hva tenker dere om meg, om jeg gjør dette?

[Anonym bruker]

Jeg har 2 flotte barn, som jeg forguder over alt i verden. De har to forskjellige fedre, som bor på hver sin kant av landet. Den yngste er bare 10 mnd gammel. Vi bor nå her hvor barnefaren til den yngste bor. Vi var gift i 3 år og flyttet med han til han sitt hjemsted.

 

Nå er det slutt, det har vært slutt i snart et år. Jeg har ingen jobb her, 2 venner og ingen familie. Med andre ord ingen nettverk. Jeg ønsker så veldig gjerne å få meg en utdannelse, en jobb og å ha venner og familie rundt meg. Jeg ser at om jeg flytter så river jeg kontakten med det yngste barnet og faren fra hverandre. Han jobber, så han er på nordsjøen 4 uker av gangen og 4 uker hjemme. Jeg har begynt å leke med tanken på å la han overta omsorgen for den yngste, slik at jeg slipper den gnagende samvittigheten hele tiden. Men hva gjør det meg til? Da velger jeg jo bort barnet mitt, for å være egoistisk. Men her er det ingen utdanningsmuligheter, ingen jobbmuligheter og ingen venner å få. Jeg ønsker å bygge opp et liv. Nå er jeg 31 år og jeg har ingenting.

 

Jeg elsker barna mine, over alt. Jeg begynner å gråte av tanken på å flytte fra, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Faren er en snill mann, som jeg vet hadde tatt seg veldig godt av han. Han har også mulighet for jobb i land, så han hadde sluppet å reise. Hva synes dere? Jeg kommer sikkert aldri til å gjøre det, men tanken er der.

[Gjest ->>-]

Snakk med faren om mulighetene for at han kan oppholde seg deler av i land-perioden på ditt studiested? Han er jo ikke akkurat stedbunden når han har fri.

[Anonym bruker]

Det er klart at det er en mulighet.. Å la pappaen overta omsorgen,

Jeg hadde aldri i livet klart å gi fra meg barna mine..

 

Hva med å ta barnet med deg?? Kan jo gå i barnehage mens du studerer???

Blir jo endel mer reising i forbindelse med samvær med far, men han kan llikevel ikke ha barnet de ukene han er i Nordsjøen..

[Anonym bruker]

Hvordan skal pappaen ha hovedomsorgen for barnt når han er fire uker borte? Hvor skal ungen være da? Da må det jo være lettere for far, som ikke er stedbunden pga jobb, å flytte i nærheten av dere, om han da ikke har samboer/kjæreste som holder på ham..?

[Anonym bruker]

Å, det kunne jeg aldri har gjort.

Får vondt inni meg bare med tanken.

Kjære vene.. Har faren 4 uker FRI så blir vel ikke kontakten revet av for deres del?

Hvor skal den vesle sønnen din være når faren er i Nordsjøen?

Hvor ofte vil du få sett gutten din når han bor på andre siden av landet?

 

[Anonym bruker]

Da tenker jeg at du er veldig forskjellig fra meg, fordi jeg kunne aldri i livet ha gjort det. Hadde ikke tenkt tanken engang. Har du drøftet dette med barnefaren? Hvorfor i alle dager kan ikke du flytte med begge barna, så kommer han dit når han har fri?

[Anonym bruker]

Uff... sitter her og gråter nå

Tanken på at du vil/tenker på å reise fra lille gutten din ....

Ikke gjør det!

 

Håper dere finner en bedre løsning.

Klem

[Anonym bruker]

har dere ikke lest hovedinnlegget mitt? Jeg skriver at far har mulighet for jobb i land, om det blir slik. Det er det siste jeg ønsker, jeg elsker virkelig barna mine. Men om jeg flytter vil far gå til rettsak mot meg for å få hovedomsorgen. Jeg vet ikke om jeg orker den slags turbulenter, hverken for meg eller for barna mine sin skyld. Jeg ønsker også veldig at far skal ha god kontakt med barnet sitt, noe det i han sine øyne er umulig om jeg flytter så langt unna. Jeg ønsker virkelig å ta med meg begge barna, men jeg vet ikke om jeg tør, da jeg er redd for hva barnefaren kan finne på, uten å utdype det noe mer. Men han er en god far, selv om han aldri var en god ektemann. HI

[Anonym bruker]

I motsetning til de andre tenker jeg at du er en utrolig sterk og tøff dame som setter barnets behov framfor dine. Men da må han jo finne seg en jobb på land. Bare for at du er moren er ikke det ensbetydning at du MÅ ha hovedomsorgen for barnet. Pappa har like mye rett til det så lenge han er snill mot ungen. Tenk med fornuft og prøv å steng ute mammahjerte. Det vil såklart ikke, men du trenger og å få bygd opp live ditt slik du ønsker det skal være. Hva er det beste tror du? At du har barnet og er totalt ulykkelig eller at pappa har det og du samtidig har det bra?

[Anonym bruker]

Utdanning kan taes over nettet.. så er jo det problemet løst..

[Anonym bruker]

det har jeg ikke selvdisiplin til. Har prøvd det 2 gangen. det er dessuten ikke bare utdannelse jeg tenker på, men minst like mye familie og venner, ikke minst jobbmuligheter.HI