nå klarer jeg ikke mer..

[Anonym bruker]

er hjemme med jenta på 14 mnd til bhg start i august. mannen er student + at han jobber 120 % pga tidligere gjeld og ett bomm kjøp på ett hus.

 

Jenta mi er sur hele tiden,jeg gjør alt for å tilfredstille henne. men det er hjelper ikke.har ikke familie i nærheten,det er ikke åpen bhg her,eller andre tilbud. har prøvd å starte en gruppe som kan møtes,vi som går hjemme med små barn,men har ikke fått napp. får heller ikke dagmamma til henne. Hun var grei fram til hun ble året,nå klarer jeg snart ikke mer.

 

sitter her å gråter,får det ikke til lengre. all gråtingen hennes går meg på nervene. Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Hvorfor har hun vært sur og illsint de siste mnd?

 

Nå angrer jeg på at jeg tgrodde jeg kunne bli en god mor,jeg skulle aldri ha fått henne. Klarer jo ikke gjøre henne gla engang

[Anonym bruker]

Uff det hørtes jo ikke særlig kjekt ut da i den sirkelen du har kommet deg inn i.

Hvor bor dere? I storby? På landet?

Det må da være noen andre med barn i samme situasjon.

Har dere solgt det huset dere kjøpte nå da?

Hvordan er det mulig å jobbe 120 % samtidig som man studerer?

Har du ikke famile og venniner?

 

Mange spørsmål men skulle vært interessant å fåttt svar på for å komme med videre hjeletiltak!

[Gjest Tale30]

Skjønner deg godt! Men ikke fortvil

 

Jenta di er nok bare en av de barna som er klar for barnehage tidlig. Min begynte i barnehage da hun var 14 mnd, og fra like før ettårsdagen til barnehagestart hadde vi det som dere. Det vil si, vi bodde midt i Oslo og hadde Åpen Barnehage hver dag, Babysang, babydans, baby ditt og datt. Så lenge vi var sammen med andre barn på disse aktivitetene var det topp. Med en gang vi kom hjem, var det pyyyyton. Hun var så lei av meg at hun gråt når hun så meg om morgenen, hehe.

 

Når hun begynte på barnehage var det en helt ny jente jeg fikk hjem. Hun trengte ingen tilvenning, hoppet rett inn i lek med treåringene og enset ikke meg og pappaen. Når vi skulle hente henne var hun IKKE klar for å dra hjem. Hun elsker det, og vi har en barnehage some r kjempeflinke til å aktivisere barna. Når vi er hjemme nå koser vi oss skikkelig, og det er kvalitetstid på morgenen, ettermiddagen og i hlgene. Mandag morgen er hun helt klar for barnehage igjen. Når jeg sier "Nå skal vi i barnehagen" lyser hun opp og vinker febrilsk "hadethadethadethadet".

 

Det har ingenting med deg som mor å gjøre, hun er bare ei sosial jente som trenger stimulans fra barn på sin egen alder. Det vil bare gavne henne senere i livet. Kos dere så godt dere kan til august, da er jeg sikker på at du vil oppleve en helt ny situasjon også hjemme.

[Anonym bruker]

Nei, det er klart - dere har jo satt dere i en litt vanskelig situasjon.

 

Det er INGEN dans på roser å få barn før man er ferdig studert, har masse gammel gjeld og må jobbe 120%.

 

Det er heller ikke så lett "å gå hjemme" med barn som passerer året - det skal noe til å stimulere det nok, særlig når man er uten nettverk, slik dere tydeligvis er.

 

Jeg tipper at dere er unge, og at dere så litt mer rosenrødt på ting før dere fikk barn.

 

Nå er det imidlertid ingen vei utenom; dere må oppføre dere som voksne mennesker. Det er veldig få barn det er returrett på.

 

Dere kan selvsagt kontakte barnevernet, og søke om besøkshjem 1-2 ganger pr. mnd. Evt. får dere flytte til et sted hvor det bor andre barn/er åpen barnehage osv.

 

På kort sikt må du få besteforeldre, tante eller onkel til å ta ungen en helg, slik at du kommer deg litt ovenpå igjen.

 

Og så håper jeg for all del at dere ikke driver og planlegger nr. 2!