Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. april 2010 #1 Skrevet 29. april 2010 Lurte på legge dette ut anonymt, men kom fremt til at dette ikke er noen hemmelighet uansett. Jeg har nevnt flere ganger tidligere at jeg ikke har noen kontakt med min far lenger, og at min mor sin samboer (en fantastisk snill og god mann) er den som "heter" morfar for barna mine og som de er vokst opp med at er morfaren sin. Det er over 11 år siden sist jeg hadde aktiv kontakt med min far, men jeg så ham så vidt det var i en begravelse for ca 3 år siden. Da kom han bort til min (halv)bror og meg og sa hei, kommenterte magen min (høygravid med nr 3), og jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, så han gikk videre og ignorerte meg og broren min resten av dagen. Ikke et spørsmål om hvordan jeg hadde det, hva barna mine heter osv, så da ble jeg bare enda mer bestemt på at den mannen ønsker jeg ikke å involvere i mine barns liv. De skal få slippe skuffelser fra ham. Nå skal min (halv)søster konfirmere seg, og da møtes vi likevel igjen. Jeg gleder meg til å møte resten av familien, men gruer meg til å møte pappa igjen. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det med barna mine. Eldstemann på 7 år vet nå at min mor sin samboer ikke er min far og at han har en annen biologisk morfar, men jeg har ikke nevnt noe at han om få dager skal møte denne morfaren sin ansikt til ansikt. Jeg aner ikke om min far vil snakke til dem og hva han i så fall vil si, så tenker egentlig at det er best å forklare i hvertfall 7 åringen og 5 åringen hvem han er? På de annen side er 7 åringen min av den utadvente typen som kan finne på å gå rett bort til ham og si "Hei, er det du som er den egentlige morfaren min?" og dermed skape en ganske pinlig situasjon. Ønsker virkelig å unngå å ødelegge dagen for søsteren min, så er kjempeusikker på hva som er lurt å gjøre her. Bør jeg si noe? Hvor mye? Jeg er jo også så stolt over barna mine og gleder meg til å "vise dem frem" for farsiden av familien som jo aldri har sett dem, faktisk også til min far i et noe sikkert til dels såret og tildels ondskapsfullt håp om at han skal se hva han har gått glipp av. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg føler rundt dette, pleier ikke å tenke på det, men nå må jeg jo det. Bare for å klargjøre det, så er det ikke noe fælt som ligger til grunn for manglende kontakt. Ikke noe mishandling fysisk, overgrep eller noe sånt, pappa egentlig er ganske snill sånn sett, det er andre ting som gjorde at jeg ikke orket mer. Jeg har de siste årene hatt litt kontakt med nå eks-konen hans, og dermed også halvsøsken. Nå vil jeg bare løse dette på best mulig måte for alle nå til helgen, og jeg har sett meg litt blind på hva som vil bli best rett og slett. Derfor spør jeg om synspunkter og råd fra dere.
a-mamma Skrevet 29. april 2010 #2 Skrevet 29. april 2010 Skjønner at du synes dette er litt vanskelig... Jeg er ganske sikker på at jeg ville fortalt barna på 7 og 5 år at pappan til mamma kommer i selskapet. Ofte trenger man jo ikke å si så mye (vanskeligere for oss enn barna). Hvis de spør må man jo bare svare så godt man kan (uten å si ALT for mye). Lykke til!
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. april 2010 Forfatter #3 Skrevet 29. april 2010 Takk for lykkeønskninger, det trengs :-) Heller mot å snakke med barna jeg også, i hvertfall 7 åringen er jo stor nok til å forstå litt nå. Sikkert 5 åringen også.
Verbena Skrevet 29. april 2010 #4 Skrevet 29. april 2010 Jeg hadde valgt å si det til barna. Er bedre at de vet å er litt forberedt enn at det kan komme kastende på de der og da. Ta deg en prat med de å forklar at din og tante sin pappa skal være der i konfirmasjonen og at du ikke har snakket med han på mange år og derfor ikke vet hvordan han tenker og om han vil hilse på de. Har selv opplevd at barn kan være en veldig god isbryter. Mine barns far og hans far hadde nesten ikke kontakt i flere år, men nå når barnebarna er blitt større er plutselig farfar på banen og de snakker vistnok sammen ganske ofte. Jeg bor ikke sammen med faren lenger så jeg vet ikke helt, men ut fra det han sier er forholdet mellom han og far blitt mye bedre. Lykke til!
erteposen + 4 Skrevet 29. april 2010 #5 Skrevet 29. april 2010 Jeg har jo to store i samme alder, og jeg hadde fortalt at mormor sin første mann skal komme:)
Terningkast6-7 times lucky??? Skrevet 29. april 2010 #6 Skrevet 29. april 2010 Jeg har litt samme situasjonen som du har, gidder ikke uttdype veldig men veldig likt, og jeg ville i allefall passet på en ting.. Og det er at du kan forklare ungene, de to eldste i allefall, at pappen til deg og tante skal være der, enkelt og greit... Men jeg ville faktisk voktet meg litt for å kalle ham "morfar" i og med at din stefar allerede er morfar. Du vet jo ikke om det kommer til å bli noe videre kontakt, og derfor bør kanskje din biologiske far bli omtalt som "bestefar" eller noe slikt. Så lenge barna dine vet om din far så ordner de seg nok veldig greit på egenhånd, unger er så åpne og enkle.. Er gjerne vi voksne som skal vanskeligjøre alt mulig. Hos oss er det meste litt "kaotisk", morfar er en mann mine 3 eldste husker, han var min stefar inntil 9 år siden... De minste vet ikke hvem han er...Så vi har ingen nå som heter morfar. Bestefar er mammas pappa som "vi" ikke kjenner veldig, men alle ungene har hilst på ham og vet hvem han er....
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. april 2010 Forfatter #7 Skrevet 29. april 2010 Tusen takk for synspunkter alle sammen :-) Da tror jeg nok at jeg får ta meg en samtale med de to eldste i hvertfall og forklare litt, minstegutten på 2,5 år er nok for liten til å forstå noe uansett. Lurt å unngå bruk av ordet morfar, det skal jeg huske på.
*Lissi* Skrevet 29. april 2010 #8 Skrevet 29. april 2010 Jeg hadde ikke sagt noe. Iallfall om saken er slik at du ikke kommer til å ha kontakt med han. Er litt i samme situasjon selv (moren min). Hun har sett gutten min i en komfirmasjon for noen år siden, men overså han helt. Utrolig glad for at han ikke viste hvem hun var. Kommer ikke til å fortelle barna mine om henne, før de eventuelt spørr selv. Men, jeg vet 100% at jeg ikke kommer til å ha henne i livet mitt.
erteposen + 4 Skrevet 29. april 2010 #9 Skrevet 29. april 2010 Det var mitt poeng, at ordet morfar ikke burde brukes. Det har de jo alt, og tittelen skaper lett store forventninger. Samtidig er det jo lite sannsynlig at noen i selskapet kommer til å utdype, spørre eller fortelle om familierelasjonene siden forholdene er litt anstrengt. Mine gutter plukker opp ting raskt og det er vanskelig å holde noe skjult, så der er først og fremst årsaken til at jeg ville fortalt det. Lykke til!
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. april 2010 Forfatter #10 Skrevet 29. april 2010 Takk, føler jeg trenger å høre lykke til :-) Denne dagen er for min søster, så vil lage minst mulig problemer på noen måte. Er likevel spent på hvordan det blir. I begravelsen var jeg jo lei meg og alene, mens nå har jeg familien min med og er i godt humør, kanskje ting stiller seg anderledes da? Skal i hvertfall fortelle guttene om at jeg har en pappa som kommer i tante sin konfirmasjon, som de ikke har sett før, og svare på spørsmål de eventuelt måtte ha, og så håpe de ikke tenker så mye mer på det. Blir visst mange andre barn der på deres alder, så da får de sikkert nok å gjøre på uansett. Så får jeg heller fokusere på hvor kjekt det skal bli å se igjen tanter, onkler, søskenbarn osv og vise ungene våres til dem :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå