Om det å miste venner når man blir gravid...

[Gjest]

Fra jeg fant ut jeg var gravid til ca uke 17, var jeg ganske dårlig. Orket så og si ingenting annet enn å ligge på sofaen og å sove..

Det førte jo til at sosiallivet dalte og etterhvert hadde jeg ikke kontakt med venner så ofte som før..

 

Nå som formen er blitt betraktelig mye bedre, prøver jeg å ta kontakt igjen med folk for å finne på noe, men føler jeg ikke er så veldig interessant lengre. De aller fleste fester i helgene, trener sammen i uka og går turer,og nå som jeg ikke er med på det lengre (har en ganske vond bekkenløsning som gjør at jeg ikke henger meg på turer og trening), så ser jeg jo aldri folk lengre...Jeg blir heller ikke invitert med på fester lengre, er vel festbrems å ikke drikke..

En jeg så på som en av mine beste venner har ikke engang gratulert meg med graviditeten og ikke snakket med meg siden en fest før jul... Andre hører jeg nesten ikke noe fra lengre..

 

Føler jeg prøver, men det er ikke så lett når man ikke er en del av gjengen lengre.

 

Merker jeg blir litt nedfor av å tenke på sosiallivet.. Føler mannen og familien er alt jeg har nå.. Trodde jeg hadde noen gode venninner, men de har jo aldri tid lengre..

Er redd for svangerskapsdepresjon (som jeg nok er mer utsatt for pga tidligere depresjoner) og sliter med å komme meg opp og ut når jeg ikke har noe særlig å finne på..Mannen jobber lange dager og de fleste andre jobber om dagen. Dørstokkmila er ganske lang for tiden og jeg er ikke akkurat sprek etter x antall uker på sofaen..

 

Æsj.. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men godt å få det ut!

 

 

Noe positivt er at babyen sparker masse hver dag nå<3 Sitter å kjenner på de små dultene nå.. gleder meg over alt i verden til han kommer:)

[Mammahjertet <3]

Nå skal jeg ikke dra alle over en kam, så ikke misforstå meg. Men jeg synes vennene dine høres litt umodne ut. For meg høres det ut som du har kommet deg noen skritt lenger inn i voksenlivet enn enkelte av de har gjort. Det skal ikke være sånn at en mister venner fordi en ikke kan eller ønsker å være med på festing og diverse. Og at de ikke inviterer deg på ting og enkelte ikke har gratulert deg med graviditeten en gang... ja det er rett og slett dårlig gjort.

 

Mitt beste råd er å prøve å bli kjent med folk som er i litt samme livssituasjon som deg. Meld deg på fødselsforberedende kurs og dra gjerne på BIM-treff. Da møter du folk som er i samme situasjon som deg.

 

Jeg sier ikke at du skal glemme eller kvitte deg med vennene du har fra før av, men at du prøver å tilføye noen

 

Har opplevd mye av de samme tinga fra vennene til samboeren min spesielt. Det er noen av de som ikke har gratulert oss(drit uhøflig), samt at flere omtrent aldri kommer innom mer. De er i en annen livsfase enn oss. Ikke aldersmessig, men når en tenker på hvor modne(eller umodne...) de er. Prøvde å invitere de på diverse ting mange ganger. Inviterte på god middag osv osv... Men de har aaaldri tid lenger, så da har jeg slutta å invitere.

 

Gled deg masse over lille prinsen i magen! Vi har utrolig mye å glede oss over nå fremover! Håper du føler deg bedre etter å ha få lufta ting litt her inne. Og ikke gi opp å bli kjent med nye mennesker

 

 

[Knøtte85]

Uff, du er nok ikke alene i den situasjonen nei.

 

Jeg fikk datteren min da jeg var 19år, det er 6år siden, de vennene jeg hadde før det svangerskapet har jeg ikke sett siden!

 

Har du vurdert å finne deg nye venner feks? Det er ikke lett det heller ass, men hvis du søker mennesker i samme situasjon (graviditet, småbarn), så er det nok lettere å få kontakt! :-)

 

Det kan dessverre ofte være veldig ensomt å gå gravid/ha småbarn! Merkelig nok..

[Gjest]

Takk for gode svar!

 

Jeg er vel den eneste i gjengen som har "vokst opp". Er gift, har hus og er blitt godt etablert og vi gleder oss til å bli foreldre.

Jeg har nok innsett at jeg har vokst ifra en del av vennene mine som fremdeles henger igjen på festestadiet med fjortisshumor og baksnakking.

 

Men det er vondt å føle seg så alene. Mister liksom litt av lysten på å kontakte folk og dra ut å finne på ting når det er slik...

 

Tenkte jeg skulle prøve å komme meg på et bim-treff, vet om ei jeg kan ta følge med.. tenker at jeg absolutt skal prøve å bli kjent med folk i samme situasjon, men det er søren ikke lett å treffe folk heller... Tenker og jeg skal høre med jm om barselgrupper ol..

 

Er litt godt å få luftet tankene her litt ja! Er jo grenser for hvor mye mannen skal få gjennomgå

[Corneliuss]

Så kjedelig Ovedia!

Ikke noen kul følelse. =O( Men noen ganger er det sånn at man er på litt forskjellig livsstadium en stund - heldigvis så "vokser man sammen igjen" på et senere tidspunkt. Ikke alltid - men mange ganger. Krysser fingrene for at det også skjer med dine venner. =O)

 

Det burde selvsagt være sånn at man interesserer seg for hverandres interesser og det som skjer (uansett hvor man er selv). For noen er studier viktig, andre jobb, noen giftemål, andre barn, noen reiser osv. Er man venner så burde det vel ikke spille noen rolle. Det som er viktig for vennene er noe man snakker om og interesserer seg for uansett. Jeg synes jo ikke det var superspennende å snakke om barn i 3 timer før jeg hadde dem selv, men vennene mine tålte jo å høre på jobbpratet mitt i timer også (selv om ikke alle var i noen karrieresituasjon). Er jo viktig at man tar og gir synes jeg da. Og skjønner godt at du føler det kjipt når de ikke interesserer seg. Og er det viktig for noen av vennene så er jo det nok. Men det kan kanskje være vanskelig for de uten barn og som aldri har vært gravide å sette seg inn i hva det innebærer? Burde ikke være noen unnskylding da men.

 

Sånn jeg ser det så har du to alternativ som kanskje kan hjelpe deg:

1. Prøv å invitere noen av de en og en. Orker du å gå på en kafe? Kafeliv er de vel fremdeles interessert i. Er jo viktig at du tar initiativ du også i tilfelle du ikke allerede har prøvd mye. Da kan du jo forsøke å forklare de hva du føler også. Kanskej de bare ikke forstår din situasjon i sine travle liv?

 

2. Ellers så er det jo sånn at man lettere kommer i kontakt med folk som er i samme livssituasjon. Vi har ikke så mange nære venner som selv har barn - men har fått en del nye bekjentskaper etter sønnen kom til verden. Noen av de ser jo egentlig mer enn noen av de gamle næreste vennene våre. Du får garantert nye venner etter barselgrupper, barnehage osv

 

Håper det løser seg. Du er i alle fall ikke den eneste som har følt det sånn om det er noen trøst. =O)

[vbu]

Veldig trist å høre! Merker sjøl at man faller litt utenfor når man ikke kan feste. Og selvom det går så er det dritkjedeligt å være edru på fest når alle begynner å snakke høyt og fortelle "morsomme" vitser. Like kjedeligt som det er å høre på oss snakke masse om unger og graviditetsting .

 

Jeg prøver å være litt obs på det siste. Det er lett å glemme seg og snakke veldig mye om graviditet som er ikke interessant for de uten barn i det hele tatt. Husker det godt sjøl. Men jeg tror jeg ble spesielt obs på det når jeg prøvde å bli gravid og hadde fire spontanaborter på rad. Da ble jeg desverre nødt til å ta litt avstand fra noen gravide venner siden det gjørde for vondt å være rundt dem. De snakket i et om symptomer og barn og selvom jeg prøvde så hardt jeg kunne så var det for sårt. Og de gadd ikke i det hele tatt å spørre om hva jeg drev med.

 

Jeg hadde ikke gitt helt opp på vennene dine ennå. Prøv å be dem med på noe som dere begge er interessert i og du kan være med på. Pass på å høre på hva de driver med og å snakke om vanlig ting imellom hva skjer i livet ditt. Prøv deg frem med å finne grense hvor mye graviditetssnakk er lov. Merker faktisk at folk vil ganske gjerne snakke om graviditeten min siden jeg sjøl prøver å holde den litt på sidelinjen. Ganske sikker at du finner at noen er venner som fortsatt er der. Og så er sikkert noen av dem for umodne som noen andre nevnte. Og de burde kanskje erstattes!

 

Lykke til!

 

 

 

 

[ღ sommerspire ღ]

Jeg har opplevd akkurat det samme selv og har ett utrolig godt råd til deg:)

 

Skriv her inne og få til et treff med andre gravide fra nærområdet ditt:) Jeg ble med på treff for litt siden og har nå fått venner som er i den samme situasjonen som meg:) Det er genialt!

[GuttemammaTilTo]

dette er veldig leit! men ganske vanlig..

jeg har også vært borti det samme da vi ble gravide med nr 1 og var først ute blandt alle våre venner og kjente siden vi allerede hadde vært sammen i mange år mens andre fremdeles studerte og levde "livet".

det merktes godt at man var i helt forskjellig stadie av livet enda man var på samme alder.

vi/jeg klarte å tilegne meg noen fler venner som var i samme fase som oss og det har vært fantastisk!!

i tillegg er jeg tilflyttet og har generelt mått lære meg å prøve å bli kjent med nye mennesker. nå er vi etablert med et godt og sosialt nettverk, i tillegg begynner også noen av våre gamle venner å komme på samme sted i livet som oss nå når vi venter nr.2 :-)

 

bruk de midlene du kan! og ikke minst, når barnet er kommet så er det enda lettere å bli kjent med andre som har små barn også :-)

(babysang, babysvømming, babygym, barseltreff, babytreff osv :-)

lykke til!!