brooklyn Skrevet 28. april 2010 #1 Skrevet 28. april 2010 Fikk hjemmebesøk av helsesøster i dag og har vasket og ryddet i hele dag (er tross alt min mor sin datter). Klokken 13 falt jeg sammen som en sliten klut, og orket rett og slett ikke vaske gulvene og trappen før hun kom, så smuler og små hybelkaniner lå pent dandert i et fiffig mønster. Da tenkte jeg "dette er et typisk anonym-spørsmål...kan helsesøster melde meg til barnevÆrnet siden jeg har smuler under spisebordet?!" Og så lo jeg nÆrvøst for meg selv og bestemte meg for å dazzle helsesøster med vittigheter og sjarm istedet for rene gulv. Og ikke serverte jeg noe heller. Hah! Tøff nå, men gråter meg nok i søvn senere, uvisst av hvilken grunn. Det står mellom to valg: Enten pga såre blødende pupper i ammebegynnelsehelvetesfase, eller redsel for barnevÆrnet. Jaja.
Gjest amandine Skrevet 28. april 2010 #2 Skrevet 28. april 2010 Skatt skatt det ordner seg. Ingen bryr seg om hybelkaniner, de er der. Og går ingen steder. Og de har ingenting med morskjærlighet og omsorgsevne å gjøre. Åssen går det med puppene?
Gjest sug lut Skrevet 28. april 2010 #3 Skrevet 28. april 2010 Noe skal man grine for, tross alt. Jeg ville konsa på puppa, siden de i alle fall ikke er innbilt og er fullstendig legit grunner til å grine bøtter, hate verden og føle seg ræva. Og så blir det så mye bedre etterpå. Ullfettsalve brukte jeg på mine, skulle ikke vaskes av før amminga heller. Grein og amma, første minuttet var et helvete hver eneste gang, åpne sår på puppa er mye mye vondere en støv. Det burde finnes et Puppevern.
Gjest amandine Skrevet 28. april 2010 #4 Skrevet 28. april 2010 Det gjør det, lut! Vi kalles Ammehjelpen...
Gjest sug lut Skrevet 28. april 2010 #5 Skrevet 28. april 2010 Ah, jeg må ha dårlig batterikapasitet. Setter meg til lading. Ammehjelpen og jordmødre er grunnen til at jeg liker kvinner i det hele tatt, innimellom.
brooklyn Skrevet 28. april 2010 Forfatter #6 Skrevet 28. april 2010 PuppevÆrn, faktisk. Ammehjelpen er gode saker, har fått masse tips derfra. Er blitt knallflink på blødende pupper, men hadde (patetisk nok) trodd at siden jeg bare har hatt ammestopp i 6 mnd etter lillebror, ikke skulle bli så vannvittig fantastisk sår. De første 10-12 takene er de verste, da biter jeg meg til blods i kinnene for å fokusere på noe annet. Funker det også. Det som IKKE funker særlig godt er hjelpsomme storebrødre som skal "holde hodet til babyen" og trykke mamma på puppene for å bidra. *glefs* Men, lillemor har lagt på seg kjempemasse, 1 kilo over fødselsvekten allerede (10 dager), så alt i alt kunne det jo vært vÆrre. Jeg kunne jo hatt blødende pupper uten melk, istedet for blødende pupper med enorme mengder seterrømmemelk i. Jaja. Alt man gjør for sine barn:) Om 2-3 uker har de blitt herdet. Slik var det med de andre to, så jeg regner faen meg med at det blir sånn nå også. Hvis ikke blir jeg en av dem som skriver et "er jeg en dårlig mor"-innlegg på anonym.
Anne-B. Skrevet 28. april 2010 #7 Skrevet 28. april 2010 Ævve, det er vondt å komme i gang med amming. Blemmer med en gang. Og skulle tro at melka sitter helt oppe i nakken på meg, det minuttet det tar før strømmen kommer i gang, føles som elektrisk støt fra nakke til nipple. Høres ut som du er godt i gang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå