Hvor skal veien gå nå? :(

[Anonym bruker]

Avgjørelsen er tatt. Vi skal gå i fra hverandre og jeg skal flytte langt avgårde med barnet vårt. Flyttet hit pga av han og vil nå dra hjem i gjen. Sitter med en helt grusom følelse i magen og det er vondt. Alt det praktiske (leilighet, mekling osv) skal jeg klare helt fint, men så kommer hverdagen. Hverdagen som alenemor. Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt kommer til å klare å gi barnet mitt det h*n trenger. Som dere sikkert skjønner er alt dette hans avgjørelse. Så hvor skal veien gå nå? Hvordan skal alt gå fremover?

[Anonym bruker]

du er mere enn bare samboeren din!du må definere deg selv uten han nå,og du er mer en strek nok til å bli alene.ja,det kommer til å bli utrolig tøft og tungt,men du har barnet ditt,du vil h*ns beste og det er en bra begynnelse. du flytter hjem til dine,og de vil ta vare på deg,du har jo familien din og vennene dine!

 

det vil ta tid å bli vant til å bo alene,også for barnet,men ta tiden til hjelp.vær mye sammen med barnet ditt, bygg et nytt godt liv til dere begge,du klarer det.

 

ønsker deg masse lykke til og husk at du er sterk også uten samboeren din, du kan bestandig stole på deg selv,det er opp til deg å gå videre!

 

klem

[serin@]

Det kommer til å gå BRA!!!

Helt sikkert

 

Tiden som kommer vil være tøff, men etterhvert vil hverdagen som alenemor kjennes mye lettere. Selvfølgelig klarer du å gi barnet ditt det det trenger.

 

Se på det positive, du kan flytte hjem igjen, til familie og venner (?), få en ny start for deg og barnet ditt!

 

På aleneforeldre forumet finne du mye nyttig info angående stønader ol.

 

Lykke til

 

Hilsen en som har vært alene i 5,5 år

[Anonym bruker]

Du får ta et skritt av gangen så skal du se det ordner seg etterhvert.

 

Siden det er han som har tatt avgjørelsen slipper du ihvertfall å ha dårlig samvittighet for avstanden som blir mellom far og barn. Du får se det positive i å komme "hjem" til familie og barndomsvenner, søk støtte og hjelp der du kan få den.

 

Vi er ofte sterkere enn vi tror, og inne i oss bor en tigermamma som vil gjøre absolutt alt for at barna våre skal ha det bra.

 

Plutselig en dag går du i skogen med sola varmende i ansiktet, hører fuglene kvitre og kjenner deg glad. Livsgleden ligger der den skjønner du, og plutselig kjenner du den igjen.

 

Masse lykke til!

[Jippiajajee]

Når en dør lukkes åpnes en annen!!

Se på det som om nye muligheter gjør seg gjeldende.... Du kan begynne å ta fullstendige egne valg her i livet:)

Det vil være litt tungt i en overgangsfase! Men jeg lover deg.. når ikke kjærigheten er til stede hos begge parter er det ingen som har godt av å være i forholdet.. ikke du heller! Lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk for utrolige trøstende svar. Setter kjempepris på det. Er bare så vanskelig nå å ta alt innover seg. Trodde virkelig han var mannen ii mitt liv. Gav meg ikke noe forvrsel heller. Har kikket litt på aleneforumet men som sagt sliter med å forstå og ta det innover meg akkurat nå. Hovedsaken er barnet. Alt for h*n til enhver tid.

 

HI