For en grusom dag... (litt lang.)

[HELomvending]

Jeg må bare debrife litt...

 

Kom på jobb i dag(jobber som sykepleier) og satt i rapport på morgenmøte, og kjente plutselig at pulsen begynte å stige. Til slutt hørte jeg ikke hva de andre rundt meg sa, og jeg hørte kun pulsen som hamret. Fant vel da ut at det var på tide og forlate raport sommet hvor det satt 15 andre, og la meg ned på vaktrommet der en med sykepleier målte puls og blodtrykk. Pulsen var på 200 og blodtrykket på 170/110.

 

Heldigvis for at jeg jobber på post, kom hjertelegen flygende når han hørte jeg var dårlig. Da hadde "anfallet" roet seg, og pulsen var nede på 120. Han mente at dette var et engangs tilfelle, og forbigående, og om jeg mot formodning skulle få det igjen, måtte jeg ringe på han. 15 min senere skjer det samme. Jeg blir kjempe uvel, kvalm, super høy puls og høyt BT. EKG blir tatt, og jeg blir lagt på hjertemonitor. (så skrekkelig skummelt...)

Det eneste jeg klarte å tenke på , var lille gutt i magen. For jeg kjente jo at kroppen ikke forsynte jeg med blod, slik hjerte slo, og hva med han???? Jeg hadde tre "anfall" på en time, som hver varte i 10 min. Aldri vært borti noe så ekkelt noen gang.

Hjertelegen fikk da ordnet akutt time på GYN, og jeg fikk komme med en gang.

 

Der kunne jeg se at lille gutt sprellet rundt, og det jeg fryktet mest, kunne avblåses. Der slo det et lite hjerte så rolig å fint! Og jeg begynte selvfølgelig å strigråte!!! Fra en slik redsel til en så forbarmende glede!

Har vært monitorert av hjerteleger og gynleger i hele dag, og er enedlig hjemme, med beskjed om at dette ikke har påvirket lille gutt i hele tatt, og det var det ENESTE som betydde no. Er totalt utladet, og lettet. Og hjerte slår normalt igjen. Er sykemeldt igjen, og det er HELT greit.

 

Er det ikke sinnsykt hvordan morsfølelsen allerede slår inn i svangerskapet? (er 22 uker på vei, med mitt første barn.). Kunne ofret livet for den lille saken som bor i magen, uten å nøle. Rart å elske noen man aldri har møtt..

 

Jeg sitter å tenker på den redselen jeg hadde, som gikk over på sekunder da jeg så at barnet ikke var påvirket at mitt idiot hjerte!

Noen som har opplevd noe liknende? Legen kunne ikke forklare hvorfor dette skjedde, men sa at dette ikke var uvanlig i svangerskapet, og veldig sjeldent skadelig for fosteret.

 

Det er ikke lite vi skal igjennom damer, men GUD for en gevinst vi sitter igjen med når dette er vel overstått, det er jeg virkelig funnet ut av i dag...(=

 

 

 

 

 

 

[Linnymor_87]

jeg har opplevd noen lignende anfall.. men jeg fikk det 1 gang om dagen i 3 dager på rad.... men kjenner igjen måten du beskriver det....

jeg er 15 + 6 på vei.. og selv om det er skummelt når det skjer er det godt å vite at det ikke er skadelig for ungen

 

[Cat&Gullungene]

Hei!

 

Jeg har ikke opplevd akkurat det samme som deg, men for 3 uker siden hadde jeg min egen lille sjokkopplevelse. Jeg ble innlagt på akutten med lungesmerter, enorm tungpustenhet, ekstremt lav O2metning i blodet, slim, surkling og feber. Jeg hadde vært hanglete i en liten stund, med tiltagende symtomer de siste 3 dagene. Det første jeg merket var ryggsmerter mellom skulderbladene, helt sinnsyke, men tungpustheten kom ikke før ca 2 døgn senere, og da dro vi til legevakten. Skulle selvfølgelig reist mye før. Ble sendt direkte til Aker sykehus.

 

De mistenkte lungeemboli, men kunne (heldigvis) gjøre om diagnosen til alvorlig lungebetennelse med respirasjonssvikt etter få timer. Jeg lå på akutten i 2 døgn og videre et par dager på sengepost. Jeg tok alt av CT undersøkelser, fikk ulike medikamenter, lå på bipap og hjerteovervåning via arteriekran, dimesdiurese etc. De visste at jeg var gravid og tok hensyn til det, men som de sa måtte de førtst og fremst tenke på mor (de mistenlte jo lungeemboli, og det var et mega legeteam rundt meg).

 

Nå er jeg mye, mye bedre, men er hjemme og 100 % sykemeldt ihvertfall i 3 uker til. Jeg tenker mye på alle medisinene og røntgenbildene de måtte ta av meg, og skjønner godt hva du mener med å bekymre deg for babyen, og at du kjenner en enorm morskjærlighet. Jeg har det på samme måte. Har blitt beroliget av personalet på sykehuset, jordmoren og legen min, men klarer allikevel ikke helt slippe taket. Gleder meg veldig til ordinær UL 7 mai. De tok en provisorisk UL kontroll på Aker også, men de har ikke noen gyn. avd. der, eller noen gynekologer, så det ble utført av vanlige UL-leger som ikke visste stort om dette og sa de bare kunne sjekke om det var liv. Og det var det jo heldigvis.

 

Ikke meningen å ta fokus bort fra historien din med historien min, men ville bare supplimentere med en opplevelse som var veldig traumatisk, og som ble ekstra skummel med tanke på at jeg er gravid. Akkurat som hos deg.

 

Håper din opplevelse ikke gjentar seg (det gjør den sikkert ikke), og at du blir godt fulgt opp.

 

Klem

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

uff for noen utrolig ekle opplevelser dere har hatt!

Skjønner godt dere har vært redde ja! Men heldigvis er jo alt fint med barna i magen og det er rart hvor fort den morsfølelsen kommer lenge før de blir født..... og bare vent til vi får ha de i armene jenter! DA skal jeg love dere det er mange følelser i sving:)

Stor klem

[HELomvending]

Hei Cat!! Tusen takk for et flott innlegg! Herregud, fikk adrenalin av historien din! Jeg var sikker på at det var emboli selv, når jeg startet å lese. Men fy faen for en lungebetennelse du har hatt da gitt!!! Godt å høre at du er i bedring, det var fader meg skumle greier. De tåler tydeligvis litt disse små krabatene våre, noe som er godt å vite. (=

 

Godt at de tok en liten UL på deg da, sånn at du slipper å være nervevrak frem til 7 mai. Gled deg masse, det blir en herlig opplevlse skal jeg si deg! Og alt er nok i SKJØNNESTE orden. (= Er det din første lille spire?(=

Masse masse lykke til på UL din! Du får oppdatere oss om hvordan det gikk! (=

 

Vi får holde oss i ro nå!. (= SToooor klem HI

[Cat&Gullungene]

Hei HELomvending!

Dette er mitt andre barn, men jeg er like spent som forrige gang, og på mange måter føler jeg meg like "fersk" ;-) Kan sikkert komme av at det blir litt over 4 år mellom barna mine, så det er jo en stund siden sist.

 

Jeg gleder meg veldig til UL og både tror og håper at alt er som det skal. Skal gi dere en liten oppdatering når det er overstått ;-)