Gå til innhold

Jeg gruer meg til all oppfølging av barna fremover.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Apropo en annen tråd her. Jeg gruer meg virkelig til alt man som forelder må være med på fremover! Jeg har et skolebarn og et barnehagebarn. I bhg er det ganske rolig, men skolen. Grøss og gru!! Jeg har skikkelig sosiale problemer (klarer ikke tolke kroppsspråk, småprate eller forstå ironi og tonefall), og det gir meg helt angst for kommende oppgaver. Dessuten er jeg en kråke på organisering, klarer knapt å prganisere en hverdag her hjemme. Og attpåtil det, har ene barnet ett handikapp som gjør hverdagen slitsom. Fader, jeg vil ikke være med på fau eller være foreldrekontakt, eller arrangere 17.mai eller noe som helst :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er mange som har det som deg. Heldigvis har vi en god tradisjon med solidaritet her i landet, så de fleste av oss har forståelse for at ikke alle kan bidra med det samme som alle andre. De negative svarene i den andre tråden skal du ikke la gå inn på deg.

 

Mange foreldre velger å ikke delta, av forskjellige årsaker. Man kan ikke stenge ungene deres ute av den grunn, ofte er det nettopp disse barna som trenger fritidsaktiviteter mest.

 

Selv er jeg privilegert og har fulgt opp mine hele tiden. Vi har hatt tid, helse og penger til det. At ikke alle er like heldige er ikke noe jeg har tenkt å bruke mot dem, og i hvert fall ikke mot ungene deres.

Skrevet

Kjenner på det samme selv. Vi ser ut som en vanlig familie, men i realiteten er han alene med nesten alt. Han er ingen superfar og det er mange ting han ikke klarer å følge opp. Å ha verv i tillegg er umulig, det fører også til problemer å følge opp ting som ikke kan utføres hjemme. Jeg liker ikke å måtte bevise at jeg er funksjonshemmet for at det skal bli akseptert at vi ikke kan stille opp. Hvis jeg fungerer bra kan jeg ta siste del av leggingen, men vanligvis klarer jeg ikke en halvtime med ungene alene hvis noe skal gjøres.

Skrevet

Hæ, er det virkelig mange som har det sånn?

 

Hvor mange da? Jeg mener - er det vanlig, altså?

Skrevet

Da håper jeg inderlig at ekteskapet deres holder. For ellers vil du jo ikke kunne være verken heltidsmor eller deltidsmor...

 

Finnes det noe du kan gjøre for å bedre problemene dine?

Skrevet

Mange er jo relativt, selvfølgelig. Men med at mange har det sånn mener jeg at relativt mange, av forskjellige årsaker finner det vanskelig å delta i aktiviteter resten av oss tar som en selvfølge.

 

Mennesker med usynlige handicap, mennesker med psykiske problemer av ulik art, enslige forsørgere som har for lite tid eller er slitne, mennesker som er marginaliserte av ulike grunner greier ofte ikke å følge opp barna sine like tett som vi som ikke har disse utfordringene.

 

I utgangspunktet tror jeg alle ønsker det beste for barna sine, og om de ikke strekker til på alle områder, er nok foreldrene lei seg for det. Skammer seg litt gjør de kanskje også. Jeg ser ikke helt hvorfor jeg som har vært så heldig med alt i livet skal legge stein til byrden ved å gi dem dårlig samvittighet for det.

Skrevet

Men da må man kjenne sin begrensning før man får både 3-4- og 6 barn. Ingen unnskyldning er god nok da. HAR man 6 barn, så bør man jaggu følge de opp også..Det er viktig for BARNA at mamma og pappa engasjerer seg i skole og fritidsaktiviteter..Det er sårt når mamma aldri kjører på kamp, aldri baker pizza og tar med..Det er trist for ungene når mamma og pappa ALDRI gjør noe ekstra for seg og vennene....

