Bella Swan Skrevet 27. april 2010 #1 Skrevet 27. april 2010 Har så veldig lyst på en liten hund, men vi har tre barn i alderen 1-7 1/2år. Så har jo mer en nok å gjøre. Men så har jeg så lyst at barna skal få vokse opp med hund. Det gjorde jeg og har bare gode minner. Men (og det er et stort men), jeg vett at det er mye arbeid og mannen min begynner snart å jobbe på sjøen, så det blir jeg som får ansvaret. Kan noen vær så snill og skrive sine erfaringer i forhold til hund og barn? Går det greit for dere som har hund og barn eller føler dere hunden bare er i veien? Har ikke lyst å skaffe oss hund og så bli møkk lei etter 3mnd og må omplassere. Skaffer vi oss hund skal vi ha den til den dør... Hjelp:)
wirre;o) Skrevet 27. april 2010 #2 Skrevet 27. april 2010 1. Dere må prioritere minimum ett valpekurs. 2. Hunden må få luftetur hver dag. Jeg sliter litt med det å gå fra huset med barna sovende og ut med hunden. 3. Det koster penger. Mat, dyrlege osv. 4. Den må ha bur i bilen. Lovpålagt. 5. Den skal være en del av familien. 6. Hvem skal ha den om dere skal på ferie? Vi har hund,elsker den, men den tar masse tid og må taes hensyn til. Rett hjem etter jobb for å lufte den, hjernen hennes skal også ha trim. Kveldsturen er ofte en liten diskusjon... Kan låne vår i noen dager og se hvordan det er...
Hopptetussa90 Skrevet 27. april 2010 #4 Skrevet 27. april 2010 Vi har hund og mannen min jobber på nordsjøen. Han kan være borte i opptil. 3 uker. Har en baby på 7 mnd. Og helt ærlig; Jeg er drittlei bikkja. Hadde det ikke vært for at vi har betalt så hærsens mye penger for den bikkja, og at gubben liker den hadde jeg gitt den bort plent. Tenk deg godt om
Mrs. Kaizer Skrevet 27. april 2010 #5 Skrevet 27. april 2010 Vi fikk hund for 1 1/2 år siden, da hadde vi to barn på 4 og 5 år. Rett etterpå ble jeg gravid og nå har vi tre barn på 8 mnd, 5 og 7 år. Og har svært liten tid til hunden vår. Så liten tid at jeg mener vi bør gi hunden vår til noen som har tid til den, mannen er ikke enig. Mannen har fått hovedansvaret for å gå tur med hunden, noe han ikke er særlig fornøyd med. Derfor blir det ofte krangling om hvem som skal gå tur. Han jobber mye og han synes det ikke er riktig at han må gå tur når han kommer hjem. Jeg har ansvar for alt annet i heimen og synes det minste han kan bidra med er å gå tur med hunden. I tillegg er det hundehår over absolutt alt og nå når minstemann har begynt å bevege seg rundt på gulvet, er han og lekene hans ofte fulle av hundehår selv om jeg støvsuger minst en gang til dagen. Så nå i verste røytetiden har hunden ikke adgang til stuen. Uff, dette ble mye negativt ser jeg, men jeg klarer ikke å se så mye positivt med det å ha hund akkurat nå.. Er som du kanskje skjønner møkklei!! Tenk deg godt før du skaffer deg hund.Det høres veldig kjekt ut med hund, men det krever mye tid!!
