Når vannet går....og riene kommer...

[TBmaibaby2010]

Hvordan merker man det? Når det skjer er man ikke i tvil da?

Er i uke 34 snart 35 og tenker mer og mer på dette med vannet og rier...

Har en del kynnere og lurer også på om man merker tydelig forskjell på når kynnere begynner å gå over til rier. Vet at rier kommer oftere og er vondere, og med jevne mellomrom, men skjer det plutselig eller gradvis at kynnere får over til rier?

Det er vel individuelt, men jeg vil gjerne høre hvordan andre har opplevd det.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Tro meg, det merker du! Med førstemann gikk vannet 12 dgr før tiden. (slimproppen gikk på morgnen) Jeg skulle bare tisse før jeg skulle lage ris til kyllingen, og der fosset vannet i do!! Riene startet øyeblikkelig og de var kraftige med en gang og nesten uten pause. 2,5 t senere var gutten ute.

Bruker å ha kraftige kynnere så med min datter ble d en bomtur til sykehuset. Dengang tok de vannet. Men når det først var igang var det ikke tvil. Lykke til.

[Mammatiltoskatter* spire 2016]

Hos meg gikk vannet dryppvis i ca tolv timer før det plutselig fosset ut mens jeg gikk en kveldstur. Det gikk vel en halv time etter det før riene kom. Da snakket jeg med en venninne på telefonen og jeg hadde det ok, men etterhvert ble det ganske heftig og smertefult. For min del hvertfall så var det stor forskjell på hvordan kynnerne kjentes ut og riene. Jeg var ikke i tvil! Men jeg har venner som har vært usikker og som måtte på sykehus og få konstatert at fødselen var i gang.. der har det startet med rier og ikke at vannet gikk først. Men jeg misunner dem som er usikker og til og med klarer å sove seg gjennom perioder.

[Gossip Girl]

Jeg våknet på natten og tenkte jeg hadde kynnere. Var ikke så veldig vonde heller. Plutselig hørte jeg et knepp i magen og tenkte at vannet gikk. Men da jeg reiste meg rant det ingenting. Var på do for å tisse rett etterpå og oppdaget plutselig masse blod i do (merket ingenting da jeg tisset). Ringte da til Føden og jordmor spurte om vannet hadde gått. Til dette svarte jeg nei og så bare fosset vannet ut Var faktisk ingen forskjell på rier og kynnere for min del. Ankom sykehuset med 7 cm åpning uten å ha vonde rier. Dette var baby nr. 2 for meg. Førstemann ble jeg igangsatt med og da var riene ekstremt vonde. Da svettet jeg og klarte ikke å snakke meg gjennom riene.

[FruBoger fødeklar]

vannet mitt gikk ikke før jordmora tok det på sykehuset iforbindelse med epiduralen. riene varte i nesten ett døgn før det... når de blir regelmessige og tiden imellom blir kortere og kortere, så er det liten tvil.

 

[mammatetogansketette:))]

Tja.. jeg hadde noen svake (lure)rier en morgen, varte et par-tre timer, så roet det seg. Men selv om de var svake kjente jeg de godt!! Var litt som sterke mens-smerter. På natten satte plutselig første skikkelig rie inn, kjente at dette var "ekte saker" med en gang, og seks timer etter (et døgn etter første lurerie) var poden ute:) Vannet måtte jm ta da pressriene startet. Er forøvrig mest vanlig at det er riene som er første signal på fødsel, ikke at vannet går- det kommer oftest senere:)

 

Men er jo individuelt ja, noen har vel svake rier som jobber godt (lager noen cm åpning) i starten, mens andre har sterke rier lenge før det registreres noe åpning overhodet... Man kan jo altids håpe på at kroppen jobber med de første cm uten at man merker det

 

Lykke til!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Vannet gikk ikke hos meg før jeg var langt ut i fødselen, det startet det jeg trodde var kynnere.

 

Og nei, det er ikke sikkert du vet at det er rier sånn med en gang, jeg var bombesikker på at det var kynnere, for det gjorde jo ikke så vondt, . Jeg hadde jo hørt at rier var så vonde, og det syns ikke jeg, før jeg fikk pressrier (siste 20 minuttene av fødselen).

 

Men når jeg måtte ta pause for å prate og lene meg mot kjøkkenbenken for hver gang jeg fikk et tak, da skjønte jeg at det var rier selvsagt. Men jeg trodde jeg hadde goood tid. Var jo fortsatt 6-8 minutt mellom riene, så ikke noe stress, trodde jeg. 1 time etter at vi ankom sykehuset var ungen ute. ( og vi bodde 1.5 time fra sykehuset, så det var jo flaks at sambo pushet på for at vi skulle kjøre til sykehuset).

 

Neste gang skal jeg reise til sykehuset ved første ri

[Gjest Ayreon]

Det skrives jo at for de fleste kommer riene først og vannet etterhvert...

 

Hos meg har ikke vannet gått ennå, men vil likevel si at jeg synes faktisk det var vanskelig å skille i førsten da jeg kjente at kynnerne endret seg - de ble stadig kraftigere såklart, og noe ubehagelige, men den siste tiden har disse kommet mer og mer som smårier/maserier/modningsrier eller hva enn nå skal kalle de, uten at det er de EKTE riene som setter igang. Men forskjellen har vært menssmertene i nedre del av mage og korsrygg, det kjennes annerledes ut...litt mer enn ubehagelig kan du si! Så tror mange opplever det veldig forskjellig.... for noen har disse småriene vært begynnelse til fødsel samme døgn, mens andre har de i dagesvis slik jeg forstår det - tydelig at det ikke er likt hos noen

[TBmaibaby2010]

Takk for alle svar! Føler at kropp og hode bare går på vent om dagen...

Vil gjerne lese flere opplevelser av dette, hvis noen fortsatt vil dele sine opplevelser!

[Bilingüe]

Jeg fikk en småblødning et par dager før vannet gikk, og følte at jeg gikk og lakk fostervann -det var litt lyserosa. Så om natten våknet jeg, hørte et lite knepp, og siden jeg hadde hørt at noen fikk det før vannet gikk, så spratt jeg opp av senga. Vannet kom litt sakte. Jeg satt meg først på do, så stilte jeg meg i dusjen og vrikka litt fram og tilbake, for jeg hadde hørt at det kan hjelpe hvis hodet til babyen fungerer som en propp.

 

Etter en time begynte riene. Mine kynnere hadde aldri vært vonde, så jeg regna med det var rier. De var ikke så veldig vonde, det bare stramma seg på en måte, men jeg var jo spent, så jeg fikk ikke sove noe mer den natta.

 

Riene begynte med ca 6 min mellomrom. Ved ca 3 min mellomrom dro vi til sykehuset. Jeg ble undersøkt, hadde rier annenhvert minutt, 2 cm åpning men ikke helt flat, og fikk beskjed om å komme tilbake når det gjorde "vondt nok". Da vi kom på gangen begynte det å gjøre vondt, og etter en stund der bestemte jeg at det gjorde "vondt nok". Da bare det rett inn på fødestua, og kort tid etter var det full åpning og pressrier, som ikke gjorde vondt i det hele tatt. Så kun den siste timen ca gjorde vondt for meg. Jeg ble litt motløs da, for jeg så for meg timesvis med sånne smerter siden jeg hadde så lite åpning da jeg ble sjekka. Jeg hadde hørt før at "når det gjør så vondt at du tror du ikke klarer mer, da er det snart over", og det stemte for meg

 

Jeg lå forresten lenge med pressrier. Jeg var nemlig redd for å revne hvis det gikk for fort, siden det skjedde med mamma, og jordmor sa jeg kunne la pressriene trykke babyen lenger ned av seg selv. I ettertid har jeg hørt at det var meningsløst i forhold til revning. Det er nemlig når barnet har hodet helt i utgangen at man evt. må ta det forsiktig og la huden strekke seg. Det resulterte i en slitsom periode da jeg prøvde å la være å presse under pressriene (vanskelig!), og dabbende pressrier da babyen nærmet seg "utgangen". Men da de truet med drypp tok jeg i litt ekstra og fikk han ut Men jeg revnet ikke da!

[Gjest]

Begynte med rier hos meg. Med førstemann ble jeg satt igang, men med andremann begynte riene på formiddagen. De kjentes først ut som kynnere, men gav seg ikke når jeg la meg ned for å slappe av og de hadde en tydeligere "kurve" i takene. Jeg har alle svangerskapene hatt kynnere som er konstante når jeg går og står, altså at magen er knallhard hele tiden. I begnnelsen var de ikke særlig vonde, men etterhvert ble disse takene sterkere. I flere timer kom de med ca en halvtimes mellomrom og var helt overkommelige, men plutselig kom de med ca 5 minutters mellomrom og ble ganske kraftige. Da var det bare å komme seg på føden. En time etter ankomst var barnet ute :-)