Utrolig sjenert 3 åring....noen som har erfaringer og råd?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi har ei jente på 3 år som er vanvittig sjenert. Selv når kusinen kommer og ringer på med en venn med seg så blir hun totalt stum og nekter å si hei eller se på dem.

Hun har kjempegod kontakt med kusinene sine og blomstrer som ei sol hver gang de kommer, men så snart det er barn eller voksne som hun ikke kjenner så blir hun altså helt "umulig".

 

Hun trenger minst 20 minutter på å "tø opp" før hun i det hele tatt er til å snakke til. Hun sier aldri hei til naboer eller andre hun måtte møte ute.

Vi går på dans 1 gang i uka og så lenge vi kommer relativt tidlig og det ikke er kommet så mange før oss så går det strålende.

 

Selv med barn og voksne som hun kjenner nogenlunde godt så er hun utrolig sjenert i starten og vil helst bæres og henge i buksebeinet.

 

Andre som har barn som er på samme måten? Hva kan vi gjøre for å hjelpe henne til å bli mer sosialt selvsikker?

Hun går i barnehage og vi får beskjed derfra at hun er den mest populære jenta der, den som alle vil leke med osv osv.

Men når andre barn tar f.eks en leke ifra henne så sitter hun bare der og gjør ikke antydning til å forsøke å ta leken tilbake.

 

Synes jo synd på henne for det kan jo ikke være noe godt å ha det slik heller så vil mer enn noe annet hjelpe henne. Så om noen kanskje har tips og råd til oss så blir jeg veldig glad :-)

[Anonym bruker]

Hei, har ikke så mange råd å komme, men det høres ut som mitt barn fram til han ble 5. Da forandret ting seg og nå løper han gjerne og ringer på hos naboer for å leke med andre.

En ting vi har prøvd er at når vi skal i bursdag avtaler vi at han kommer litt før de andre slik at det ikke blir så overveldende når alle de andre er kommet.

Han sa heller aldri hei til naboer vi traff ute. Jammen jeg kjenner dem ikke mamma sa han. Vi har snakket om at det er vanlig å si hei og har øvd litt på det. Vi har goså snakket om det å si ifra på en ordentlig måte hvis leker blir fratatt.Enten til den som tar leken eller til en voksen.

Kanskje hun trenger tid og modning?

Jeg syns iallefall det er viktig å gi dem tiden hvis de trenger det,

[Anne-B.]

Dette må dere bare ta steg for steg, og i hennes tempo. Det fungerer jo å komme litt tidligere til dansetimen, så det kan dere forsøke på andre ting og. Press og tvang fører ingensteds, det vil bare forverre det hele. Det er ikke gøy å være sjenert. Så smør dere med tålmodighet noen år til, noen barn trenger bare å øve seg litt ekstra. Vi har det slik her med ei storesøster som trenger litt tid på seg i sosiale situasjoner, og ei lillesøster som bare tar rommet når hun kommer inn i det. Der vi har trengt å ta ting litt etter litt med den eldste, har den yngste kastet seg i det og ferdig med det.