har jente og gutt og ny spire Skrevet 27. april 2010 #6 Skrevet 27. april 2010 det er mangen fordeler:) her er det meste kun positivt med å ha hund. men du må få den på ei tid du har litt tid til overs og kan gi den et kvalpe kurs og trene den godt med sosialisering.det er viktigt og det blir mye lettere å ha hund framover. det negative er selfølgeleg røyting og hunde hår,men det finnest fleire små røyte frie hunder som er kanon kjekke familie hunder. det er lettest med ein liten hund,det er lett å ha med ut på tur med ungene.og det er lettere å ta med på ferier og slikt.eller å få noken til å passe den.. du kan velge ein liten hund som ikkje trenger så masse mosjon. har du liten tid ein dag så holder det med å lufte den utfor huset. les godt om kvar hunde rase,noken små raser trenger mye mosjon og trening. ungene elsker våre hunder og det gjør eg og:) klart det tar litt ekstra tid og arbeid med hund,men er du inntresert så veier det positive meir en det negative...ihvertfall her i huset:) men for at alt skal gå fint med å ha hund i huset,bruk god tid på trening mens den er liten,da blir alt lettere når den er voksen..
lille sprelle Skrevet 27. april 2010 #7 Skrevet 27. april 2010 Hadde ikke kjøpt før minstemann var minst 4 år og klarte det meste selv. Å ha valp er som å ha spedbarn, men den må også luftes....
Hopptetussa90 Skrevet 27. april 2010 #8 Skrevet 27. april 2010 Det er MER jobb å ha en valp enn et spedbarn.
Gjest Skrevet 27. april 2010 #9 Skrevet 27. april 2010 Her har vi to bikkjer, store, langhåra dyr, så man må tåle å se hår! Det er i grunnen bikkjehår overalt, men alt blir en vane. Den gamle bikkja hadde vi før vi fikk barn, hun er 1 1/2 år eldre enn barnet. Bikkje nr 2 fikk vi i vinter, var da 4 mnd. Barnet fyller 5 nå denne uka. Utelukkende positivt å ha hund. Masse kos, masse selskap og leking. Barna lærer å omgås hunder og oppfører seg trygt i samhandling med dem. Vanvittig fine turkamerater! Her i huset er gubben veldig aktiv, så han liker godt å ha ansvaret for lufteturer. Ellers har vi hundegård. Veldig mye brukt på bar mark, mindre når det er snø. Men selvfølgelig er det ansvar. Barna må lære seg å behandle bikkjene og lære seg at det er en del jobb. Jobb som barna fint kan ta del i når de når en viss alder. Hund er flott å ha, men jeg ville ikke anbefalt å skaffe hund hvis man ikke er to voksne. Og en ting til: Skaff en skikkelig hund, ikke ei ørlita sofapute med bein på. Makan til gneldrebikkjer! Sure og sinte er de også. Skaff en større hund med godt gemytt!
Mockanin Skrevet 28. april 2010 #10 Skrevet 28. april 2010 Jeg har hund, en schäfergutt på 17 mnd. Jeg angrer ikke på at vi har fått han. Han er verdens snilleste og han og 4 åringen koser seg sammen. MEN det funker bra så lenge vi er to til stede som kan lufte den. 4 åringen er ikke noe særlig tess på å gå tur. Går alt for sakte og hunden blir stresset og urolig av det. Så om en av oss voksne reiser bort må vi sørge for at eldste på snart 15 år er hjemme og kan hjelpe til med barnepass og lufting. Hunden får tre turer om dagen og dem bør være på minimum 30. min. av gangen. I oktober skal jeg og eldste reise bort en uke og da har mannen valgt å ta ferie den uka for å kunne få luftet hunden sånn noen lunde riktig, men det er klart at kveldsturen blir nok bare en tur utenfor døra. Skal du skaffe dere hund må dere være klar over all jobben det er. Selvsagt er det forskjell fra rase til rase, men jobb er det med alle. Dem drasser skit og møkk med seg inn etter å ha vært ute selv om du tørker dem på beina. De fleste raser røyter i en eller annen grad. Hvordan gjør dere det om dere skal reise bort og hunden ikke kan være med? Det er masse å tenke over. MEN det er klart unger har godt av å vokse opp med dyr. Min 4 åring gikk fra å være livredd hunder til nå å legge armen eller foten frivillig i munnen til hunden. Mitt råd er at du tenker deg grundig om.. Lykke til.
