Hvordan er første natta m babyen?

[Lille persille*]

Jeg tenker mye på hvor rart det blir (men samtidig hærlig!!) de første timene og natten med babyen. Hvordan opplevde dere den tiden? Fikk dere slappet av og sovet? Var det mye styr med amming? Hadde dere mye smerter og blødde dere mye?

Sov babyen? Har jo hørt at den nyfødte babyen sover mye de første dagene pga. at de er utmattet etter fødselen...?

 

Håper noen som har født før vil dele sine opplevelser

[kama2]

Det er nok veldig forskjellig hvordan man opplever første natta. For min del tenkte jeg bare på å få meg litt søvn etter fødselen. Andre har jeg hørt ligger og hører etter på babyens pust hele tida.

 

Jeg fikk slappet greit av, og hadde en rolig baby. Babyen ble født i uke 36 og fikk gulsot, noe som kan gjøre dem litt slappere også.

 

Litt styr med ammingen, men fikk god hjelp fra personalet (ringte i snora hver gang jeg skulle amme i begynnelsen slik at jeg fikk veiledning på om jeg gjorde det riktig).

 

Jeg hadde ikke mye smerter, og blødde visst helt normalt (måtte spørre en sykepleier dagen etter om det virkelig skulle være så mye blod i bindet etter fødselen. Det skulle visst det;)

 

Spør personalet på sykehuset hvis du lurer på noe. De er som regel veldig villige til å svare!

 

Lykke til!

 

[MammaRikke]

nå er jo det ganske lenge siden for min del da! hehe. men første natten var jeg så sliten, så lilleprinsessa lå på vakt rommet første natten og de kom inn med henne når hun skulle ammes

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hehe, det kommer til å gå fint. Men jeg husker veldig godt jeg våknet etter et par timers søvn av et lite vræl. Det første jeg tenkte var "å nei, er du her enda! Ikke plag MEG!" Hahahaha.... Noe sånt. Men så våknet jeg og vi koste oss med amming og OL på tv. (Sommeren 2008) Kommer til å gå kjempefint første natta. Ikke så mye annerledes enn på sykehuset. Noen netter er det mye amming, andre ganger kan du faktisk sove 5-6 timer i strekk!

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Sorry,var litt rask i avtrekkeren. Jeg trodde du mente hjemme. Men skjønner du mente på sykehuset. Sorry, da kan jeg ikke hjelpe deg. Selv sov jeg som en stein, sykepleierne og jordmødrene på barsel tok ham inn til seg i 12-tiden om natten og beholdt ham til halv syv. Jeg var i "koma" etter lang fødsel m/ påfølgende hastesnitt, og masse sterke smertestillende i kroppen. Jeg hadde nok ikke våknet om gutten skrek....

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Første natten var vi selvsagt på sykehuset. Jeg tror ikke sov i det hele tatt de 3 nettene vi var på sykehuset. Jeg var så "høy" etter fødselen, at det føltes som jeg gikk på speed. Jeg prøvde å sove, men det var vanskelig. Det var en herlig følelse. Jeg var så glad, følte at jeg ikke trengte søvn. Jordmor sa også at vi kvinner danner mer av hormonet melatonin (eller hva det nå er), som gjør at vi ikke får et like stort søvnbehov den første tiden.

Men hverdagen innhentet meg og kroppen merket mangelen på søvn. Var helt ør i hodet. men dette kom også sammen med amming og rett og slett den nye tilværelsen det er å ha barn. Man blir litt rar av sånt;) Jeg ble ihvertfall det.

Første natten hjemme husker jeg ikke helt. Ammet ca. hver 2. time eller noe. Og etterhvert som tiden gikk, så det ble det ikke like fantastisk å våkne flere gang per natt

[gullegget]

Jeg har vært heldig og har ikke vært sliten etter fødslene. De to første fikk pupp ett par ganger, jeg sov lett, våknet til små lyder. Og når jeg da våknet ble jeg gjerne liggende våken en stund å se på mirakelet:) Etter rier har jeg dempet med smertestillende, man er litt øm og rar i magen etterpå, men det er bare å sove på siden. På sykehuset har de store fine bind og det er ikke krise om du blør utenfor, så det har jeg ikke brydd meg om. Tredje mann ammet jeg hele natten. Til slutt i fire fem tiden fikk han litt mme med skje, jeg var så sår på brystene og hadde omentrent ikke fått sovet. Så da ble han endelig mett og vi begge fikk sove! Men han ble ett mat vrak som bare skulle ha pupp:) Jeg full ammet han til han var 8 mnd:P

 

Men det er fantastisk! Jeg gleder meg så utrolig mye!!!! Lydene, den lille kroppen, lukten.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Babyen sover som regel mer eller mindre i strekk de første par ukene etter fødselen, så akkurat DET var ikke noe problem helt i starten (nattevåket kom senere ja;) Jeg hadde heller ingen smerter etter fødselen, men blødde en del (brukte stor sykehusbleie, så var ikke noe problem egentlig).

 

MEN den søvnen var det vel så som så med ja- som flere andre sier blir man ofte litt høy på endorfiner og adrenalin etter fødselen, så mange opplever det som vanskelig å sove godt første natta. Jeg sleit litt med søvnen alle 4 dagene på barsel, men husker første natta var verst. Jeg var jo så sliten, så sliten etter en lang og hard fødsel, men syntes det var skummelt å plutselig skulle ha ansvar for et lite menneske, og begynte faktisk å stortute da jeg skjønte at mannen ikke kunne få sove i stolen vedsiden av senga, men måtte dra hjem før natta:p

 

Syntes det var skummelt å måtte passe på jenta helt alene, spesielt siden hun hadde svelget en del fostervann under fødselen og derfor var litt kvalm/ kastet opp. Men fikk da sovnet til slutt (utrolig nok!!), men våknet ikke lenge etterpå av at jenta mi hadde fått slim/ oppkast i halsen og hostet og fikk nesten ikke puste- iiiik, det var skummelt! Fikk helt panikk og dunket henne i ryggen, tilkalte pleiern som kom løpende, og alt gikk jo veldig bra - det var bare en litt skremmende opplevelse for en helt fersk, nybakt 1.gangsmor kan du si...

 

Etter den episoden der, tok heldigvis pleiern henne m seg ut og passet på henne i vaktrommet, slik at jeg endelig kunne få meg noen timer på øyet, 3 for å være nøyaktig, før neste amming (ammet hver 3.time for å få igang melkeprod.)

 

Natten etterpå gikk mye bedre, og de påfølgende nettene også- det er utrolig hvor fort man venner seg til ansvaret og mammarollen, og det tok ikke mange dagene før jeg følte meg som "ekspert" på jenta mi og selvtilliten vokste dag for dag=)

 

 

[petite fleur]

Jeg sov nesten ikke, jeg var fortsatt så skrekkslagen etter den fæle fødselen. Var stille som en mus,livredd for å vekke gutten som sov og sov og sov. Amminga fikk vi ikke til før den 5. dagen.

[twoboys & a girl]

Ingen søvn første natten.

[fresh]

Jeg var så sliten den første natten, og lillegutt lagde små lyder som jeg ble litt forstyrret av, så jeg fikk ikke sove. Var vel redd for at han skulle sette fostervann i halsen og ikke få det ut..

Så til slutt ba jeg personellet ta han ut på stua en liten stund. Det gjorde de, så kom de inn igjen etter 2timer, da han skulle ha mat.

 

Har ingen fæl opplevelse, men det er jo litt merkelig den første natta... Tenkte mye på "tenk at jeg har blitt mamma"...

Så blødde jeg en del og hadde vondt i stingene. Gikk jo som om jeg hadde en melon i rompa, men det gjorde jo alle andre også,hahaha

[Gjest]

For min del var ikke første natta så hyggelig. Det var mye bedre etter noen dager,når man hadde tilvent seg hverandre:)

 

De første dagene er jeg ikke sikker på rekkefølgen av noe, eller hva som var dag og natt, det var en grå tåke av amme, deppe over vondter, småduppe, amme, sutre litt over vondter, duppe av litt osv..

 

Babyen sov mye, skrek hysterisk når jeg skulle bytte bleier og var nok like i ørska som meg mye av tiden:) Det var mye bedre når vi kom hjem og bare hadde oss selv og familien som besøkte å forholde oss til.

[Brenda med 2 ute]

Oj, første natta var ikke spesiellt hyggelig sånn sett =) Vi sto opp rundt 0800 på søndagen så satte det igang på ettermiddagen. Hun kom natt til mandag. Så når man var stuptrøtt natt til tirsdag ville ikke jenta roe seg. Hun skrek o skrek, jeg ammet som en gaaaal. Mannen ver helt utslitt og sovnet så det var ikke så mye help å får der desverre. Tilslutt ringte jeg på nattevakten på barselhotellet og ba om hjelp.

 

Kommentaren jeg fikk da var. Men hun er jo sulten. Har du ammet henne? Da hadde jeg ammet henne i flere timer i strekk og det sa jeg til nattevakten. Ja, du får prøve litt til også kan du jo vekke mannen din.

 

Da ble jeg sint og sa - Om du ikke har noe bedre å komme med så kan du gå! Der er døren!

Og da var jeg alene igjen, på et mørkt rom med en skrikende baby, en mann som snorket og en nattevakt som ikke ville hjelpe meg.

Så den første natta som nybakt mor var litt stusselig for å si det mildt.

Natten etterpå gikk mye bedre, men den første uken er slitsom. Så jeg gruer meg litt til den.