Barna våre vokser opp i en sinnsyk overflod...

[SagflisiHåret]

Dette kom jeg til å tenke på da jeg lå i senga og smådøsa idag morrest. Det begynte med at jeg syntes det hørtes vanskelig ut å leve på én lønning i en periode hvis vi skal ta ulønnet permisjon. Vi kjøper jo stort sett de vi trenger, tenker ikke mye på hva maten koster (kun på hvor sunn den er, og sunn mat koster jo). Reiser på ferie om sommern og en helgetur hvis vi har overskudd. Vi shopper overhode ikke som gale men har nok vent oss til et høyere forbruk etter at vi sluttet som studenter. Altså som folk flest. Og jeg tror det vil bli vanskelig å skulle tenke seriøst over hva jeg kjøper, har ikke gjort det på 3 år. Og å spare penger? Det sluttet jeg med som tenåring...

 

Jeg kom på en episode som mora mi fortalte. Da vi var små så sto hun i butikken og måtte velge om hun skulle kjøpe appelsiner eller epler. Begge deler ble for dyrt...(begge foreldrene mine hadde høyere utdannelse og sikkert normale lønninger). tenk det! Hvor mange av oss har det sånn som idag? Noen såklart men ikke flertallet.

 

En russisk venn av meg skrøt av hvor stooot leilighet familien hadde. Den var på 3 rom...og der bodde mor, far, to sønner og to besteforeldre! Og for ham var det noe å være stolt av. Det setter ting i perspektiv...

 

Jeg lurer på hvordan det å vokse opp med absolutt alt man trenger påvirker barna våre. Selv om de ikke får det de peker på så får de mer enn de trenger. Vi prøver kanskje å lære barna takknemlighet og måtehold men forstår de hva det vil si å ha knapphet på noe? Pappa nevner stadig en ene leken han hadde, mens babyen min allerede har altfor mange (som hun har fått i gave).

 

Noen tanker der ute?

[Rampongi]

Jeg er så enig med deg.

Vi har også forresten et par mnd nå på en lønning, men det burde gå fint. Vi har noen sparepenger og vi tenker ofte over hva vi handler. I allefall mat. Prøver å finne kortreist, økologisk mat, men det koster jo som du sier med sunn mat.

Dattern vår har vel fått to leker som vi selv har kjøpt (hun er 7 mnd), men hele lekekassen er full av leker (arva). Det er alt for mange av dem og hun leker kun med 1/4 vil jeg tro. Vi kommer til å prøve å få gitt bort noe, vet ikke helt hvor, kanskje fretex?

 

Jeg håper dattern vår arver flere gener fra far enn fra meg når det gjelder måtehold og det med å nøye seg med noe som ikke koster så mye. Jeg er mye mer bortskjemt enn min mann..

[2søtesmåh]

Jeg tenker mye på det..Og synes det er forferdelig...Man "lager" bortskjemte barn som ikke kan og sette pris på penger eller materielle goder man får...Jobben er ikke mer enn et nødvendig onde for å kjøpe seg ENDA Litt mer, for veldig mange..For man har så det rekker og mer enn det om man ikke jobber også. Særlig om man jobber litt i ny og ned...

 

Jeg ser at barna mine blir glade for gaver og ting de får, men gleden er så kortvarig, og når noe nytt er motatt så er det med EN gang noe annet de vil ha mer enn noe annet i hele verden..SÅ går det litt tid, de får dette, go da er det noe NYTT de vil ha...

 

Barna må spare selv for mange ting. gjøre litt plkter ihjemmet for å "frotjene" goder..Men det er langt fra n ok..Jeg ser og hører de forventer stadig mer...Nye spill, nye spill-konsoller, rullesko, rulleskøyter, rullebrett, ny sykkel, ny hjelm, nye farger på soverommet, annen farge på jakken, joggesko som hun eller han har osv osv..Han på 3 er ikke så ivrig enda, men hun på 7.....

 

VI har mange samtaler om det å gå og glede seg...Glede seg til å få GJØRE ting (det være seg besøke venner, stall eller badeland) eller til å FÅ ting (nytt spill, de skoene hun vil ha),- og at man må sette PRIS på og glede seg..At det og vente på noe og JOBBE for noe er like moro som å FÅ ting/gjøre ting...FOr når det er motatt/gjort,- så er man ferdig...

