Vanlig oppførsel på gutt på 19 mnd?

[lengter daler ned i skjul...]

Det virker som han trenger utrolig mye oppmerksomhet fra meg og mannen min, Feks igår var han hjemme fra barnehagen så han hadde meg for seg selv hele dagen, fikk masse oppmerksomhet og kos. Var litt sammen med en venninne av meg, og hvis jeg pratet med henne og ikke så på han et øyeblikk så kommer han bort til meg, klatrer opp på fanget mitt, setter ansiktet helt intil mitt, følger mine bevegelser for å fåøyekontakt mens han sier mamma, mamma, mamma,mamma. Når jeg ser på han og sier ja, så sier han hei!

 

Han sitter også ofte i fanget mitt og plutselig så slår eller klorer han meg i ansiktet og ler, hvis jeg sier nei strengt så ler han bare. Hvis jeg setter han ned pågulvet blir han kjempelei seg og nesten hysterisk. Han blir da helt bestatt av å komme opp i fanget mitt igjen, klamrer seg intil meg, med armene rundt halsen min og koser i ca 10 sek, og så slår eller klorer han igjen og ler. om og om igjen.

 

Hvis jeg dkifter bleie på storebror så klatrer minste opp og henger seg rundt halsen min og blir helt hysterisk hvis jeg tar han ned på gulvet. han klatrer opp igjen og henger med armene rundt halsen min.

 

Han slår storebror hele tiden og bare ler, holder han fast i klærne, slår han med leker i hodet, løper etter han og målet er liksom å slå han i hodet. tar leker fra storebror hele tiden.

 

Han får masse oppmerksomhet og kjærlighet her hjemme av både meg og mannen min.

[Anne-B.]

Har han vært slik lenge, eller er det noe som er helt nytt? Det høres litt voldsomt ut om det er slik hans normale oppførsel er. Om det er noe nytt, ville jeg sett det an noen uker. Høres rett og slett ut som at han ikke helt vet hva han vil, at han er litt forvirra og frustrert. Han kan jo være i en slags utviklingsfase i forhold til sin egen identitet som et eget individ.

 

Tror dere inntil videre skal fortsette å være strenge, men kjærlige. Vise at dere ikke tolererer slik oppførsel, men at han kan få kos og klem likevel. Jeg ville kanskje hørt med barnehagen om de har merket noe. Hos noen barn (og voksne) virker det som at de sparer på alle spenninger som kan oppstå innen sosiale relasjoner i løpet av dagen i barnehage eller på skole, til de kommer hjem til trygge omgivelser og kan slippe alt sammen ut. De har på en måte ikke klart å få det ut av systemet på noe annet vis. At de har vært så snille at de bare må være litt slemme, for å si det litt enkelt. Slik kan voksne også være, at man vrenger den stygge sida ut når man kommer hjem fordi man opplever situasjoner som skaper spenning utenfor hjemmet. Som voksen bør man selvfølgelig finne en annen måte å få ut pusset på.

 

Håper det går seg til.

[lengter daler ned i skjul...]

tror kanskje det har kommet litt gradvis, husker ikke når det begynte, men det er ikke snakk om noen uker, det er flere mnd ihvertfall.

 

 

[Anne-B.]

Noen unger er jo litt "rampete" uten at det betyr at noe er galt. Om dere snakker med barnehagen, har de sikkert tips til hvordan dere kan håndtere det. Det er nok litt grensetesting inne i bildet og, tenker jeg.

[lengter daler ned i skjul...]

Ja han er av den rampete typen, klatrer opp på alt, river ned ting, tar alt han ikke får, tømmer skuffer og skap. hehe!

[lengter daler ned i skjul...]

dytt

[trillemamma]

Jeg ville rådført meg litt med helsestasjonen. Det kan virke som han har blitt skremt av noe, også er han redd for å miste deg.

[PAVEEL]

Jeg vil si han er normal jeg. Det han lider av er separajonsangst rett og slett. Han er i den rette alderen.

Har ei på 18 mnder og hun går hjemme sammen med meg ennå (de to andre på 3.5 og 6 år er i bhg), og hun er veldig EIEKJÆR når det gjelder meg (er alenemor).

 

Det at han er litt voldsom mot storebror føler jeg også er naturlig. Han har ikke så mye språk ennå, og kroppspråk forteller mye.

Feks under bleieskift så er lillebror sjalu, vil ha deg for seg selv (separasjonsangst), derfor den reaksjon.

 

Det med at han slår storebror i hodet tror jeg også er en måte å få opperksomhet fra mamma eller pappa, dere sier nei, tar han bort fra situasjonen og han får oppmerksomhet.

Et tips: Neste gang, flytter dere bare lillebror, og trøster storebror masse, overser lillebror.

 

Heldigvis er periode dette, men jeg har sett det i to perioder (3 barn).

Om det er vanlig er en annen sak:p Men jeg kjenner meg iallefall igjen:-)

 

Lykke til:-)

[lengter daler ned i skjul...]

Tusen takk PAVEEL! Jeg antar at det er sånn det er, men jeg synes det er rart at han er så oppmerksomhetsyk selv om han får masse oppmerksomhet hele tiden!

[PAVEEL]

Masse vil ha mer, fanden vi ha fler vettu;p

 

Er nok mer i hodet hans at det mangler oppmerksomhet. De er jo noen store egoister i den alderen hihi:-)

[lengter daler ned i skjul...]

hehe, ja det er vel sånn det er! de er rare disse små!