"Dåpsgavene er like mye en gave til mor og far som til babyen."

[Anonym bruker]

Er dere enig i den påstanden?

 

Fikk den påstanden i innlegget mitt "hva synes dere".

 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest innlegget du referer til.

Der og da stemmer det nok, men i utgangspunktet bør vel gaven være noe barnet kan ha med seg gjennom livet. Er det til barnet kan det f.eks. være sangbøker. En bilstol vil jeg si er til foreldrene, ikke barnet.

[Anonym bruker]

Jeg reagerte på at ei jeg kjenner fortalte meg at hun hadde byttet inn alle sølvskjeene gutten hennes hadde fått til dåpen, og ordnet seg selv et fint smykke i stedet.

Jeg synes dette er helt merkelig.

[Anonym bruker]

Kan være enig i at hun ikke burde ha kjøpt et smykke til seg selv for de pengene, heller noe som også barnet ville hatt glede av. Men at søvltøyet ble byttet, synes jeg må være helt i orden. Mange er jo absolutt ikke interessert i å ha sølvtøy, og da synes jeg det er meningsløst at det bare skulle ligge nedpakket i 20 år i tilfelle barnet selv ville være interessert som voksen.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er en helt syk ting å gjøre. Tok hun alle pengene dåpsbarnet fikk til dåpen også da? Jeg mener gavene er til barnet.

[Anonym bruker]

Da må en del av mine dåpsgaver også ha vært til foreldrene.

 

Jeg har gitt Berganssekk, ulltøy, tursko, trekopp og bestikk + en barnebibel til barn av mine venner.

 

Tror nok barnet hadde ønsket seg den bilstolen om det faktisk var grunnen til at de aldri kjørte de 35 milene som det er til farmor på Voss. Hvem bestemmer hva en baby ønsker? Mine små søvlskjeer ligger sammen med masse ræl i en skuff på kjøkkenet. Jeg har ikke noe forhold til en eneste av de seks skjeene.

[Anne-B.]

Spørs hva man får. Som regel går det i sølvtøy, smykker og penger til ungen. Vi har alltid kjøpt noe til barnet.

[ellen-propellen]

Jeg gir gave til dåpsbarnet, og når vi har dåp ønsker jeg gave til barnet.

Det er barnets gaver!

[Anonym bruker]

Det foreldrene får i gave som hjelper babyen, hjelper jo også foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt påstanden. Mener du at smykkene, smykkeskrinet, sangboken, frokostsettet og den graverte sølvskjeen barnet mitt fikk og bruker, er til meg?

 

Alle gavene barna mine har fått er jo gaver til barnet som barnet kan ha med seg hele livet.

[ellen-propellen]

Så om man skulle trenge ting til en komfirmant (seng,ransel,sko, ny familiebil,betale ned gjeld osv) så kan man ta en komfirmasjonsgave og?

Blir ikke det likt? Eller er det greit å ta ting fra en baby fordi den ikke kan forsvare seg?

[Anonym bruker]

16.21 er også HI. (glemte å skrive hi bak) Les det, så forstår du hva jeg mener:)

[Anonym bruker]

Jeg syns det gaven kan være til begge.De sølvtallerkene med bilde av baby,fødsel vekt og lengde på er jo mest til foreldrene. Jeg har ihvertfall ikke tatt min med når jeg flyttet for meg selv.

[Anonym bruker]

Dåpsgaver er IKKE til foreldre! Hvis dere ønsker noe til barnet, så skriv en ønskeliste.. det gjorde vi! Det vi fikk, som vi ikke trengte, byttet vi i noe til barnet! Syns det er litt trist og kjipt at gaven til barnet går til forelder! Det er også feil! Ville ikke kjøpt en bilstol for pengene som man fikk i barnets dåp, for det er ikke noe barnet får glede av senere i livet! Vi har opprettet en konto til sønnen vår, og der ligger det no 11 000 kr! Og det fylles på.. der er da alle dåpspengene, sparepengene, bursdagspenger og det som måtte komme inn! Han er no 3 år gammel.. Han skal få vite om kontoen på konfirmasjonen sin, og få pengene når han blir 18

[Anonym bruker]

Jeg synes dåps (og også konfirmasjons-) gaver skal være noe varig til barnet. Det kan være bestikk, smykker, penger, sangbøker, bibel, bunadsølv etc.

 

Det bør ikke være bruksting som ulltøy, sko, bilsete, vinterdress etc. Dette er helt vanslige bruskting som foreldrene bør dekke selv, evt kan det gis i bursdagsgaver.

 

Som en annen her sa; man ville jo ikke tatt konfirmatens penger for å dekke vinterskoene eller bidrag på ny familiebil.