Noen som har barn med Asperger syndrom?

[Anonym bruker]

Lurer på om noen kan fortelle litt om hverdagen, barnehagen/skolen osv. Hvordan/når fikk dere diagnosen? Hva er de største utfordringene i hverdagen for barna? Får dere noen hjelp, avlastning, støtte?

[Anonym bruker]

Har ei lita jente på 5 år som skal til utredning for Aspergers nå. Sitter med samme spørsmål som deg.

Vi har ikke fått noen diagnose ennå, men har vært i møter med PPT og de ser klare trekk på Aspergers.

Hvor gammel er barnet ditt?

I barnehagen kommer de nå til å lage et opplegg der de jobber me språket og språkutviklingen frem mot utredningen.

Samtidig skal hun observeres daglig.

Har googlet en del om sykdommen men sitter egentlig tilbake med like mange spørsmål.

Utfordringene blir vel det sosiale/språket og samhandlinger med andre barn. Jenta mi sliter allerede på det området. Ungene trekker seg unna og hun tar ikke kontakt pga manglende forståelse.

De blir nok mye utstøtt

 

PPT skal sette opp et opplegg og de hjelper nok med veiledning når d gjelder hjelp, støtte og avlastning. Ta kontakt, de sitter med mye info.

 

 

[Anonym bruker]

Det er tantebarnet mitt på 3 år som sannsynligvis har denne diagnosen. Siden hun bare er 3 år er det visst vanskelig/tidlig å sette diagnosen, men det er det de foreløpig tror. Alle som kjenner henne har følt at det har vært "noe" med henne siden hun var cirka 1 år gammel, men uten å vite helt hva. Hun har vært veldig treg med å snakke, men begynner endelig å prate litt nå, dog på en spesiell måte. I tillegg har hun lenge lekt på en spesiell måte, hun vil helst stable og sortere ting eller lage rekker av ting. Hun har også vært lite interessert i kontakt med voksne, vil ikke sitte på fanget, lese bok, ha øyekontakt, kose osv. Dette har blitt litt bedre den siste tiden. Når det gjelder andre barn er hun ganske kontaktsøkende, blid. Vil gjerne være sammen med andre barn, men siden hun ikke kan uttrykke seg noe særlig og leker på en veldig særegen måte blir det stadig vanskeligere for henne å fungere i lekesituasjoner med andre. Hun er veldig intens og sterk og dette fører lett til konflikter og frustrasjoner når hun skal være sammen med andre barn. Jeg lurer nå veldig på hva som skal skje videre hvis det er asperger og hva som kan gjøres for å hjelpe henne. Hvordan skal vi rundt forholde oss, hva er det viktig at vi er klar over, er det noe vi skal gjøre eller ikke gjøre?

[Anonym bruker]

Utfra din beskrivelse tror jeg heller det er autisme, evt høytfungerende. For å få diagnosen asperger skal språkutviklingen være normal.

 

Jeg har en sønn på 6 år med diagnosen autisme, høytfungerende. Han fikk diagnosen da han var fem år gammel og vi foreldre reagerte på hvordan han var. I bhg og på skole har de aldri merket at han avviker fra de andre barna.

 

Hjemme derimot har vi i perioder mange konflikter og det er vanskelig å forklare saker for han. Hvertfall sånt som går på andres følelser og tanker. Frem til han var fem år radet han biler nesten hele tiden i leken sin. Nå har han utviklet leken veldig mye det siste året, sikkert mye takket være lillesøster. Han er veldig bestemmende hjemme, vil bestemme alt over alle. Er ekstremt intens og nervøs, så noen må være med han hele tiden.

 

Den aller største utfordringen i hverdagen er det at han ikke helt forstår hva man får og ikke får gjøre, samt at han er så avhengig av rutiner. Om vi forsover oss en dag så må vi likevel gjennomføre alle morgenrutinene, ellers blir det katastrofe. Det samme gjelder på kvelden. Skjer det noe uforutsett og barna kommer senere i seng så må vi likevel gjennomføre alle kveldsrutiner. Det samme med å gå til skolen, alltid må vi levere minste først.

 

Det vi gjør en gang blir til noe han skal gjøre hver gang. Derfor må vi alltid tenke oss om ti ganger før vi gjøre noe. Ligger vi feks ved siden av han en kveld, så forventer han at det skjer hver kveld. Kjøper vi pølse i byen en gang, så skal han alltid kjøpe pølse i byen. Og om noe avviker fra rutinene så er for han som om han aldri skal få gjøre det igjen. Altså, om vi feks ikke kan ta sparkesykkelen til skolen så blir han kjempefortvilet og roper "jeg får aldri sparke sparkesykkel mer. Aldri, aldri!" i en liten evighet.

