jeg vet snart ikke min arme råd....

[stratosen_er mamma_]

Jeg som alltid har vært så sterk og positiv, nå føler jeg at kreftene mine begynner å ta slutt...Fikk vårt etterlengte første barn i aug -08 og han har vært så mye syk...feber, feber, feber og snørr og hoste..har riktignok begynt i bhg nå i høst men var mye syk som baby og...er dette vanlig da folkens?? når han var baby (rundt 6mnd) hadde han en uke med feber 3mnd på rad....nå var vi innlagt på barneavd i nesten en uke rett før påske og siden det har han hatt to ganske lange perioder med feber igjen...skal på ØNH i morgen om han er i form til d da...har 39.4 nå i kveld. stakkars gullet mitt..

så har jeg mamma jeg bekymrer meg over...som går med mye magesmerter og ikke vil til lege, men nå skal hun da endelig gå så jeg håper de finner en ordning på det...virker som jeg er den klippen som alle støtter seg til og "klager" til så nå trenger jeg litt oppmuntring folkens. vet dette sikkert høres ut som et sutreinnlegg men...jeg trenger virkelig litt vitamininnsprøytning nå altså...

[Villa Perlesukker]

Vet du hva, det er faktisk helt greit å sutre litt innimellom. Noen ganger tror vi selv at vi er supermennesker. Vi skal klare alt uten å være lei oss.

 

Jeg skjønner godt at det tar på å være i den situasjonen du er i.

 

Å vite at mammaen din kanskje ikke er frisk kan få den sterkeste av oss til å føle oss liten og man får lett følelsen av makteløshet ( om det heter det på norsk. har bodd i utlandet 1/3 av livet så har gyldig grunn til dårlig norsk ) thihi

 

Vet du jeg sender over litt italiensk is i din favorittsmak og oppfordrer deg til å ta en varm dusj og spise isen

 

Klem til deg

[stratosen_er mamma_]

Tusen takk;) d varma!!