Får "vondt" når jeg ser henne

[Anonym bruker]

Med en gang jeg så henne så falt jeg for henne. Var noe ved henne som satte seg i hjertet mitt, kan ikke beskrive..

Hver gang jeg ser henne får jeg vondt i magen samtidig som jeg føler at jeg gløder inni meg. Millioner av sommerfugler flakser omkring i kroppen min og jeg blir intens nervøs..

Jeg vet jeg ikke har noe rett på det, men jeg kommer til å HATE den dagen jeg ser henne hand i hand med ei anna jente... i mine tanker er hun blitt MIN...men i virkeligheten vil hun aldri bli min..

Har begynt å sørge på forskudd til den dagen hun finner seg ei kjæreste...selv om jeg unner henne den følelsen jeg sitter med inni meg for hver gang jeg har sett henne, snakket med henne, hørt henne le...

[tre ønsker fler]

Hvorfor kan hun aldri bli din??

[Anonym bruker]

Fordi jeg er ei gift småbarnsmamma.

Tviler sterkt på at jeg finnes i hennes tanker som noe annet enn ei venninne.

[Anonym bruker]

kjære deg; dette kan du da gjøre noe med! Helt sikkert vanskelig og føles også sikkert umulig, men det er vel du som styrer valgene dine om dette virkelig ikke går over! Om du har noen mulighet, det er jo en helt annen sak.

 

Siden du skriver dette på sidene her, så regner jeg også med at du både ønsker og vil ha tilbakemeldinger

 

Er du forresten gift med en mann eller en dame? Tenker at det har litt med saken å gjøre; følelsene dine kan i tilfelle du er sammen med en mann, handle om at du begynner å erkjenne at du heller mot / også mot kvinner... dette vet du nok best selv

 

Lykke til, og ikke fortsett i det uendelig med å være ulykkelig.

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann.

 

Har siden jeg var lita følt at det var "noe" ved meg som jeg ikke klarte å sette fingeren på. Det at jeg skulle være bifil/lesbisk var aldri i mine tanker. Fant ut for en del år siden at jeg "i det minste" var bifil, men følte at puslespillet ikke helt falt sammen etter den åpenbaringen, at det var noe som fortsatt satt litt skeivt..

Da jeg møtte "henne" (med stor H) så slo det i meg som lyn på klar himmel at jeg var bifil, etter at det "gikk opp" for meg så føles det som biter er falt på plass..

Det er skummelf føler jeg, hun er i mine tanker mer enn ofte nok og jeg kjenner meg glad og strålende samtidig som jeg har en vond klump i magen fordi hun vil aldri bli min..bla fordi jeg ikke har sjans på henne i det hele tatt..

 

Jeg må bare jobbe med å få henne ut av hodet.

 

Jeg elsker min mann og vi har det forsåvidt bra sammen, selv om ting ikke er som før (men ikke pga henne, men pga andre ting).

Vårt barn har det bra og er lykkelig med å ha mamma og pappa sammen.. og så lenge junior er lykkelig, så gjør det ingenting om jeg har litt vondt i hjertet til jeg har klart å glemme henne..

 

HI

[Anonym bruker]

høres ut som at du vet at dette vil gå over og at det beste totalt sett er å være der du er. Høres også ut som du faktisk elsker mannen din og at du kan komme over følelsene for Henne. Jeg synes det er stort av deg om du kan sette barnet ditt først og å gi ekteskapet og mannen din den sjanse og respekt det fortjener. Du vet best selv hva du føler. Etter noen år med en partner, så er det ikke rart at forholdet går over i noe annet, men prøv å rett fokus på deg og mannen din! Gjøre og tenke annerledes og nytt, overraske eller rett og slett prate sammen om at man må "ta seg selv i nakken" og fokusere og være kjærester. Jeg vet ikke hvordan du egentlig har det i det hele tatt, men jeg vet at etter noen år kan man falle i fellen på å ta hverandre for gitt, stoppe med å gi hverandre det spesielle og finne løsninger utenfor forholdet. SYND!!

 

lykke lykke til