 

Noen blir syke etter de får barn, men mange har slike problem før..Og å da få barn man IKKE greier og følge opp, synes jeg er egositisk..Jeg har hatt forelde som har vært med, stilt opp på dugnader, sett kamper, tatt på kjøring, tatt med vafler til kisoksalg, og det var så fint..Man FØLTE virkelig at de brydde seg, ikke bare om meg som barn, men KLASSEN min, SKOLEN min, LAGET mitt osv..Altså LIVET mitt,,

 

Det er selvsagt trist og føle at man kommer til til for kort når man har kommet i en slik "trasig" situasjon i ettertid, men sliter man veldig sosialt, psyksik eller er så fysisk hemmet at man aldri kan stille opp for barnet sitt på dets egen arena,- da bør man tenke og planlegge HVODAN man skak gjøre det, når den tid kommer. Kan bestemor bake til kafesalget på kampen, har pappa en jobb som gjør at han kan være sjåfør når det blir "vår tur",- osv osv...Og om bare EN forelder KAN stille opp, grunnet andre partens "problem" så bør man kanskje tneke på hvor mange barn er denne istand itl å følge opp alene....

 

Planlegging er viktig.Enten man er fysisk og psyksik 100% eller man er litt redusert.....Hvordan skal man følge opp barna når de blir større..Det er slitsomt med babye,r men det er mer tidkrevene, ja krevende på alle måter jo eldre barna blir. Og det er noe man bør tenke på.

Skrevet

Nå handler ikke alt om man kan følge opp barna ute. Hvis dere klarer å følge opp barna godt hjemme så kan det være nok. Det er altfor stor fokus på at barna skal følges opp i ett og alt. Til slutt får vi en gjeng utslitte foreldre og en gjeng bortskjemte unger. Her må det gå an å finne en mellomting. Man trenger ikke å være supersosial for å gå på foreldremøte. Jeg er ikke supersosial, men jeg vet at jeg er en god mor. Stresser ikke så mye med det. Synes ofte at de kuleste foreldrene ikke alltid er de beste. Det er ofte et skall.

Gjest sug lut
Skrevet

Du trenger ikke å ha de formelle vervene - du kan likevel gjør din andel ved å kjøre, hente, bake, bære stoler, telle varer på dugnad osv.

Skrevet

Men kanskje du på en rolig måte kan forklare dette overfor lærer, slik at lærer kan formidle at det ikke går på latskap og uvilje? Ville jeg følt mer behagelig ihvertfall! :)

 

Og så ville jeg funnet noen områder hvor jeg kunne trå til. Hvis du ikke takler å være med på dugnad feks, så bak en deilig kake! Eller kjøp en god en, om du ikke har krefter til å bake! Og send med lærer/mannen din. Dette vil folk se og legge merke til, og skjønne at du gjør det DU kan! :)

 

Skrevet

Har ikke noe med å være en kul forelder. Nå har det seg slik at det alltid er de samme foreldrene som tar verv opp og opp igjen. Mange foreldre gidder ikke stille opp og har 100 unnskyldninger for å slippe. At der er en og annen som har sykdom er greit, men ikke 70% av foreldrene. JA jeg synes det er mye latskap blant foreldre.

 

Skal de bake en rundkake blir det sagt: "Kan vi ikke få bake skuffekake for vi kan ikke bake rundkake". HALLOO så lær det da!!!

 

Noen kan aldri kjøre.. Noen har andre ting som alltid er viktigere..

 

Sukk, det er de samme som alltid går igjen..

Skrevet

Jeg syns egentlig det var ganske kjipt når mamma kjørte/henta på kamper, steikte vaffler eller solgte lodd jeg. Litt sånn "vær så snill og ikke si noe dumt da mamma" (men, det gjorde hun jo alltid- litt unngåelig kanskje)

Skrevet

Hehe sånn tenker vel alle Deilig er Jorunn ;). Om alle stiller så blir det jo mindre arbeid på hver enkelt.

 

Må si at på en eller annen måte så kan alle bidra, som sug lut skriver.

 

Har man fått barn så får man henge med i svingene også. Enten på ene eller andre måten. Ikke alle kan sitte i verv, men alle kan bidra med baking, kjøring, kafevakter osv osv. Barnas aktiviteter lager ikke seg selv, men mange tror visst det..

