreisning.
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #13 Skrevet 5. mai 2010 Er du ikke rett skrudd sammen eller kakledama?
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #14 Skrevet 5. mai 2010 herregud,stakkars deg!du fikk faen meg alt som kunne gått galt du,i tillegg til ukompetente folk som ikke gidder å ta deg seriøst! stakkars stakkars deg,hva gjør du nå?kan du ikke få hjelp noen plass? noen som faktisk hører på deg?hva med samboer/mann,kan du ta med han og,sånn at han kan backe opp hva du sier om de ikke gidder å høre på deg?
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #15 Skrevet 5. mai 2010 Stakkars deg!!! Jeg forstår deg. Jeg har også halebensbrudd og kronisk bekkenleddsyndrom etter fødsel. Helt grusomt. Men jeg har heldigvis ikke avføringsproblemene dine da. Jeg har mitt annet problem med maten. Etter fødsel ble jeg alvorlig intolerant ovenfor mat. Så nå er det eneste jeg tåler å spise er kjøtt, fisk og havregryn. Har holdt den dietten i et år, og begynner å bli rimelig lei, og tynn. (og drittlei av å drite hver gang jeg får i meg noe jeg ikke tåler ved et uhell.) I tillegg har jeg klart å bli tinn og kobberforgiftet, slik at jeg ikke tåler høy og lavfrekvent stråling. Så ettersom kroppen min ineholder så mye metall, så kjenner leder kroppen min strålingen gjennom seg. Vondt som faen. Rene torturen. Så jeg forstår deg, forstår fortvilelsen av inkompetente psykologer og leger, og velmenende råd fra venner og familie. Småbarnstiden skulle man få nyte, med skryteturer med vogna i nabolaget. Men denne ungen har knapt nok sett frisk luft ennå han er 16 mnd. Du har mine sterkeste ønsker for å bli frisk, for livet er kjipt på dette viset. Dette som skulle være det beste i livet. Lykke til videre, håper det går bedre for deg snart. *KLEM*
Anonym bruker Skrevet 5. mai 2010 #16 Skrevet 5. mai 2010 Og jeg har bare hatt kraftig bekkenløsning...! Huff, tror jeg kan forstå bare NOE av det du går gjennom.Syns virkelig synd på deg! Du har jo hatt max uflaks da! Skjønner ikke at det er mulig.....! Ikke hør på de som sier at alle er skapt til å føde, det tror jeg ikke at vi alle er. Hilsen ei som er delvis ødelagt etter svangerskap
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå