Besøkshjem. Kan jeg søke tror dere?

[Anonym bruker]

Til høsten skal jeg begynne på skole langt, langt borte fra familie, bf og venner. Det vil bli ca. 11 timer kjøretid mellom oss og bf en vei, noe som gjør at barnet ikke vil ha samvær så ofte. (2 år) Kan jeg søke besøkshjem i den kommunen jeg flytter til? Siden jeg skal til på høgskole rekner jeg jo med at det vil bli en del skolearbeid, og jeg er redd jeg skal bli helt utslitt. Så jeg lurer på om jeg kan søke besøkshjem. På en måte ser jeg at jeg kommer til å ha veldig behov for en dag eller to i mnd med litt alenetid, men på en annen måte synst jeg det er skrekelig og sende barnet fra meg til noen fremmede. Grøsser bare ved tanken.

Kjenner jeg gruer meg veldig til denne biten. Nå har pappan barnet annenhvær helg, og da sitter jeg som regel nedlesset med skolearbeid. Jeg kjenner jeg trenger de dagene for meg selv.

Ble litt rotete, men pytt pytt...

[Anonym bruker]

Har du behov for det ville jeg søkt, du blir jo kjent med de som skal være sånn avlastnings hjem og sånt. har ikke bf mulighet for og flytte ned hvor dere skal flytte?

[Anonym bruker]

Kan ikke faren ta over omsorgen mens du studerer?

Må jo være mye bedre at du har samvær når saken stiller seg slik. Hadde jeg vært samværsforelder hadde jeg satt meg skikkelig på bakbeina over at den andre parten flyttet med barnet til et nytt sted uten noe nettverk. Som i neste omgang gjør at det vurderes besøkshjem. Syns det blir helt feil å skal la et lite barn gå gjennom hele prosessen med bytte av bhg, "miste" pappan, besteforeldre, og i tillegg bli kjen tmed en ny familie som han skal plasseres hos.

 

[Anonym bruker]

Ja, kan ikke pappan ta over omsorgen? Jeg hadde nok også, som pappa, gjort alt i min makt for at barnet mitt skulle få fortsette å være i sine trygge omgivelser og der h*n har sin familie.

 

[Anonym bruker]

Ta skolen deltid å bo der du bor eller gi pappaen omsorgen.

[Anonym bruker]

Å gi pappan omsorgen er HELT uaktuelt fordi barn og far aldri har bodd sammen. De har ikke hatt fast samvær 1 år enda, så det er helt uaktuelt.

[Anonym bruker]

Klart du kan søke. Men du kan også la være å begynne på skole langt, langt borte fra familie, bf og venner.

[Anonym bruker]

jeg søkte,er alene og har alltid vært det-i 4 år-aldri hatt noe avlastning.Søkte fordi jeg var kjempeutslitt og helt på randen,men fikk avslag!Jeg hadde selv valgte å flytte,fikk til bra på skolen og ble sett på som ressurssterk..Så da var det bare å bite tenna sammen da..Er jo faktisk et valg du tar dette da..og reise fra en pappa som har barnet annenhver helg..

 

[Anonym bruker]

tror ikke du får det med den grunnen der. besøkshjem er til for de som virkelig trenger det, ikke for de som velger å gjøre ting vanskelige.

[Anonym bruker]

Det du gjør mot barnet ditt, er virkelig stygt!

 

Tenk å rykke opp et barn med roten på denne måten, og ta han vekk fra sitt kjente og kjære miljø, familie, venner osv.

 

Jeg håper virkelig at far er oppegående nok til å trekke deg for retten. Han ville i tilfelle ha stilt meget sterkt, ettersom det helt åpenbart fremgår av resonnementet ditt at du ikke akkurat har barnets beste i fokus!

 

Hilsen advokat med spesialisering i familierett

[Anonym bruker]

Hi er åpenbart en stor egoist

[Anonym bruker]

For noen merkelige svar. Hi skal studere videre, det er da en fantastisk forsikring for fremtiden.

 

Jeg tror absolutt du kan søke om besøkshjem. Vi søker nå pga eldste har diagnose, men jeg har da lest at det ikke bare er for de med funksjonshinder. Det er også for familier med et litet/ ikke noe nettverk etc.

 

Lykke til hi, jeg syns det virker som du tar ansvar for deres liv. Hva sier barnefar om at dere skal flytte?

[Anonym bruker]

Det er da mange barn som flytter og klarer seg utmerket! Herregud, for noen rare svar. Mine har flyttet 60 mil to ganger (frem og tilbake). De har hatt det supert på begge bostedene.

 

Og barnefaren er mest sannsynlig ikke så oppegående, siden han ikke engang har hatt samvær i ett år. Hvor var han i barnets første 14-15 mnd?

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at mor skal studere, men at hun tar barnet vekk fra faren, barnehagen, vennene osv.

 

Da burde hun ha vært voksen nok til å la barnet bli igjen hos faren.

 

Men sånn går det når småbarn uten utdanning får barn, og ikke er voksne nok til å tenke på barnets beste etterpå...

 

[Anonym bruker]

Signerer 19:44.

Du står fritt til å søke barnevernet eller tildelingstjenesten om besøkshjem. Hvorvidt du vil få et, avhenger av ressurser og tilgejengelige besøkshjem i den aktuelle kommune. I følge svarene til noen her skulle man tro du drev med barnemishandling og ikke utdanning. Forferdelig ting å si at du ikke tenker på barnet ditt; du tar jo utdanning for å sikre fremtiden til barnet ditt!

En toåring er tilpasningsdyktig og vil klare seg helt fint. Dersom barnet nesten ikke har tilknytning til sin far vil det heller ikke blo noe savn å bo så langt borte fra barnefar heller. Dette har mange gjort før deg!

Lykke til!

[Anonym bruker]

Interessante svar du får.

Jeg støtter deg 100%, du velger å ta utdannelse og det vil i lengden også ditt barn profitere av. Det er selvfølgelig dumt at du flytter langt unna, men herregud, barnet er 2 år. Vi snakker da om ikke om en 10åring med egen vennekrets, egen skolegang og allting.

 

Tror forresten ikke på advokaten med spesialisering i familierett. En far uten samvær skal få omsorgen når mor investerer i fremtiden? Lykke til.

[Anonym bruker]

Advokaten har vel tatt brevkurs i familierett, og kjøpt sertifisering på nettet..

[Iiiiik]

Det er klart du kan søke, men jeg tviler på at du kommer til å få det. Terskelen er høy de fleste steder, behovet er større enn tilgjengeligheten og man må prioritere strengt. De som får er gjerne de som ikke klarer å ivareta barnet sitt eller der familien står i fare for å rakne.

 

Du får flytte, etablere et nettverk og så "bytte" barnevakttjenester med andre som også trenger det. Evt knytte deg til et aleneforeldrenettverk hvis det finnes dit du flytter.

[Anonym bruker]

Det er jo helt feil! Jeg har tre jenter i klassen som har avlastning til barna sine fast annehver helg, og de klarer alle å ta vare på barna sine. Problemet er at de har ingen familie i nærheten, barnefedrene er heller ikke i bildet.

Familien trenger ikke å være på randen av å rakne for å få et slikt tilbud. Barnevernet driver faktisk mye forebyggende arbeid. Ikke kun akutt hjelp til folk som står oppi masse problemer.

 

Hjelpes og lite opplyste folk er rundt omkring.

[Gjest]

Veldig mange kommuner er det mangel på besøkshjem. De få som er blir tildelt de mest hjelpetrengende.

 

Du velger å sette deg selv i en vanskelig situasjon, og vil nok trolig ikke bli prioritert.

 

Hva syns bf om at du flytter så langt bort da? Jeg syns det er egoistisk av deg. Har du ikke mulighet til å skaffe deg en utdanning nærmere nettverket ditt?

[Soleie m/3 gull :)]

Signerer overlord!

[Anonym bruker]

HI her.