 

19.58

Skrevet

Det er jo ikke snakk om og henge rund tp åalle elevkvleder, treninger og tilstelninger...Men det alle snakker om,- bake en kake, steke noen vafler g sende med andre.Vær ærlig og si at man sliter med det ene eller andre.Holder ofte og si det en gang, så har det såredt seg, og de normalt oppegående tar slike ting bra...

 

De aom ALLTID stiller opp er som regel de meste forståelsesfulle om man har gyldige grunner itl fravær..Sykdom, kortvarig eller kronisk er selvsagt god nok grunn..Men at man må "hvile seg" for så og dra på byn på kvelden..Det er ikke god nok grunn,- ikke HVER gang man skulle ha hjulpet til på kamp.....Å dra på hytta er heller ikk unnskyldning for å ikke hjelpe til. EN og annen gang, ja,- men ikke hver gang. Også er det det med å sende med en kake,. bake en pizza, kjøre en ekstra gang...SLike enkle ting osm ikke krever full tilstedeværelse og krav til smalltalk med andre voksen en hel dag/helg.

 

Man trenger ikke være både klassekontakt, med i skolens 17.mai komite, FAU, oppmann på håndball og trener på idrettskolen på samme tid. Man trenge rikk eha verv hvert år, men noen gang opp gjennom barnas oppvekst MÅ man ta på seg slike verv....Man må bare delta i barnest LIV lit tmer enn å bare være i hjemmet med barna..De lever mer utenfor hjemmets fire vegger enn inn i det. For å si det sånn..Om man ikke engasjerer seg så VIL banra lide og man sel vil lide den dag barna henveder seg til venner, venners foreldre naboer,- alle andre enn seg selv, når de trenger hjelp til noe...Fordi de vet mamma/pappa ikke stille ropp utenfor hjemmets fire vegger alikevel..Slike holdninger endres ikke over natta nemmelig..Man legger grunnlaget når barna er små.

Skrevet

Hvis du har gyldig grunn (funksjonshemning) gjør det ikke meg at du blir fritatt. Mener at vi må ha plass til det. Det viktigste er at dere klarer å følge opp barna hjemme. Det er i dag litt sånn at man viser hvor gode foreldre man er ved å vise hvor mange dugnader man er med på. At man ikke klarer ¨å samle familien til en rolig middag, la være å kjefte er helt likegyldig. Bare barna går på minst tre ting hver og foreldrene kan skryte på jobb over alle kjøring og hvor flinke de er. Istedenfor å innrømme at mange elsker det og selv setter de strenge kravene. Klart man skal følge opp, men det går an å lage en levelig hverdag selv om man har fire barn. Og det er lov å prioritere litt i perioder. ^Å ja, jeg er med selv, men jeg synes mange idrettslag og korps tar helt av i sin martyrsike ferd mot flotte uniformer, instrumenter og flotte turer. Vi kunne godt ha slappet litt mer av og latt være å irritere oss over en stakkars handikappet som har fått barn! Litt raushet hadde vært fint. Hvis det bor en ressurssvak liten jente nede i gata som får sitte på med oss som er heldige så var jeg bra dum hvis jeg satt og klagde på jobb dagen etterpå. Jeg burde heller vært sjeleglad for at jeg er frisk, har god råd og har anledning til å følge opp barna. Men de trenger faktisk ikke å gå på tre ting hver og det er lov å si nei av og til.

Skrevet

Selvgode dere er her inne da!

Skrevet

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det,da jeg også har diverse usynlige handicap.Og et nydelig barn med spesielle behov.Men jeg stiller opp på det jeg kan,for tiden er jeg mest med på søndagsskolen.

Det bør være rom for oss også,synes jeg.

Jeg passer ikke inn i Fau eller andre skolekomiteer,men jeg kan bake kaker eller rydde stoler.

Persolig så hører jeg at jeg følger fint opp jenta mi.Vi har ikke bil,så kjøring kan vi ikke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...