Overtid

[Ccathrine]

Ja nå er jeg 6 dager på overtid og trivest egentli med det. Så klart skulle vi helst ha hatt han ute nå med tanke på sambos nyrer, de ekstra strekkmerkene som kommer for hver dag, og ikke minst med tanke på at han blir jo større og dermed en større klump å presse ut.

Men samtidig så er det så greit å ha han der inne, koser med han og tenker som så hver kveld "ja kanskje er det siste kvelden jeg legger meg med denne kulen".

Men så skal jeg ikke legge skjul på at humøret svinger my mere når man har kommet på overtid, kroppen begynner å bli stor, tung og verker. Å for å ikke snakke om hvor mye jeg har begynt å svette den siste uken.

Men alt dette er "greit" for min del. Det som gjør meg forbannet, sint, frustrert og hormonell er: Hvordan går det med deg da? Klar for å få baby nå da? Er du ikke lei? Langt på overtid nå da? Kjenner du virkelig ingen ting? Har du begynt å bli dårlig? osv. Å sånn har folk holdt på siden uke 39. Skjønner at folk mener bare godt og er nyskjærrige. Men man blir faktisk lei. Det er slitsomt at alle skal gnikke det inn hver dag at nå er jeg ved slutten å kan føde når som helst. Jeg liker ikke tanken på fødsel og vil derfor bare prøve å ta det som det kommer når den kommer, å ikke gå irundt å tenke på den 24/7. Jeg er så takknemelig for at min familie ikke gir en lyd ifra seg så lenge de ikke har en beskjed til meg.

[FruSkurk&BandittBarna]

Amen. Hadde det egentlig veldig likt som du beskriver da jeg gikk på slutten.