Er jeg urimelig? Må bare få ut dette...

[Anonym bruker]

Vi har et hus, 3 år gammelt og moderne og tidsriktig. Vi trives kjempegodt med huset, men bare ikke plassen vi bor på.

 

Pappaen min har sagt seg behjelpelig med lån siden jeg er student og sambo allerede har lån på dette huset, dersom vi vil jakte på nytt hus. Vi har funnet aktuelle hus flere ganger, men han finner alltid noe som han ikke liker og vil derfor ikke gi oss lån. Sånn som fukt/råteskader osv, vi er jo enig i at vi ikke betaler en formue for et slikt hus.

 

Nå kom huset vi har ventet på i 1 år for salg, men vi har ikke turt å selge vårt for vi har ikke visst når de skulle selge. Pappa har vært kjempepositiv til dette huset og sagt maksbudet vi kan gi. Det er heller ingenting galt med dette huset (som råte\fukt osv). Men plutselig får jeg tlf fra mamma som sier at vi må selge det vi har først, rett før vi hadde tenkt å gi bud.

 

Snakk om å bygge om forventningene mine for å så knekke meg totaaalt. Skjønner han på en måte, men hvorfor være så "på" dette huset og prate om det i timevis, få oss til å gå på privat visning osv dersom han ikke vil hjelpe likevel? Blir så frustrert........

[Anonym bruker]

Du må jo bare legge inn bud med forbehold om salg av egen bolig til ønsket pris....? Kan vel ikke være så vanskelig?

 

[Anonym bruker]

Virker som om han nyter å ha makt over livene deres. Han sitter med siste ord i viktige avgjørelser i andres liv. Jeg ville ventet til dere har nok penger/kapital til å få lån selv i banken. Dette kan bli veldig surt i mange år fremover, når dere står i gjeld (bokstavelig talt) til et nært familiemedlem som tydeligvis kan bruke overtaket mot dere når det passer ham.

[Anonym bruker]

Tror ikke at jeg ville ha noe økonomisk og gjøre med denne mannen. Jeg ser for meg at han kommer til og bruke det mot dere for alt det er verdt, at han har lånt dere penger...

 

Ei venninne av meg var i samme situasjon, faren lånte dem penger sånn at de kunne kjøpe seg hus MEN han brukte det mot dem i alle sammenhenger. Forran andre så paste han alltid på og fortelle at egentlig så var det huset hans, for han hadde lånt dem penger osv. Han forlangte at de skulle hjelpe han med alt mulig. Bla så brukte de hele sommeren på og male og fikse opp hans hus og garasje.

 

De må hele tiden gjøre han tjenester. Den dagen de selv kunne betjene lånet var uten tvil den lykkligste dagen i deres liv for da hadde ikke faren noe han kunne bruke mot dem lengre...

[Anonym bruker]

skjønner at du er irritert...

 

men, bli voksen! Dere har et fint hus å bo i... det kan ikke være så mange år til du er ferdig utdannet...vent til dere kan betale selv

 

Følelsen av å kjøpe egen bolig er fantastisk

[Anonym bruker]

Er vel kanskje ikke så rart at de ønsker å beholde kontrollen litt, ettersom det er foreldrene dine som blir økonomisk ansvarlig for dette.

 

Ikke har du inntekt, ikke er du ferdig utdannet, og ikke er du så veldig gammel heller, tenker jeg.

 

Når du må ty til far for å få lån - i stedet for banken - må du bare finne deg i at han setter premissene.

 

Dersom det er så ille, får dere skaffe dere lån på vanlig vis ute i det frie markedet. Verre kan det ikke være.

 

 

[Anonym bruker]

Vet ikke hvordan boligmarkedet er der dere bor, men har av egen bitter erfaring lært at det å sitte mange måneder med to boliger er vanskelig... Vi kjøpte da boligmarkedet var på topp og alle mente det bare ville ta dager å selge den gamle leiligheten... Dets temte IKKE! Vi solgte etter et halv år, langt under takst.