Er det greit å forskjellsbehandle mtp konfirmasjonsgave?

[Anonym bruker]

Jeg er gift med en mann som har en datter som konfirmeres til høsten, og jeg har en datter på samme alder. Har alltid gledet meg til konfirmasjonen og har spart en større pengesum jeg vil gi min datter. Er i prinsippet fra meg, men kommer til å stå at det er fra mann og vårt felles barn og da hans datter. Han synes summen er for høy (20,000) og sier at det ikke er aktuelt at vi kan gi så mye penger til begge jentene. Allikevel føler jeg at det burde være mitt valg om jeg vil gi min datter 20,000 til hennes konfirmasjon, så får han gi det han synes er passende til sin datter? Er jo jeg som har spart pengene. Tenker å gjøre det litt under bordet så ikke det blir noe bråk, for det ser jeg selvfølgelig at det kan bli. Hva ville dere ha gjort?

[Anonym bruker]

Så lenge kortet sier at gavene til begge jentene er fra dere alle sammen så er det veldig urettferdig å forskjellsbehandle. Da får heller pengene til din datter være kun fra deg

[Anonym bruker]

Litt enig med mannen din jeg. Dere har to felles "døtre" (hvem som er far eller mor er jo likegyldig, så lenge dere er sammen og har felles barn i tillegg). Kan dere ikke bli enige om en lik pengesum til begge? Resten kan du f. eks sette på konto for å betale sertifikat i 18-års gave, og be mannen spare opp en tilsvarende sum, så begge jentene kan få samme gave da også...

[Anonym bruker]

Tenkte ikke at det skulle være 20,000 i konvolutten. Men at det er kanskje 2000 kroner (som mannen min mener er nok) også er datteren min klar over at det kommer mer senere.

[Anonym bruker]

Er litt av problemet i forholdet vårt. Vi er så uenige når det kommer til det økonomiske. Tenker på en måte at det er mitt valg hvor mye jeg gir datteren min, så får han gi sin så lite han bare vil. Men orker samtidig ikke krangling og sutring på en sånn dag.

[Anonym bruker]

Det løses veldig enkelt. Dere gir begge jentene en gave fra dere begge. Dere gir hvert deres barn den summen dere ønsker kun fra dere. Dvs at dere foreksempel gir jentene 5000 kr hver fra begge, og du gir din datter de pengene du har spart opp. Han står da fritt til å gi penger han har spart opp til sin datter.

 

Forøvrig ville jeg ikke gitt en konfirmant så mye penger. Da hadde jeg heller gitt dem til lappen eller noe senere

[Monajenten]

Jeg er enig med mannen din. Tenk om situasjonen var omvendt. Hadde du syns det var greit om hans datter fikk 20 000,- hvis du ikke hadde råd til å gi mer enn 2000,- til din?

[Anonym bruker]

Hva foreldre velger å gi sine barn er vitterligen opp til dem selv. Her er det en som har spart til sitt barn, da kan ikke ny samboer med særkullsbarn sutre om at det er urettferdig. De kan ikke gi forskjellig sum som fellesgave, men mor i hovedinnlegget står selvsagt fritt til å gi sin datter oppsparte midler.

[Anonym bruker]

Hmm... Tenker at jeg fort kan komme i samme situasjon. Jeg sparer til bunad til min datter (av min egne penger) som hun skal få til sin konfirmasjon. Dette gjorde jeg før jeg ble sammen med samboeren min. Han har en datter på samme alder, og han sparer ikke til henne. Nå blir hans datter heldigvis konfirmert et år før min, så jeg tenker at det ikke blir et stort problem. Hadde vært verre om det var en pengegave. Begge jentene er klar over at jeg sparer til bunad til min egen datter og jeg har vel sagt at dersom min bonusdatter også vil ha en bunad så bør hun godsnakke med sin mor eller sin far som da kan begynner å spare. Bunad er jo ikke noe foreldre spleiser på til barna, med mindre de blir enige om dette. Men det er en altfor stor engangsutgift for oss ihvertfall.

 

Når det gjelder en pengegave kan dere enten velge å gi hver for dere eller så kan du kanskje velge å øremerke de til et eller annet. Vrien situasjon synes jeg.. Er litt enig med mannen din, men ser også poenget ditt.

[Anonym bruker]

Da gir du så det ser likt ut, fra dere begge. Si 2000,- da.

Og så setter du inn de resterende 18 000,- på din datters konto.

Kan ikke forstå at det kan være noe problem, du har jo spart opp til din datter.

[Anonym bruker]

Her er jeg totalt enig med mannen din.

 

Uansett hverm som er biologisk mor og far i forholdet, så er det forferdelig urettferdig å skulle forskjellbehandle tenåringer på denne måten. Tenk på hvilke følelser det kan påvirke i et ungsomssinn???

Og hva med deres felles barn. Skal dere gi hver for dere til denne også?? Eller skal dere her bli enige om noe midt i mellom??

 

Når dere velger å bli en del av en ny familie med dine, mine og våre, må dere også behandle de likt når det gjelder gaver. Dere skal gi en felles gave, men detn skal ikke være lik?? Hvilke signaler sender dere da ut??

 

Greit nok at du synes det er trasig at du har spart opp penger og ikke han. Men er dine følelser viktigere enn barnas følelser her?? Vil du heller tifredstille dine egnde følelser ved å gi en stor pengegave til din datter, enn å kanskje skape sjalusi, midreverdighetsfølelse, osv hos en tenåring??

 

Hvis du absolutt vil gi en stor pengegave til din datter, så gjør det i en annen setting - gjerne når hun er eldre. Gi det som et bidrag til kjøp av føste bolig, bidrag til lappen etc. Ikke gi det i en konfirmasjon hvor denne forskjellsbehandlingen blir veldig veldig synlig.

[Anonym bruker]

Jeg ville ha gitt dem likt på dagen, fordi det hadde sett litt rart ut ellers. Så hadde jeg gitt datteren min disse pengene eller fortalt om dem som min gave til henne litt utenom dette.

Verden er ikke rettferdig, og det er ikke noe galt i at du har valgt å spare til henne!

Mitt biologiske barn vil få mer enn bonusbarna på veien videre i livet. Jeg er med på å betaler hverdag, ferier, gaver etc til bonusbarna,altså alt som hører dagliglivet til. Men samtidig har jeg tatt et bevisst valg om å vente med å få barn til jeg kan tilby dem alt jeg ønsker. Derfor er jeg i en annen situasjon som gjør at jeg med tiden vil kunne tilby mine biologiske barn mer, og slik er det bare.

[Gjest]

Ville uansett ikke gitt så mye penger til en konfirmant, men ventet til hun ble eldre og gitt pengegaven som tilskudd til sertifikat eller utdanning.

 

Ellers enig med din mann.