Går dette mot en avslutning?

[Anonym bruker]

Vi er i en forferdelig tung periode i forholdet.

Vi krangler hele tia og klarer ikke kommunisere normalt. Jeg legger ikke skylda kun på mannen min, men tar heller ikke hele ansvaret selv.

 

Han er ekspert på å kritisere alt jeg gjør/ikke gjør og hvordan jeg gjør ting. Det har gått så lang tid at jeg eksploderer over den minste ting han kommenterer.

 

I dag sa han til meg i en opphetet diskusjon - "du graver bare graven dypere" Når jeg spurte hvem sin grav, svarte han vår.

 

Så jeg gikk en lang tur, og da je gkom hjem sa jeg til han at om han virkelig mente alt han hadde sagt til meg siste tiden, noe jeg antar siden han aldri ber om unnskyldning for det, så kan vi bare gi opp.

 

Vi skal på ferie om halvannen uke - tur som er planlagt i lang tid.

Nå har han lagt seg på barnerommet og nekter å snakke med meg. Jeg angrer vel litt på det jeg sa, men er litt sant i det også.

 

Hva i all verden skal vi gjøre, har gått oss fullstendig fast i dette. Og jeg tror aldri i verden jeg får han med på noe familievernkontor...

 

Er så lei meg....

 

 

[Anonym bruker]

Selv om han virkelig mener det han har sagt til deg, går det an å porsjonere ut kritikken mer. I stedet for å kritisere deg hver gang du gjør noe, kan han begrense seg og i stedet si noe hyggelig eller positivt store deler av dagen/uka.

 

Hvis jeg er misfornøyd med noe min mann gjør, kommenterer jeg det ikke dersom han nettopp har fått kritikk for noe annet.

 

Mannen din fortjener jo også skjenn fordi han aldri sier noe hyggelig til deg, og alltid vet best.