Hvorfor må alle være så seriøse??

[Anonym bruker]

Fikk en sønn for 8 uker siden, og det går kjempe bra.

Men fikk så dårlig samvittighet da jeg skjønte at å gjøre rutine på ting er ganske så umulig.

Det var da jeg fant ut at jeg måtte svelge noen kameler, og ta ting litt mer som det kommer!

Venninnen min har to barn, ei på 5 og en gutt på 1 år. Har tenkt før jeg fikk barn at de har en "rotete" hverdag. Men jeg har aldri møtt mer harmonisk familie. Null stress! De tar ikke ting så seriøst ang. strenge rutiner rundt leggetider, og måltider.

Så klart er ikke barna oppe lenge, legger seg rundt åtte, men da de var babyer sov de når de var trøtte (uansett klokkeslett) og ble ikke vekt hvis de sov for lenge. Slik jeg har fått beskjed om å gjøre av helsesøster.

Barna sov tidlig hele natten gjennom, og de har ikke gått gjennom noen nattavvenning.

Slik vil jeg også ha det. Null stress

[Gjest]

Ting virker ofte annerledes når man står oppi det enn når man tenker på det bare. For noen er strenge rutiner det som fungerer best, andre mestrer den stressløse hverdagen fint :-)

[Anonym bruker]

Enig!

Slapp av litt, det meste går helt fint.

[The Bad Gal]

Barn er like forskjellige som voksne, noe som funker på ens eget barn, trenger overhode ikke funke på naboens barn. Syns selv det er best å ta ting litt på gefülen den første tida, så finner man stort sett sin egen rytme som fungerer i familien man lever i.

 

Jeg stresser ihvertfall ikke med å gjøre det samme som de rundt meg gjør, vi er ikke mor til samme barn!