 

Hun tar det til seg, men blir fort glemt....Håper liksom det likevel "Ligger i bakhodet" på henne den dagen hun selv skal ut og "være voksen":

 

Ellers så håper jeg holdninge våre til jobb, skole og fysisk aktivitet smitter over også ) Man dra på skole, jobb og trening om man føler seg "Litt syk";- så drar man hjem om det ikke går. Skole er moro, man treffer jo venner der, lærer mye morsomt,- noe er kjedelig, men det er mere moro....Og jobben er GØY,- av samme grunn som skole....Trening er bra for å lære mer og fortere, for å bli sterk og for og holde seg frisk....(vekt og slikt snakker vi ikke om..Det er underliggende om man er aktiv og frisk elleres...Sammen med normal kost iallefall)

 

Men igjen, vi er langt fra perfekt, og vi har jo selv skyld i det, men er redd barne våre, som mange andre barn, blir gjort en bjørnetjeneste av oss..De hadde nok hatt godt av å kjede seg mer, jobbe/hjelpe til hjemme mer, grått mer over ting de ikke KAN få (ikke fordi vi ikke har råd, men fordi de ikke har "godt av det") og møtt litt mer motstand generelt sett.....

[SagflisiHåret]

2søtesmåh: du skriver mye lurt og gjennomtenkt.

 

Samtidig tror jeg ikke vi som foreldre har all skyld i at barna blir som de blir med tanke på vil ha nytt, å ønske seg stadig mye mer osv. REKLAME rettet mot barn tror jeg har en stor innvirkning på barn. Er forresten ikke reklame mot barn ulovlig i Norge? Synes uansett jeg ser mange reklamer som retter seg direkte mot barn. Tenk bare på at idag kommer det et lass av varer i lekebutikkene etter alle tegnefilmer som går på kino!

Og selvsagt blir de påvirket av venner og klassekamerater.

 

Jeg husker da jeg hadde spart 300 kroner som egenandel i kassettspillern jeg skulle få. DET var stort! Lurer på om noen barn har det slik idag?

[MathildeC]

Jeg har ikke lest svarene dine, men kan jo si ut fra mitt eget perspektiv. Foreldrene mine jobbet hardt for å bedre livssituasjonen sin, og spesielt faren min gjorde det veldig bra, og sitter i dag meget godt i det.

 

Dette har vi barna nytt godt av, og jeg kan vel si JEG aldri har manglet noe. Hadde nok leker, hadde musikkanlegg, fikk lov å dra på rideleirer om sommeren, var utvekslingsstudent, fikk leilighet i gave da jeg ble student.. Alt dette er jo egentlig ekstremt men jeg synes ikke at jeg som person er helt ødelagt heller. Jeg engasjerer meg i det som skjer, jeg har selv hatt sommerjobber og deltidsjobber for å tjene egne penger, jeg har studert hardt og fått relativt ok jobber (men ikke gjort kometkarriere, er ikke ambisiøs dessverre). Gir en del penger til veldedighet, og sparer også til barna.

 

Så selv om man har mye så trenger man vel ikke bli avstumpet - må prøve å lære barna våre om verdenen rundt oss! Men synes også man skal være forsiktig med å gi barna altfor mye. Heller låne av og til venner og bekjente, og begrense innkjøp. Snakke om økonomi og om Norges situasjon i verdensbildet. De vil nok forstå det, barna våre også (håper jeg). Huff, håper jeg ikke sporet helt av fra spørsmålet/innlegget ditt nå!

[erteposen + 4]

Det kom litt tørrt fra min mor her en dag at økonomisk sett, selv om en har stort huslån og bil, så har en mulighet i dag til å ta ut ulønnet permisjon om en ønsker det. Det er svært få som ikke vil få det til, når en er to, om en kutter i forbruket. Vi satte oss ned for et par år siden og fokuserte på hva vi ville gjøre og hva som var viktig for oss som familie. Det medførte at vi ikke kjøpte hus, sa fra oss bilen, ikke reiser på ferieturer som koster før barna blir store og har "nytte" av det, vi bestemte oss for å få et barn til (og fikk to), kvittet oss med unødvendige eiendeler og at vi skal få til økonomisk å være hjemme til barna er to år og faren en dag i uka til så lenge barna ønsker det. I alle fall kan vi forklare hvilke valg vi har gjort om barna klager over at de aldri fikk reise til "syden" eller får unødvendige leker, klær osv.