Leve for jobben, eller jobbe for å leve?

[Anonym bruker]

Jeg vurderer å bytte beite, jeg elsker jobben, men jeg ser at det går hardt utover familie og fritid. Lønna er ok, men arbeidstiden er ukurrant og jobben er krevende slik at jeg ikke har all verdens overskudd. Det er også vanskelig å koble ut jobben når jeg er hjemme. Har muligheter til en jobb som nok ikke vil bli utfordrende, lønna litt dårligere, men mye mer fleksibel tid og jeg vil kunne ha mye mer tid til barna. Vi har råd til at jeg går ned i lønn, har fortsatt råd til å unne oss både ferier, litt luksus og moro.

Mann og barn har sagt fra at nå vil de se mamma mer og at de føler jeg aldri har tid til dem. Det skjærer meg i hjertet. Men man blir fort utdatert hvis man hopper av i min bransje, så jeg mister endel muligheter til ledende stillinger på høyt nivå.

Det skal ikke være lett, men familien er jo aller viktigst hvis man ser på det store bildet tross alt.

[Anonym bruker]

Huff da. Hvilket yrke er du i nå da som du vil ut av?

 

 

[Anonym bruker]

Nei, vil helst ikke skrive hva det er siden det er svært få kvinner innen bransjen og verden er liten her inne.

Men det er typisk mannsyrke og lagt opp etter det, siden det ikke blir videre godtatt med permisjoner, fravær pga syke barn ol. Så mannen har måttet ta seg av slikt for det meste. Føler meg som en Tårnfrid type nesten. Har også utdannet meg innen dette yrket og jobbet hardt i mange år for å komme dit jeg er i dag, var vanskelig å få jobb også.

[Anonym bruker]

OK. Var vel bekymret for om du var sykepleier siden jeg snart er ferdig med den utdannelsen. Jeg er over 30 år men valgte et nytt yrke (jobba på kontor tidligere) fordi jeg ønsket et yrke som er meningsfullt. Så jeg er halvt om halvt jeg da. Jeg jobber for å leve, men jobben jeg gjør må gi mening.

[Anonym bruker]

Sykepleier er vel det siste jeg kunne tenkt meg, all ære til de som orker de arbeidstidene, ansvaret kombinert med en latterlig lav lønn.

Må virkelig si jeg beundrer de som velger den veien å gå.

Høyt tempo i min bransje også, og svært lange dager, mye reise og stadig kursing pga den teknologiske utviklingen som hele tiden skjer. Svært liten forståelse og aksept for at man har familie. Jeg har i perioder knapt sett barna og mannen min fordi jeg har vært mye borte, opptil flere uker i slengen også på det værste og på en annen kant av verden til tider for å forhandle kontrakter og se på nyutvikling.