Oppdragelse.

[prekæs]

Uenighet i heimen.

Skal man trygle en 17 åring om å komme seg opp? Bruke store deler av de 90 min man har til rådighet med å vekke opp, for til sist etter 60 min. måtte vike plass både ved kjøkkenbenk, på bad og i sofa, for å holde fresingen fra 17 åringen på ett nogelunde akseptabelt nivå og deretter stå 15 minutter i gangen å mase på at nå kommer du, ellers rekker du ikke skolen og jeg må på jobb (en jobb som heldigvis kan startes etter nogelunde eget valg, men helst tidlig for å bli ferdig)

eller:

Skal man vekke 1 gang og dra på jobb når man pleier og blåse i om 17 åringen må ta buss og kommer forsent? På den måten har man selv en rolig begynnelse på dagen og fresingen overføres til nestemann som står opp å takle. (Nemlig meg)

Jeg liker 2. alternativ best, selv om det går utover meg.

Andre?

[Gjest sug lut]

Morrafresing er satans verk uansett. Jeg stemmer egentlig for (selv om jeg ikke alltid orker å gjennomføre) engangsvekking - dvs en gang pr voksen siden dere står opp i etapper. Men det er så jævlig mange småting som går med i dragsuget også, det er ikke bare at de kommer for sent når de sover til absolutt siste slutt, hvilket er uønskelig, men samtidig utgår frokost (som jeg vil hevde til min dødsdag at unger skal ha, og helst voksne også), laging av matpakke og dermed mat midt på dagen, ditto, for viljen til å bruke EGNE penger på mat er lav, og min vilje til å sende med MINE penger fordi noen er for treige, for late eller for fine til lå ha matpakke er EKSTREMT lav.

 

Og hva når de faktisk ikke har konsekvenstenkt på at det de ikke gjør nå faktisk bestemmer framtida deres? Vi ender med frese-svarteper uansett hvordan man snur på det. Og etter en fresemorgen har jeg bare lyst til å flytte fra hele gjengen, unntatt lillesøt, og melde meg ut av samfunnet. Det er urettferdig å ødelegge min morgen.

 

Vi kan ikke vinne, Prekæs. Det er godt de ikke skal bo hjemme alltid.

[Gjest amandine]

På tide å spille hardball. Du er stor nok til å være oppe sent, ergo stor nok til å høre din egen vekkeklokke. Det er ikke mammas ansvar. Hvis vraket ikke står opp etter første vekking er det ikke lenger mammas problem og vraket selv må ta konsekvensene. Hvis det ender i skulkedag blir det hardere ball og privilegier forsvinner (som kjøring til og fra overalt hvor de reker rundt).

Ta et orienteringsmøte først så ungen skjønner hva som skjer, og stå på. Det gjorde iallefall vi. Det funket iallefall frem til russetiden begynte, nå tror jeg vi har unntakstilstand og håper det snart er over..

Jeg er sjeleglad for at vi snart har noen års tenåringspause å hente oss inn på før det braker løs igjen. Tenker milde tanker om svigers med fire barn og 5 år mellom alle. 20 fuckings år med tenåringshelvete.

[prekæs]

Jeg tror vi forstår hverandre 100 %. Jeg vil jo at hun skal rekke skolen og vil heller ikke at hun skal få nedsatt ordenskarakter pga at hun kommer for sent. Hun sulter heller enn å bruke egne penger på mat, og jeg får dårlig samvittighet om hun ikke spiser. Det er nok av unger med foreldre som ikke orker bry seg, og forstår det egentlig godt når jeg ser resultatet av å bry seg for mye. Hvis far hadde hatt jobb med arbeidstid fra 7 til 15, da måtte hun hatt busskort eller sykkel for å nådd skole i tide, men nå har hun en far som skjemmer bort gulljenta si, noe hun vet å dra fordeler av, samtidig som hun stort sett er en gulljente, muligens fordi hun stort sett har blitt behandlet som en gulljente. (mao. snillhet smitter) Og dessuten bør jeg egentlig ikke klage når jeg ser hva andre sliter med. (Nå er jeg der igjen:))

[Gjest sug lut]

Har du opplevd å få høre akkurat den setningen fra ungen sjøl? Da er den langt mer provoserende - "du burde ikke klage, du skulle se hva andre sliter med".

 

Enig i at snillhet smitter. Og de skal jo bråke seg fri også. Men må de være så forferdelig DUMME mens de gjør det?

[prekæs]

Joda. Jeg prøver å få til orienteringsmøter. De ender som regel i fresing, og lavmælt belæring med " inn med teskjeer tempo" fra 17 åringens side. All denne oppførselen har hun selvfølgelig fra faren;S. Jeg foreslo at hun kun skal vekkes en gang til faren, men han protesterte han og, så mulig han var slik på samme alder. (Må snakke med svigermor, tror jeg)

[prekæs]

Nei, ikke akkurat, men har jo fått med meg at det finnes både dop, alkohol og tenåringsgraviditeter sånn rundt omkring og da blir liksom det å komme seg opp om morgenen ett lite problem. Det rare er at når hun skal på jobb, er det ikke problem i det hele tatt. Frisk og nystelt kl 6.30 om morgenen på lørdager.

[Anne-B.]

Det er det jeg alltid har ment; trass er viljestyrt og varer til sånn ca ut i de 30. Sånn ca.

[Gjest sug lut]

Jeg er fortsatt trassen. Jeg bare nevner det siden du satte grensa rundt 30. Men jeg står i alle fall opp.

[prekæs]

Ikke sant. Fresingen er jeg overbevist om at også er viljestyrt, eller ville hun ikke hatt verken venner eller jobb.

[Gjest amandine]

Det går bra til slutt, altså! Og det er ikke det at jeg er helt beinhard, heller, men det er noe med respekt og ansvar som er greit. Her i huset har vi vært taxi, minibank og kokk for Mymlen i flere år, og jeg synes faltisk det er greit å forlange litt i retur. Som for eksempel, skal du sitte på til skolen må du være klar når troppetransporten er klar. Dvs her hos oss må alle møte til frokost senest 7 og transporten går 7.30. Det er jo ikke grusomt, er det?

[Anne-B.]

Ingen regel uten unntak. Man må trasse på de rette tingene.

[Anne-B.]

Jeg syns det høres rimelig ut. Jeg er litt sånn "Ja da får du bare ha det så godt-mamma." Det går selvfølgelig ikke an når de er små, man må jo ta alder i betraktning og hva det gjelder .

[prekæs]

Nei, det er ikke grusomt. Jeg øver meg på å være 100% konsekvent, men lykkes nok kun i 60-70 % av tilfellene. Det var helst etter lavmælt fresing i gangen i går jeg foreslo at fra i morgen av ordner hun seg selv. I dag ble hun vekket en gang, og det virket bra. ( Muligens fordi jeg og mann sto opp samtidig og han ikke turde mase som han pleier)

[Anne-B.]

Jeg mener at de er absolutt tilregnelige, så man bør kunne be dem om å skjerpe seg. Men er det selvfølgelig lett for meg å sitte her og være eplekjekk, siden jeg ikke har en tenåring selv, men bare vet at jeg ikke utstår arten.

[Gjest sug lut]

De er egentlig de fineste i verden, men så kommer byttingen fram i dem. De er fine å jobbe med, fine å snakke med, fine å ha i huset, fine å reise med - og så er de plutselig veldig inderlig jævlige og man vil bare bli kvitt dem.

 

 

[Gjest amandine]

Skal innrømme at jeg er litt nazi (nok et uttrykk fra Mymlen) når det gjelder frokosten, men jeg hater stress om morgenen dypt og inderlig og insisterer på at vi skal ha tid til iallefall en halvtime ved frokostbordet sammen. Dette også fordi vi ofte ikke ser hverandre så mye i løpet av dagen, alle er jo opptatt på hver sin kant på ettermiddag/kveld. De små er jo hjemme til middag, men vi andre veksler jo på... I dag var ikke Mymlen hjemme (he he hun har jo en annen mamma, også, en ordentlig en he he), og ikke mannen som er borte på jobb. Broremann som går i klasse med mange skilsmissebarn satt og spekulerte og syntes det var tomt rundt bordet. -Mamma, det er jo bare fire her i dag, det er nesten som om dere er skilt..

Det verste(eller beste) er at jeg tror tenåringsvraket synes frokostene er kjempekoselige, når hun bare klarer å komme seg opp trappen...

[Sånn kan det gå]

Når de er kommet så langt at de går på videregående er de store nok for lenge siden til å komme seg opp selv om morgenen. De setter selv på vekkerklokke til den tiden de ønsker å våkne og står opp selv. Kommer de for seint er det deres problem.

[Lektor Doppler med tillegg]

Unger må vekkes, store også. Skjønner godt at du ikke gidder fresing, men min erfaring tilsier at det er svært få elever som håndterer å styre seg selv på morningen, de må enten bo flere sammen, det er disiplinerende, bo sammen med mamma, eller evt ha en furiemamma som truer dem på livet om de roter det til på skolen.

 

De er 17. De er lei, og de forstår ikke konsekvensen av fravær enda. De trenger hjelp. Det er ikke gøy å sitte på jobbintervju og forklare hvorfor man har ørten timer fravær. Tro meg.

[Gjest]

Alternativ 2. Når man er sytten er det dæven døtte meg på tide å lære seg å komme seg opp om morran uten hjelp

[Nyttårs barn]

Jeg har ikke tenåring selv, men drister meg til en komentar.

 

Husk at de trenger masse søvn, mye som skjer på den tiden..

[Gjest amandine]

Mye søvn er greit, men fortrinnsvis før de skal opp! Da må man heller legge seg tidligere!

[gulljenta skal bli storesøster]

Om hun klarer det lørdag for jobb, kan hun klare det ukedager for skole også.

Som 17 åring er hun stor nok til og ta konsekvenser for egne valg, og å skjønne sammenhengen mellom det hun gjør nå og mulighetene for hva hun kan oppnå senere i livet. Arbeidsgivere ser på fravær, og er karakterene for lave setter det begrensninger for hva hun kan studere videre.

 

Vil tro at selvbestemt fresing gir seg om ingen bryr seg om den....

[prekæs]

De må det ja? Slik jeg har oppfattet det tidligere, har du noe erfaring med tenåringsbarn (mao andres tenåringsbarn) Jeg har sett tilfeller hvor alt ansvar ligger på tenåringen selv i forhold til å komme seg på skole, ordne seg mat osv. Med foreldre som ikke har peiling på om ungene er på skolen eller ikke. Min erfaring er at disse ungene er de som først dropper ut. Er jeg inne på noe? Forøvrig. Hun har lite fravær, både på timer og dager, og følger opp skolen og har klare planer videre, så bør vel egentlig være fornøyd.

[Lektor Doppler med tillegg]

Foreldres involvering er alfa og omega. Vi lar foreldrene få tilgang til å se elevenes fravær i fronter (pedagogisk læringsplattform som it's learning), sånn at om de vil kan de sjekke daglig.

 

Jeg har hvert år elever som bor på hybel. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ringt og vekket en av elevene i år. Jeg som lærer har ikke noe ansvar for å gjøre det, men på den andre siden, det koster meg ikke all verden. Men jeg blir jo litt lei av elever som ikke orker å prøve selv. Men av de 7 jeg har på hybel i år, er det bare en som har store problemer. Resten virker til å være ansvaret sitt bevisst.

 

Men det er mulig at pappa gjør gullungen en bjørnetjeneste..