 

Til dere som sier jeg er egoistisk som flytter langt vekk for å få meg en utdannelse: hva mener dere jeg skal gjøre da? Sitte i kassa på Rimi hele livet, eller snylte på DERES skattepenger? Det er faktisk ikke alle som bor slik til at høgskolen ligger i nabobygget. Vi bor ganske langt fra alle byer, og nærmeste by kommer jeg ikke inn på skole, for snittet er for høyt for mine karakterer. Det er snakk om at vi skal flytte bort i 2 år for å gå på skole, så skal vi hjem igjen. Far sier det er helt greit at jeg tar med meg barnet, jeg har snakket med han om dette, og han har vært klar over at vi kom til å flytte helt fra før barnet var født. Vi og far bor ikke i samme kommune en gang. Vi bor 3 timer fra hverandre. Han på sitt hjemsted, jeg og barnet på mitt hjemsted.

 

Skal si jeg fikk mange merkelige svar her, det hadde jeg faktisk ikke ventet meg. Jeg er alenemor og prøver å ordne en fremtid for meg og mit lille barn. Problemet er at uansett hvilke skole jeg hadde søkt, måtte vi ha flyttet langt, langt bort.

 

Dette med besøkshjem var faktisk bare ett spørsmål, jeg er klar over at det er mange som trenger dette mye mer enn meg. Det var derfor jeg spurte, for å høre om det var noen som hadde peiling på hvordan dette fungerte.

 

At noen sier jeg er egoistisk fordi jeg tar med meg barnet og flytter er helt sykt. Jeg er neppe den første som gjør dette. Jeg har alltid tatt meg godt av barnet, og får OFTE høre hvor god mor jeg er. Men det er vel til alles fordel at jeg får meg en utdannelse.

 

[Gjest Antarctica]

Anonym 19.17: Herved må jeg melde at du er på min liste over besserwisserske fanatiske fjols.

 

"Håper at faren trekker deg for retten" - hilsen advokat? Ja, det tar seg jo bra ut. Alle som jobber med barn, familievern og familierett er enige om at å løse ting i rettsvesenet er absolutt siste utvei, fordi veien dite er brolagt med konflikter. Og samtidig er de enig om at det verste for barna er nettopp foreldrenes konfliktnivå. Alt annet lever barn ganske godt med....

 

Har det slått deg at denne faren kanskje er litt under middels interessert, i og med at han aldri har bodd med barnet og ikke klart å ha jevnlig samvær i så mye som et år en gang? Barnets viktigste tilknytningsperson er åpenbart mor. Så på hvilken måte skulle det være snillere å flytte fra barnet og overlate det til en nærmest fremmed? Fy faen, det var et totalt snerpete, ubegavet innlegg du skrev der. Tipper du er 24 og et halvt år og håper på embedseksamen til våresn og derfor sniker deg til å bruke tittelen.

[Anonym bruker]

Vell, det er ikke anbefalt samvær med overnatting før barnet er 1 år så kanskje ikke faren sin skyld at han kun har hatt fast samvær siste året;)

De fleste høyskoler idag tilbyr desentraliserte studier og det skulle derfor være mulig bli boende der en er istedet for å rive barnet opp. Ja, barnet er kun 2 år og tilpasningsdyktig, det betyr derimot ikke at en ikke skal ta hensyn. Noen refererer til at samvær kun har funnet sted 1 år og at det derfor er lite kontakt. Er det da ikke viktig å IKKE bryte denne kontakten som er tilstede? 3-5 år med lang reiseavstand og mindre samvær er ikke med på å utvikle et godt forhold mellom far/barn.

Jeg er helt enig i at moren må skaffe seg utdannelse men det kan som nevnt gjennomføres på andre måter. Den måten hun planlegger er IKKE til barnets beste- selv om det vil gagne familien i fremtiden. Om saken kom får retten ville nok barnets rett til samvær med begge foreldre komme langt foran morens utdannelse.

[Gjest Antarctica]

Det siste innlegget ditt, HI; kunne jeg ha skrevet selv. Mye gærne folk på denne tråden.