Noen som har vært igjennom rettsak om barnefordeling?

[Anonym bruker]

Barnet er nå 8år og har bodd med mor hele livet sitt. far har hatt vanlig samvær siden barnet var 9mnd. Mor og far har aldri vært sammen. Barnet er veldig knyttet til mor, men er knyttet til far også. Hvor stor sjanse tror dere far har til å få hovedomsorgen for barnet?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har - mange ganger. Jobber som advokat med spesialisering i familierett :-)

 

Det er helt umulig å gi noe godt svar på spørsmålet ditt. Som du sikkert er kjent med, vil det bli oppnevnt en sakkyndig psykolog som vil gi sin innstilling til hvor det er best for barnet å bo.

 

Retten vil måtte ta stilling til både fast bosted og samvær, og selv om en får "hovedomsorgen", kan den andre parten bli tilkjent samvær i alle mulige slags brøker, også 50%.

 

Når dere velger å kjøre denne saken rettslig, overlater dere til noen andre å bestemme hvor barnet skal oppholde seg. Det kan derfor være et poeng å forsøke å komme til enighet.

 

Du skal være klar over at det er flere og flere fedre som vinner frem i retten; prosentvis er det flest fedre som vinner. Dette overrasker endel damer som fortsatt sitter fast i villfarelsen om at mor "alltid" vinner - fordi hun er mor.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Absolutt ingen sjanse. Og derfor kommer ikke denne saken til å gå for retten.

 

Saker der far ikke har en sjanse, går stort sett ikke for retten. Fordi far gir opp.

 

I de fleste tilfelle er far sjanseløs, og barnefordeling foregår da utenfor retten. Bare i de spesielle tilfellene at far faktisk bør få barnet, blir "fast bosted" et tema i retten. Ikke rart da, at far oftest vinner når det først blir rettsak. Det betyr IKKE at fedre ville vinne noen stor andel av alle saker dersom all barnefordeling gikk for retten.

[Anonym bruker]

Det du sier om at far ikke har en sjanse, stemmer overhode ikke.

 

Jeg har hatt mange tilsvarende saker hvor far har vunnet frem, og rettspraksis viser at mor og fars rettigheter har blitt utlignet med årene.

 

//Advokaten

[Anonym bruker]

Har vært veldig fleksibel i forhold til samvær til barnet. Far har de siste 3årene stilt opp for barnet. Før satte far seg alltid først. Far er ikke samarbeidsvillig på noen måte og gjør alt for at mor skal føle seg nedtrykt og liten. Far kommer med mye løgner om mor, som mor får høre tilbake fra andre. Det er far som vil kjøre saken rettslig. Barnet var før med mor og far like mye, men barnet trivst ikke med det og da gikk mor og far tilbake til "vanlig" samvær. Noe som barnet nå trivst med

[Anonym bruker]

17:56 var HI

 

HI

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har ikke vært igjennom det, men jeg har lest en del om det med barnefordeling. Jeg er alenemor og har en gutt på straks 2 år, var aldri sammen med bf. Da jeg ble gravid truet bf meg med at han skulle ha omsorgen selv eller 50/50, så jeg tok de truslene så innovrer meg at jeg måtte lese og forhøre meg. (Nå derimot, hører jeg så å si ingenting fra ham bortsett fra ved henting og levering annen hver helg) Heh.

 

Men du har nok ingenting å fykte. Er det lange avstander mellom dere? Om du er en oppegående mor, og barnet har det bra hos deg - så kan du nok bare slappe helt av. Regner med at ettersom barnet har bodd hos deg hele livet, så er det der han har sine kontakter, venner, skole osv Kan ikke se noe grunn til å rive fra barnet de trygge omgivelsene.

[Anonym bruker]

Er en oppegående mor og barnet har det veldig bra hos meg.

[Anonym bruker]

Vel, forholdet mellom far og mor spiller mindre rolle for retten.

 

Slik som du argumenterer nå, fremstår du som en som er mer opptatt av KONFLIKTEN enn hva som er til beste for barnet. Det vil retten slå hardt ned på.

 

Det samme gjelder i tilfeller der den ene av foreldrene sverter den andre ovenfor barnet, slik at barnet utvikler en slags fientlighet ovenfor den andre foreldren.

 

Retten vil bl.a. legge vekt på hvor barnet vil få størst mulig samlet kontakt med begge familier. Dersom den ene fremstår som vanskelig å samarbeide med, vil det slå dårlig ut for vedkommende.

 

//Advokaten

[Anonym bruker]

Er mye annet som spiller inn, men vil ikke legge det ut på denne siden. Jeg legger vekt på hvor jeg tror barnet kommer til å ha det best. og etter å ha prøvd 50/50 så er det hos mor. Noe barnet tydlig har gitt signaler om. Jeg synst det er viktig for barnet og ha god kontakt med far, men jeg har også lagt merke til hvordan barnet reagerer når det blir for mye. og jeg sier aldri noe negativt om far med barnet tilstede, men far sier negativt om mor med barnet tilstede.

 

Far får ta med barnet på alle selskap og familieting som han vil ha barnet med på. Men har jeg planlagt ting som jeg synst er viktig for barnet å være med på så er mine planer alltid tåplige om han har lyst å ha med barnet på noe annet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan ta det helt med ro. Det skal mye til for at retten flytter barnet fra den som har hovedomsorgen til samværsforeldren.

[Anonym bruker]

Slapp helt av!!!!!

 

Ikke hør på denne "advokaten" som prøver å skremme deg.

 

Avgjørelsene som tas, skal være til barnets beste, og hvordan i all verden kan det være til barnets beste at du ikke fortsetter å ha hovedomsorgen?

 

Nei, dette ville jeg tatt med knusende ro.

 

Lykke til.