Planlegge fødselen?

[eja]

Jeg har hele veien tatt fødselen med stor ro. Det har vært så lenge til, og siden jeg er førstegangs aner jeg jo ikke hva jeg kan forvente. Derfor har jeg rett og slett bare latt være å bekymre meg ved å la være å tenke så mye på det.

 

Nå er det plutselig 6 dager til termin, og jeg gruer meg fortsatt ikke, men må jo si at tankene begynner å dreie seg litt mer om selve fødselen nå.. Og det at jeg ikke har tenkt noe særlig på det før.. Jeg har f.eks ikke egentlig tatt noe særlig standpunkt til hva jeg ønsker av smertelindring og fødestillinger osv., selv om jeg har satt meg inn i det. Har egentlig funnet ut at jeg tar smertelindringen litt som det kommer, siden jeg i utgangspunktet ønsker minst mulig, i allefall av kjemisk lindring.

 

Hvor mye har dere "planlagt"? Er det dumt å komme på føden med åpent sinn, eller kan det fungere å ta ting litt som det kommer? Regner selvfølgelig med at det fort kan komme overraskelser underveis uansett, men tenker det kanskje kunne være lurt å ha en liten plan... Eller?

[gullegget]

Jeg er ikke den type person som planlegger, tar ting som det kommer. Og jeg har hatt 3 forskjellige fødsler, så jeg kunne ikke planlagt noe. Men har tenkt i forkant at jeg skal prøve uten smertelindring, første ente opp med epidural. Prøve badekar som smertlindring, det gikk på andre mann. Tredje ble satt i gang så jeg kunne ikke bade, og det gikk for fort til noe som helst. Riene har bestemt hvordan jeg skulle ligge. Så jeg har bare fulgt kroppen.

Noen planlegger i forkant. Gjør hva som føles riktig for deg!

 

Lykke til:)

[Bamse&baby+spire*fødeklar*]

Jeg hadde vel ønske om å muligens føde i badekar da jeg fikk nr.1, og så ville jeg ikke ha medikamentell smertelindring om jeg kunne unngå. Så jeg hadde gjort meg opp noen meninger.

Men da jeg var på sykehuset, bare fokuserte jeg på å samarbeide med Jm, og vi brukte badekar som lindring, men fødselen hadde var så lenge, og jeg var så utslitt, så hun ville ha mulighet til å gi meg lystgass til slutt..

Så da godtok jeg det, men så gikk det plutselig så sykt fort, at da klarte jeg ikke å få lysgassen tidlig nok til at jeg klarte å innhalere den.. de prøvde på 1,5 rier, og så bare var jeg uten resten av tiden.

 

Ser ikke vitsen i å planlegge så mye, da man ikke vet hvordan fødselen kommer til å være osv.. Men veldig greit å ha gjort seg opp noen tanker om ting! så kan du jo komme med ønsker underveis om det skulle være noe:)

 

[Jentu <3 har født <3]

Tror vel egentlig at det viktigeste en bør tenke litt på i forkant er hvilke tanker en gjør seg omkring smertelindring.. Dette er selvfølgelig noe som man kan ta etterhvert, men kan være greit å ha lest litt om det og tenkt litt igjennom egne ønsker før en kommer inn dit...

 

Jeg hadde kjapt bladd igjennom de ulike fasene av fødselen før min første, og hadde vel innstillingen at jeg tar det som det kommer... Jeg visste jo uansett ikke hvordan min kropp kom til å oppføre seg under fødselen, og hvordan jeg selv ville takle fødselssmerter... Det kan man jo ikke vite....

 

Jeg hadde dessverre en ganske traumatisk avslutning på min første fødsel, der barnet til slutt ble forløst med hjelp av tang.. Mulige komplikasjoner hadde jeg hoppet fint over i min mentale forberedelse til fødselen, og gjorde at jeg ble veldig redd på slutten... Men er jo ikke sikkert at det hadde hjelpt å lese så mye om det på forhånd, heller...

 

Jeg ville nok ha spurt og lest om alle de ting jeg lurte på, og ellers tenkt at kroppen jobber ut fra sine instinkter, og vil nok fortelle deg hva du skal gjøre under fødselen uansett... I tillegg vil du jo få veiledning av personalet på føden underveis..

 

Masse lykke til :-)

[venterbarnnr2]

Jeg kom på føden med et åpent sinn og hadde ingen planer om noe som helst. Og lurt var det nok, for du ANER rett og slett ikke hvordan du vil takle det og hva du vil foretrekke før du er midt oppi det.

Jeg kan ta noen eksempler fra min fødsel:

Jeg ELSKER musikk, men da jordmor satte på musikk på føden, syns jeg det var helt forferdelig og ba henne slå den av igjen.

Jeg var helt sikker på at jeg kom til å trenge epidural, men det trengte jeg ikke, fikk kun lystgass før pressriene :-)

Jeg trodde jeg kom til å ønske mye nærhet av kjæresten. Det gjorde jeg ikke. Jeg ville ha han ved siden av meg hele tiden, men ville ikke ha massasje eller lignende og jeg snakket ikke med noen og hadde øynene lukket stort sett hele tiden.

Så jeg syns det er lurt av deg å ta det som det kommer og ha et åpent sinn :-)

Lykke til, fødselen er en fantastisk opplevelse :-)

[eja]

Tusen takk for gode svar! Godt å høre at ikke alle forbereder seg på samme måte. Jeg er jo så godt mentalt forberedt som jeg tror jeg kan være ut fra bøker, film osv., altså det meste unntatt å ha opplevd det selv ennå. Og jeg føler det ikke naturlig å skulle sette opp en plan over hvordan dette skal bli. Men vet jo litt om hva jeg kan tenke meg å prøve, f.eks badekar og kanskje akupunktur, but then again, kanskje jeg ombestemmer meg på det og når tiden er der. Og sant som dere sier, jordmor er jo der, og hun er jo der for å veilede, så jeg satser på at vi finner utav det

 

Lykke til dere også, og takk igjen!