Kjære kolega og venninde...

[Anonym bruker]

Jeg skriver her for jeg må prøve å forstå hva du opplever og hvordan jeg kan best mulig hjelpe deg, kankje noen kloke koner her inne kan hjelpe oss. Du er en fantastik ung kvinne, med en mann som har missforstått det meste mener nå jeg. Han denger deg og mener du ikke skal ha egene meninger, han hjelper deg ikke med din sønn som ikke er som alle andre. Han sier du ikke kan reise på besøk til veninder for det kan være menn der. alt dette har du fortalt. men du gir han en sjanse til, du vil gi han en sjanse til det er okey, han har lovet å ikke slå deg igjenn og han har ikke gjort det heller. for du har ikke vært syk på noen uker. Men hvor lenge holder dette. ? Du ønsker deg et barn til og du prøver å få men hvorfor med han? Før du kom til Norge gikk du ikke med sjal men nå gjør du det, hvorfor? Tvinger han deg? Disse fine klærene du har kjøpt deg som du ikke får bruke for de ikke er kneppet helt opp til halsen.? Jeg skjønner jo at du gjør dette for husfreden sin skyld. Men hvorfor lar du han bestemme ? Som jeg kjenner deg nå og hvordan du har beskrevet deg før du kom til Norge er jo to helt forskjellige jenter, ser jo kamplysten din og viljen din. Kjære kolega og venninde hva kan jeg gjøre?

[Anonym bruker]

ingen som mener noe om dette ?

[Anonym bruker]

Vel... å skrive et rævdårlig innlegg på DIB hjelper ihvertfall ikke.

[Anonym bruker]

Hva vil du vi skal mene?

[Anonym bruker]

Huff, du burde få hjelp til å skrive....

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så mye vi her inne kan hverken si eller gjøre..

 

Venninna di bør få vite at du er der for henne uansett, og vil hjelpe henne om hun vil komme seg bort. Det valget der må hun selv ta.

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg hvertfall ikke giddet å bry meg med. Hun er hjernevasket av en muslim og ønsker det tydeligvis selv så la henne være.. Hennes tragiske liv..

[Anonym bruker]

Hallo, HI spør vel etter folk med lignende erfaringer, ikke dustesvar!

[Anonym bruker]

Så koselig du virker da, 23 04!

[Anonym bruker]

Hvorfor svarer dere så surt? Har dere ingen gode råd, trenger dere ikke å skrive så mange tåpligheter!

Jeg vet ikke, det er vel lite du får gjort, unntatt å være en venn. Det er selvfølgelig lov å prøve å få henne til å forstå at du vil ha henne bort fra mannen, men det er vel ikke sikkert at det fører noe sted.

[Anonym bruker]

Bare vær der. Ikke la henne "miste" deg, fordi han vil det. Og la hun vite at du er der om hun vil vekk. Når hun vil vekk.

 

Dette er hennes kamp..desverre kan ingen gjøre noe fra eller til for å få henne til og gå.

 

Du kan som venninne hjelpe henne å bygge opp selvtillitt til og reise. Støtte henne opp, så hun kanskje kan føle seg klar til å stå på sine to egne bein, alene, uten han hengende over henne.

 

Bare ikke forsvinn fra henne. Hun trenger deg fremover, mer enn noen gang.

[Anonym bruker]

Du skriver at hun har barn, og at hun blir slått av mannen sin. Det er faktisk like skadelig for barn å være vitne til vold som selv å bli utsatt for det. Så jeg synes du skal ta opp det med din venninne, og få henne til å fokusere på hva hun utsetter barnet sitt for. Forklare henne om krisesenter og barnevern - og hvilke lover og regler som finnes i Norge. Og så må du jo spørre deg selv, dersom hun ikke gjør noe, kan du leve med at et barn blir utsatt for å være vitne til vold? Og hva om det er barnet som får gjennomgå neste gang? Barn med spesielle behov er mer utsatt for vold enn funksjonsfriske barn...