 

En annen litt vanskelig ting er han blir lett overstimulert. Vi kan feks ikke dra til butikken med han etter skolen, det blir for mye. Han klarer seg egentlig dårlig i butikker generelt. Det er et sted der det ofte blir konflikter. Vi må på en måte velge en ting hver dag. Ikke både besøk og butikk samme dag. (iblant må det bli sånn, men det blir da ofte kaos).

 

Etter å ha skrevet det her syns jeg det er ganske merkelig at han er som alle andre barn på skolen og i bhg, men der tar han seg så utrolig sammen! Han leker fint med andre barn der og tar ut maks energi på å klare den delen av hverdagen. Så etter skolen er han veldig sliten.

[Anonym bruker]

Jeg synes det var helt utrolig å lese svaret ditt! Du beskriver min jente på en prikk, med et unntak, og det er at hun (naturlig nok) liner opp barbiedukker på rekke og ikke biler... Med unntak av dette er alt likt! Min jente er 6 år og har diagnosen asperger syndrom. Vi har som du beskriver mange konflikter, som ofte dreier seg om at hun vil bestemme alt over alle, og at hun ikke skjønner når vi forklarer henne ting. Hun er også veldig rutinebundet og alt må gjøres på samme måte alltid. Vi har samme problem som dere at dersom man gjør en ting en gang, tror hun at vi alltid skal gjøre det sånn... (Bruker derfor mye tid på å snakke om hver gang det skjer et eller annet unntak at dette er bare idag, aldri senere osv...). Likedan tror hun som din sønn at dersom hun ikke kan sykle en dag, så skal hun aldri mer sykle, og det er fullstendig katastrofe... Vi må også være svært forsiktige så vi ikke overbelaster henne. Etter skolen er hun utkjørt og tåler egentlig ingenting mer... Det er som du sier, maks en ting, ikke både besøk og butikk - det resulterer i gråt og raserianfall...

 

I barnehagen mente de at hun var helt normal, men dersom de fikk eksplisitte spørsmål, så tilsa svarene at hun var avvikende. (F.eks. om hun hadde mye, middels eller lite øyekontakt, om hun var lett, vanskelig eller umulig å trøste osv.). På skolen sier de at hun stort sett er som alle de andre, men lettere låser seg, og trenger litt ekstra hjelp og støtte... Min datter tar seg også så utrolig godt sammen på skolen... Skulle egentlig ønske at hun kunne kollapset litt oftere der, så hadde de kanskje tilrettelagt bedre...

 

Kjenner at jeg gjerne skulle hatt kontakt med deg (du som har en sønn med autisme, høytfungerende, jeg tror vi kanskje kunne hatt nytte av å dele noen erfaringer, i og med at barna våre åpenbart er så like? Hvis du vil ha kontakt, så er mailadressen min: [email protected]

[May-juli07+mai09]

Jeg har en bror som har dette syndromet. jeg kan "fortelle" litt om han sett ifra en søsters synsvinkel, men jeg kan be mamma skrive inn et innlegg neste gang hun er på besøk.

 

Broren min er 25 år.

 

Broren min begynte ikke å prate før han var 4år, han er enten veldig oppe eller nede. Han ser seg selv, seg selv og seg selv, det er veldig vanskelig for han å se ting fra andres syn og har veldig lite empati. Han er veldig interessert i visse ting og de er han 100% inne i og veldig vanskelig å løsrive seg fra. Når han har oppturene sine prater han som en foss og 90% av tiden prater han om interessene sine (karate, data, rollespill, laiv osv opp igjennom åra). Når han har nedturer sover han masse.

 

Vi har aldri behandlet han annderledes og det tror jeg er veldig viktig!!!!

Vi har alltid krevd det beste av han, han har ikke hatt noe "hvilepute" og det har gjort slik at han har kommet veldig langt iforhold til andre med samme syndrom. Broren min har nå vært i et 9år lang forhold (noe som ikke er normalt siden dem ofte mangler empati og medfølelse) han har gått 5 år på høyskole innen elektro ingeniør, han er kjempe flink med penger og nevøene hans forguder onkelen sin!!!

 

Verdens beste bror <3

 

[ღ ♂ + ♀ ღ +2!]

Så flott skrevet om broren din

 

Vi har ei datter på snart to år som er til utredning, mest sannsynlig et eller annet innen autismespekteret, men venter også på svar på kromosomprøver i disse dager.

 

Hun har ikke språk, litt sein motorisk, dårlig blikkontakt og samspill generelt. Peker ikke eller gjør seg forstått på andre måter. Vi bruker tegn til tale, men hun bruker det ikke selv enda, må håndlede henne. Hun forstår en del da, og blir frustrert av at vi ikke forstår hva hun mener og vil. Har masse lyder og babler en del, så håper språket kommer med tiden.

 

Sliter i tillegg med masse feberkramper, og har noen anfall innimellom som kan minne om epilepsi, men eeg har ikke vist noe unormalt.

 

Er det din storebror eller lillebror? Kan jeg spørre om det? Hvordan har du opplevd å hatt en "spesiell" bror? Vi har en gutt som er to år eldre enn prinsessa vår, og tenker en del på hvordan det vil bli for han fremover. Sliter generelt med å tenke positivt for tiden, selv om vi har skjønt at det er "noe" ganske lenge. Snart 1,5 år nå faktisk. Han vet ikke at det er noe anderledes med lillesøstera si, og vi har ikke tenkt å si noe om det enda hvertfall. Tar det når det kommer.

 

Håper mamman din vil dele litt tanker med oss også

 

 

 

[May-juli07+mai09]

 

 

Det er min lillebror, han er 3 år yngre enn meg. Jeg har egentlig ikke følt noe spesielt ang det i oppveksten, første gangen jeg følte noe var for 1år siden da jeg fikk en lungesyk sønn som de mente ikke kom til å overleve mer enn noen mnd. Han sendte lite mld og ringte sjeldent, og dette er jo helt typisk asperger å ikke klare å vise medfølelse!

 

Jeg har også en syk sønn på 1år samt en sønn på 3år (han er 21mnd eldre), så vi to er i en veldig lik situasjon. Vi har heller ikke sagt noe til Mads ang Sindre, det er ikke noe en 3åring trenger å bekymre seg med!! Så jeg skjønner at tiden har vært tøff for dere!!!

 

Hvis du vil kan du legge meg til på msn: [email protected] eller på facebook: May Iselin

 

 

[Gjest vinterbrud]

Har barna deres non verbale lærevansker? Jenta mi har det,hun har ikke asberger.Men non verbale lærevansker har et vanskebilde som kan ligne på asberger.Jenta mi er 6.5.

[May-juli07+mai09]

Broren min hadde lærevansker i barneårene, men ikke nå. Han er kjempe smart. Hadde 130 i iq da han var 16år (han ble testet på ppt), han har ingeniørutdannelse og ligger langt over meg!!!

[May-juli07+mai09]

Hei, jeg er mammaen til "Verdens beste mamma" (det er hun;) som skriver om broren sin her. Min sønn som altså er 25 år nå hadde ikke språk før han var 4,5 år gammel. Men da snakket han til gjengjeld helt rent Oslo vestkant-dialekt. Han var svært glad i å tegne "maskintegninger" med løsninger som skulle redde kloden allerede i barnehagen, kunne "alt" om kloder og planeter og kom på radio i 1.klasse. Den gang visste vi ikke om Asberger. Han tok kontakt med helsesøster i 8.klasse fordi han var så sliten av "høyt oppe og langt nede". Det ble etterhvert konstantert Asberger. I årene mellom var det ganske mye slit. Rutiner, det å passe på ting, avtaler ol. samtidig mye pes i matveien. Meget sær. Nå har han avsluttet 5 år på høyskole, bodd alene i mange år. Han er interessant å snakke med, vi prater i mange timer når jeg besøker han. Vi er veldig nær og vi koser oss sammen:). Det er mange fine stunder vi har sammen og jeg ser frem til å dele resten av livet med både han og "verdens beste mor"!

 

F.

[May-juli07+mai09]

Hei, jeg er mammaen til "Verdens beste mamma" (det er hun;) som skriver om broren sin her.

Min sønn som altså er 25 år nå hadde ikke språk før han var 4,5 år gammel. Men da snakket han til gjengjeld helt rent Oslo vestkant-dialekt. Han var svært glad i å tegne "maskintegninger" med løsninger som skulle redde kloden allerede i barnehagen, kunne "alt" om kloder og planeter og kom på radio i 1.klasse. Den gang visste vi ikke om Asberger. Han tok kontakt med helsesøster i 8.klasse fordi han var så sliten av "høyt oppe og langt nede". Det ble etterhvert konstantert Asberger. I årene mellom var det ganske mye slit. Rutiner, det å passe på ting, avtaler ol. samtidig mye pes i matveien. Meget sær. Nå har han avsluttet 5 år på høyskole, bodd alene i mange år. Han er interessant å snakke med, vi prater i mange timer når jeg besøker han. Vi er veldig nær og vi koser oss sammen:). Det er mange fine stunder vi har sammen og jeg ser frem til å dele resten av livet med både han og "verdens beste mor"!

 

F.

[Anonym bruker]

Bare lurer på en ting:

 

jeg har et barn som ikke har dette syndromet (tror jeg). Men likevel er det noe som tiltrekker meg dette spørsmålet.

 

For.

 

H*n har vært heeeelt spesiell fra h*n var født. Veldig tilknytte både meg og mannen min. H*n er veldig rutinepreget. Veldig! Men allikevel ikke så mye som HI skriver. Hvis vi ikke gjør det og det hver eneste morgen/kveld, så hyler h*n seg ikke gjennom det for det. Men så er det de der faste tingene h*n alllltid mååå gjøre. Først pusse tenna, så flux, så bleie på senga. Ikke noen andre steder. Nei, nei. det blir feil. Og hvis JEG gjør det så blir det feil. Det er pappan!! som må gjøre det. På en annen side, er ikke han hjemme, så er det selvsgat greit at jeg gjør det.

 

H*n liker å leke for seg selv, men deltar i andres lek også. Spiser helst sammen med oss, selv når det er andre barn til stede.I steden for å sitte på "småbarnsbordet". Merkelig!!

 

Er ekstremt langt foran i rute. Kan klokka. Kan høyre/venstre. Kan memorisere ei bok slik at h*n kan alt utenat! ??!! Helt sprøtt... ALDER: 3 år.

 

Som sagt, det har vært ett eller annet med h*n helt fra h*n var født. Men h*n har et veldig pent utseende. Veldig poppis blandt de andre i bhg. (har de i bhg sagt). Og prater selvsagt helt reint. Helt utrolig.

 

Jeg har en bror som aldri har fått denne diagnosen. For han har alltid "bare vært sånn". Men som heeeelt sikkert har aspergers syndrom. Som noen skreiv lenger opp her, viser null empati. Og det er han. Har ikke hørt fra ham på gud_veit-når. Har fått 2 barn. Og har ikke hørt ett pip fra han. Tragiske greier.

Pga av han, stiller jeg meg det spørmsålet om barnet mitt kommer til å bli som ham. Selv føler jeg at h*n ikke er like "ekstrem" som min bror. Men jeg undres likevel.

 

 

Noen som har noen synspunkt?

 

Er nødt å underksrive med anonym. Men vil kalle meg: Iselin.

[Anonym bruker]

Hei Iselin.

 

Ja, det høres ut som du har et litt spesielt barn.

 

Jeg har skrevet lenger opp, har en gutt med høytfungerende autisme på seks år. Det er nesten som asperger, bare at språket ikke er like godt utviklet.

 

Det tok ganske lang tid før vi så at sønnen faktisk er rutineavhengig. For ha kan være fleksibel ang hva vi gjør på dagene feks, men det er visse saker som må være likt hver gang og det er avhengig av stedet vi er. Når vi feks er hos mormor så skal det være på en bestemt måte. Er vi hjemme så skal det være samme frokost som han spiser hjemme. Den frokosten liker han ikke hos mormor feks.

Er vi i byen og kjøper pølse en gang så vil han alltid ha pølse. Men ikke om vi er i en annen by. Han knytter ting og opplevelser til steder og personer og der vil han at det skal være likt hver gang. Men bare med småsaker. Han er som sagt veldig fleksibel på det store og hele.

 

Sønnen min har et veldig søtt utseende. Da han begynte på skolen kommenterte mange lærere hvor nydelig han er. Kanskje fordi han gir et litt sårbart inntrykk. Hann er populær blant de andre barna, både i bhg og på skolen. Leker gjerne med andre barn og hater å leke selv. (da han var tre år lekte han litt selv også).

 

Mange ting forstår han ikke sammenhengen på i det hele tatt, mens han med andre ting kan ha de mest utrolige teorier som oftest er fantastisk logiske (selvom de kan være helt feil).

 

Jeg har en onkel med muligens asperger og jeg er ærlig talt litt redd for at sønnen skal bli slik... Han er veldig slitsom, spesielt for sine søsken...

[ny vestfold]

Hei ser det er lenge siden du har skrevet innlegget ditt,men velger å svare forde.

Jeg har en søster med Asberger,hun og vi i familien har funnet mye informasjon på Glenne Autismesenter i vestfold(du kan google det opp på nett) og med å melde oss inn i autismeforeningen.

 

Jeg har også en datter på 7år som er til utredning for asberger nå,hun var også inne til utredning da hun var 3år,men da var hun litt liten til at de fikk satt diagnose på henne.

 

Min erfaring,og det jeg har hørt fra andre med asberger både barn og voksne,er at.

 

De trenger 1til 1 på skolen/barnehagen,i barnehagen er det lurt å ha 1voksen på barnet,med 2-3andre barn itilegg danne en liten gruppe.

Ha en dagplan,med piktogram som barnet kan bruke til å se hva skjer i dag? en liten gruppe,hjelper til å stimulere språk,lære litt sosialespilleregle? hva er lov/ikke lov...

skal du forklare ting,gjør det enkelt(bruk gjerne bilder),bruk få ord,klare tydelige beskjeder,klare tydelige grenser.

På skolen vet jeg om flere barn med asberger som får 1 til 1 undervisning 1 til 2 dager i uka,ikke lekser,og allternativ skole de øverrige dagene,som svømming,ballansetrening,bondegårsdbesøk osv

 

barn med asnberger,blir slitene av sosialt samvær,så på skole/barnehage hvor de må forholde seg til mange voksne og barn blir de totalt slitt ut,og de blir slitne av mye lyder,mye lek,aktivitet med mange andre,og det er veldig annstrengende og kjempe slitsomt for en asberger å ha øyekontakt,såpass slitsom at de kan ha behov for hvile etterpå.

For skolebarn er Gym det værste faget de har.

 

Asberger barn kan også få hjelpemidler fra hjelpemiddel sentralen..som pc,ipod,ol

 

og de kan få støttekontakt noen timer hver uke..

Ønsker dere mer utfyldende info kan dere sende meg en pm

 

[Anonym bruker]

De med asberger kan enten ha for lite eller for mye empati...

[Badegakke]

Hei!

 

Leste at du har et barn som er til utredning for Asperger Syndrom? Har dere fått noe svar ennå?

 

Kan du fortelle litt om hvorfor dere mistenker at jenta deres har dette? Er mamma til en gutt som nå skal utredes pga adferdsvansker, og jeg mistenker at det kan være noe slikt. Setter stor pris på om du har lyst til å fortelle!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen barn med asperger. Men har litt selv. Har forskjellige interesser. En periode er det f eks om Henrik den 8 av England og hans 6 koner. Jeg hadde ikke hatt så masse av de andre interessene som de i klassen min. Derfor var jeg masse alene i friminuttene.

Her er alt jeg kan om Henrik's koner:

 

Henrik den 8 sine 6 koner.

 

Katarina av Aragon:

Den første konen til Henrik VIII var Katarina av Aragon. Katarina var mor til Mary Stewart (Marie den blodige) De var sammen en periode men så ble Henrik lei av henne. Så i smug så giftet han seg med Anne Boleyn og Katarina flyttet.

 

... Anne Boleyn:

Henrik og Anne var sammen etter at Katarina var vekke. Anne ble gravid og Henrik ønsket seg en gutt. Men Anne fikk en jente som fikk navnet Elizabeth Tudor. Henrik var glad for å få et barn så han lot Elizabeth leve. Men han ble sur på Anne. Så han fant på at Anne var en som flørtet med andre menn og gjorde ugang. Selv om alle visste at det ikke var sant så ble hun halshugget fordi at det var kongens ordre. Anne ble halshugget av et sverd. Hun var så tynn og hadde sansyneligvis høy forbrenning slik at hennes hode skilte fra kroppen med et slag. Hun fikk bind for øynene for å bli roligere.

 

Jane Seymor:

Det var vel en av konene Henrik var mest glad i. Jane fødte en sønn som ble kalt Edward. Jane og Henrik var lenge sammen og var veldig glad i hverandre. Men DESSVERRE så døde Jane av feber og andre sykdommer.

 

Anna av Kleve:

Henrik og Anna ble kjærester og var glad i hverandre bare i en liten stund. Anna Kleve hadde store kjeve tenner som synes da hun åpnet munnen sin. Henrik likte ikke det og sparket Anna ut og de ble skilt. Henrik sa at Anna Kleve hadde heste tryne fordi at hun hadde stygge tenner.

 

Katarina Howard:

Katarina Howard giftet seg med Henrik, men de hadde ikke mye til felles sansyneligvis. så Katarina ville ha en ny mann. Hun flørtet med fetteren sin Thomas Culpeper. Da Henrik fikk vite det ble han sint og sa at Howard måtte halshugges. Katarina Howard ble fengslet og hele natten i fengselet øvde hun på å ligge stille på blokken. Det er dumt å være så pysete og løpe vekk midt i henrettelsen. Dagen etter så lå hun på blokken og ble halshugget med øks. Hun var like tynn som Anne Boleyn så hode hennes skilte fra kroppen på et slag. Om hun fikk bind for øynene er usikkert.

 

Katarina Parr:

Katarina hadde flaks hun, hun var en flaksefant... Nei, hun var en flaksefrue. Det vil si at Henrik døde og da kunne hun gjøre hva hun ville. Hun giftet seg med Thomas Seymour. Men så gikk det tom for flaks og hennes mann Seymour ble halshugget for foræderi. Det var ikke Edward's idè at Seymour skulle bli drept. Wikipedia sier at Katarina Parr døde 4 år, jeg tror at de har skrevet feil. De må nokk mene 40 år. Ellers hadde ikke Katarina hengt med Henrik eller Thomas. Jeg mener at hun døde av en slags alderdom.

 

 

Anonym poster: ea673ec115221413c58c1c4d641040bb

[hval12]

Bare lurer på en ting:jeg har et barn som ikke har dette syndromet (tror jeg). Men likevel er det noe som tiltrekker meg dette spørsmålet.For.H*n har vært heeeelt spesiell fra h*n var født. Veldig tilknytte både meg og mannen min. H*n er veldig rutinepreget. Veldig! Men allikevel ikke så mye som HI skriver. Hvis vi ikke gjør det og det hver eneste morgen/kveld, så hyler h*n seg ikke gjennom det for det. Men så er det de der faste tingene h*n alllltid mååå gjøre. Først pusse tenna, så flux, så bleie på senga. Ikke noen andre steder. Nei, nei. det blir feil. Og hvis JEG gjør det så blir det feil. Det er pappan!! som må gjøre det. På en annen side, er ikke han hjemme, så er det selvsgat greit at jeg gjør det. H*n liker å leke for seg selv, men deltar i andres lek også. Spiser helst sammen med oss, selv når det er andre barn til stede.I steden for å sitte på "småbarnsbordet". Merkelig!! Er ekstremt langt foran i rute. Kan klokka. Kan høyre/venstre. Kan memorisere ei bok slik at h*n kan alt utenat! ??!! Helt sprøtt... ALDER: 3 år. Som sagt, det har vært ett eller annet med h*n helt fra h*n var født. Men h*n har et veldig pent utseende. Veldig poppis blandt de andre i bhg. (har de i bhg sagt). Og prater selvsagt helt reint. Helt utrolig. Jeg har en bror som aldri har fått denne diagnosen. For han har alltid "bare vært sånn". Men som heeeelt sikkert har aspergers syndrom. Som noen skreiv lenger opp her, viser null empati. Og det er han. Har ikke hørt fra ham på gud_veit-når. Har fått 2 barn. Og har ikke hørt ett pip fra han. Tragiske greier. Pga av han, stiller jeg meg det spørmsålet om barnet mitt kommer til å bli som ham. Selv føler jeg at h*n ikke er like "ekstrem" som min bror. Men jeg undres likevel. Noen som har noen synspunkt? Er nødt å underksrive med anonym. Men vil kalle meg: Iselin.

 

Det går faktisk an å ta flere tester som varer i flere år for å finne ut om man har syndrom eller ikke. Men de som forsker på det kan bli uenige. Enkelte psykologer mener at noen har syndrom, andre mener at de undersøkte ikke har det.

[miminka]

Hei!

Jeg har en gutt med Asperger syndrom!

PÅ autismeforeningen.no er det flere videoer og annen info om diagnosen. Mulig det er mammatreff et sted i nærheten der du bor? DEt finnes også forum på facebook for foreldre med barn med ASD.