wirre;o) Skrevet 28. april 2010 #11 Skrevet 28. april 2010 Nå ble jeg snurt, kakao. Min hund bjeffer ikke særlig. Det er en australsk terrier. En boston terrier kan jo ikke bjeffe en gang.
winneboo Skrevet 28. april 2010 #12 Skrevet 28. april 2010 Enig med alle de som har skrevet her. Det mest negative jeg kan tenke på med det å ha hund er når samboer er bortreist. Hunden ligger da hjemme hele dagen mens jeg er på jobb. Rekker da en kjapp tur før leggetid av barnet, så er jeg låst. Kan jo ikke gå fra barnet, så bikkja får kun luftet seg i korte omganger bak i hagen, bæsje, tisse osv. Bikkja blir da veldig urolig hele kvelden og natta og holder meg gjerne våken. Og slik fortsetter det utover dagene. Derfor skulle jeg ønske jeg hadde en bestemor som kunne sitte et par timer på kvelden de nettene samboer er borte. Men vi har ingen familie i nærheten. Ellers kan det være stress når man er syk, at man faktisk må opp og ut av senga selv om man kaster opp og har diare..bikkja må ut liksom.. har ikke noe valg der gitt. Og sleng gjerne på at mannen er bortreist disse dagene også..hehe.. så har du det gående.. nei off det er tøffe tider. Elsker hunden vår over alt på jord men skulle ønske jeg ikke var så sikker på at jeg kom til å fikse dette når samboer er bortreist. For jeg fikser det svært dårlig. Fulltidsjobb, barn og hund som skal underholdes..nei guriland jeg har nesten svimt av når samboer er borte. Så er dere to om dette hele veien så skal det nok gå greit. Men vet du at mannen kommer til å være mye borte, så ville jeg droppet det. Mannen din jobbet på sjøen sa du? offf jeg ville lånt en hund først å sett jeg da. Klarer du virkelig tre barn+ jobb+ hund alene når mannen er borte?
Bella Swan Skrevet 28. april 2010 Forfatter #13 Skrevet 28. april 2010 Etter å ha lest erfaringene deres, har jeg faktisk forsatt lyst på hund. Men tror vi venter noen år til minstemann er større. Takk for svar alle sammen:)
Stratos med 3 barn Skrevet 28. april 2010 #15 Skrevet 28. april 2010 Hvis du aldri har hatt egen hund og føler du allerede har for mye å gjøre, synes jeg du har ett dårlig utgangspungt. Spør om å låne en over litt lengre tid eller ta en på for i førsteomgang, så får du prøvd deg litt....
storm i et vannglass Skrevet 28. april 2010 #16 Skrevet 28. april 2010 Fordelene er: man kommer seg ut på tur, et nytt familiemedlem man blir gla i, morsomme episoder, man utvikler seg- oppdragelse, treffer andre på kurs og når man er ute. selskap og mye glede. Spesielt som barn blir man veldig fort knyttet til dyr. ulemper: utgifter som mat, forsikring, dyrlege, utstyr, matskål/vannskål, hundeshampo, børster osv. bur i bilen. Skal man på ferie, trenger man gjerne en skiboks for å få plass til det man hadde der hunden sitter. evt en hundepasser. hunden vår er en brukshund/trekkhund, og drar endel når den går i bånd så tør ikke ta den ut når jeg går med barnevogna, så det blir tur etter mannen kommer hjem fra jobb. ellers løser vi luftinga på dagen med løpestreng i hagen. lurt å sette seg inn i hvilken rase som passer familien best lykke til:)
Full house Skrevet 28. april 2010 #17 Skrevet 28. april 2010 Så mange negative innlegg. Og så mange hunder som tydeligvis har familie på nåde :-/ Å ha hund er en livsstil. Skal man ha hund, må man være aktiv, tåle skitt og hundehår, og takle dyrelegeregninga. Jeg har 2, en stor, og en liten. På hver sin måte gir de fantastisk mange gleder til hele familien, også den eksterne familien! Svigers og mine foreldre er glade i de også. De 2 første årene med en hund kan være litt tøffe, iallefall om det er en stor hannhund. Er det en førstegangshund, hadde jeg helt klart valgt en tispe. Etter jula her, fant jeg ut at jeg skulle ta en opprydning på pcn i bildene. Jeg laget album på fotoknudsen, for hvert år siden 2004. Omtrent på hver side ser man fjeset på en av hundene, de har virkelig en stor plass i livet vårt! Mer enn hva jeg var klar over, men da jeg fikk albumene i posten, så ble jeg veldig oppmerksom på det. de har vært her i sorger og gleder, og enn hvor banalt det høres ut tør jeg påstå at den største og eldste av dem er min ALLER beste venn. Jeg er fryltelig glad i han. Og den dagen jeg klemmer han for siste gang, kommer til å bli fryktelig vond :-( Takk for at du minnte meg på hvor glad jeg er i hundene! <3
wirre;o) Skrevet 28. april 2010 #18 Skrevet 28. april 2010 Var ikke meningen å ta fra deg lysten. Vi er utrolig glad for å ha det lille krapylet i familien.
Bubba75 Skrevet 28. april 2010 #19 Skrevet 28. april 2010 Vi kjøpte valp nå rett før påske. Har to barn på snart 2 og 5 år. Mannen min pendler, så det er jeg som har mesteparten av ansvaret, og det var jeg klar over på forhånd. Er mer slitsomt enn jeg hadde tenkt. Er vokst opp med hund, men det er noe helt annet å sitte med alt ansvaret alene. Jeg må ut med den 1-2 ganger hver natt, og 05.15 på morgenen er den lys våken. Sover i bur, og er i bur når den er hjemme alene, og det er vi veldig fornøyd med. Den hopper og småbiter på ungene, så selv om de ikke er redd for den, så kan de ikke være alene med den ett sekund. Den gjør fra seg inne hvis vi ikke skjønner signalene for at den skal ut. Komplisert å lufte den når jeg er alene med ungene, og gå tur får jeg på hverdagene bare gjort etter at ungene er i seng og mannen min hjemme igjen. Dette ble skikkelig negativt gitt. Jeg angrer litt innimellom, men vet jo at det blir mindre slitsomt etterhvert. Det er det at jeg må ut om natten og bitingen som jeg syns er mest slitsomt, og det går jo over. Vi har valgt å kjøpe en italiensk mynde. Den er liten, korthåret og kan gå kjempelang tur en dag, men kan like gjerne ligge og kose i sofaen en hel dag også. (Hverfall når den blir voksen...) Lykke til med valget ditt!!
moe_ Skrevet 28. april 2010 #20 Skrevet 28. april 2010 Pekingeseren her i huset er en litt større sofapute med bein, men hverken gneldrer eller piper - han bjeffer for å fortelle oss hvor glad han er for å se oss igjen når han har vært alene. Akkurat passe størrelse slik at også små barn (3 år og oppover) kan holde i båndet og gå tur, enkel å børste og å bade - og denne modellen som vi er så heldige å kunne kalle vår, er utrolig glad i og forsiktig med babyen (han kjenner med andre ord sin plass her i huset). Vi er glade i å gå tur, så vi blir luftet alle mann og ser det ikke som et ork å være ute. OK, noen dager holder vi oss inne når været er i mot oss, da luftes hunden kun korte turer. Men - en hund skal passes og luftes, den er ikke en leke som kan stappes ned i en kasse og taes frem når man vil leke. Hvis du skal ha et pelsdyr som er noenlunde selvgående, er det katt du skal ha - det den trenger er mat, kattedo og kos etter sitt behov.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå