Babyer i begravelse- do'es and don'ts

[SagflisiHåret]

Skjebnen vil ha det til at jeg må i begravelse og siden gullet er totalt avhengig av mine to store fordeler så må hun være med. Pappaen kommer nok til å ta babyen under selve seremonien i kirka (siden det er min nære familie som bisettes), kanskje han setter seg bakerst vil være en god ide slik at han kan gå ut om det blir bråk?

Jeg har nesten aldri vært i begravelse og iallefall ikke med en baby, så vet ikke helt hva som er akseptabelt. Tar gjerne imot tips...

[erteposen + 4]

I vår familie involverer vi barna, også i kirken, og en tar med barnet ut om det gråter eller uroer unødvendig. Er det ikke nær familie eller nær vennekrets venter min baby ute om jeg ikke vet at babyen er stille.

 

Kondolerer.

[❤lille stjerne❤]

Kondolerer!

Jenta mi har vært med i 2 begravelser (jeg visste da at de nærmeste syntes det var fint at hun var der).

Jeg var forberedt på å gå utenfor med henne dersom hun ble urolig, men det ble hun ikke. Tror hun syntes det var spennende med sangene, lydene, orgelet og alt så hun satt stille på fanget og fulgte med på alt.

[Gjest FinogFjong]

Bare gå i begravelse med babyen, er barnet avhengig av puppen er det bare å sitte med babyen hvor det er naturlig å sitte, du kan evt. sitte "nært" midtgangen så du og baby kan gå til bakrommet (sakrestiet?) for amming.

Baby og barn i begravelse myker bare opp, og erfaringsmessig setter alle særlig pris på de minste i slike anledninger, nettop fordi de representerer livets gang. Kondolerer med deg og familien din, og lykke til.

[Cornelianelia]

Har hatt to begravelser i min familie siste året, men vi har latt andre passe babyen mens seremonien har pågått. Men dette har vært begravelser der seremonien har vært veldig liten og bare for de aller nærmeste, altså med kanskje 25 personer tilstede i sykehuskapell som er ganske små. Der hadde det ikke vært greit med en baby som hadde begynt å skrike, ettersom man sitter nesten rett ved siden av kista.

 

I begge disse begravelsene har det vært sammenkomster etter seremoien, og da har babyen vært med. Det har vært helt greit. Stemningen er gjerne en helt annen med en gang det seremonielle er overstått.

 

Hvis du har muligheten, ville jeg latt noen se til babyen mens begravelsen pågikk. Enklest om noen bare kan trille vogna utenfor kirken, en begravelse varer jo ikke så lenge. Du skriver at det er nær familie. Da kan det være fint for deg også å ha muligheten til å ha oppmerksomheten om det som foregår og ikke om en urolig baby.

[brooklyn]

Først, kondolerer.

 

Vi hadde dødsfall i nær familie (min side) da lillebror var 4 mnd. Han var, som ditt barn, avhengig av pupp, tok ikke flaske, så han ble med på begravelsen. Vi hadde vogn med, og mannen min satt helt bakerst i kirken og vognet, klar til å gå ut, hvis det ble nødvendig. Jeg satt sammen med mine foreldre. Når orgelet begynte å spille, suttet lillebror litt ekstra intenst på smokken, men forholdt seg sovende til hele seansen ellers.

 

Jeg synes det er greit at seremonien i kirken er rolig og ikke avbrutt av barnegråt og frem med pupp, samtidig var det svært befriende og ha han med på sammenkomsten etter begravelsen, da var han en oppløftende faktor.

[Mammaen til Annabel <3]

Jeg hadde med baby på 6mnd i begravelsen til min farfar. Hun satt på fanget mitt og pratet og "sang" før seremonien begynte, var stille under musikkinnslaget og begynte på igjen da presten begynte å snakke. Da tok min samboer henne med ut, og kom inn igjen da hun hadde sovnet. Fikk mange tilbakemeldinger etterpå om at det hadde vært så fint å høre på henne i en ellers så trist situasjon. Farmor og de andre i familien synes det var godt med babysang og babling fra henne. Jeg var litt redd for at det skulle være forstyrrende, men det viste seg jo at det var det ikke. Det letter litt stemningen. Så jeg ville tatt med baby, og hatt muligheten for at noen kunne ta han med ut dersom han blir sutrete. Sitt gjerne med midtgangen sånn at folk slipper å reise seg. En begravelse varer jo som oftest ikke så lenge.

[lille sprelle]

Da vi hadde med snppa på drøye året, så fant hun heldigvis ut at en morsom refleksdings i som hang i jakka til en av de andre var veldig morsom. Hun satt med den under hele seansen.

Det er lurt å sitte ytterst på en benkerad. Om det er foran eller bak, spiller ingen rolle. Er dere i nær familie, så er det selvsagt at man sitter foran.

[Nagilimia]

Kondolerer!

Vil bare forberede deg på dette er det MANGE meninger om, og har nesten skapt spild i familien til ei venninne... Noen sendte stygge blikk til henne fordi hun hadde med seg jenta, enda jenta ikke gjorde noe annet enn å sitte rolig å følge med, hun var da 3mnd. Disse stygge blikene ble etterhvert samtale evne og mange hadde vist mye å si om den saken.

 

Personlig synes jeg det er veldig merkelig at babyer ikke skulle være velkomne i begravelser, så jeg hadde tatt henne med og vært STOLT av det Ikke alle føler det naturlig å få barnevakt til noen som er så små og da er det jo supert at pappa kan sitte bakerst (ikke alle mammaer som har en pappa som kan det). Gå for det du har tenkt, og ikke la noen overtale deg til noe som er unaturlig for deg.

[lille_mille]

Jeg synes kanskje det er rart å ha med en liten baby i en begravelse. Da mener jeg i kirka. Det etterpå er noe helt anna. Min bestemor døde 3 uker etter at jeg hadde fått snuppa. Og begravelsen var da hu var 1mnd. Vi fikk noen til å passe henne da vi var i kirka. For å være helt ærlig hadde jeg mer enn nok med meg selv da. Hadde ikke klart å ta meg av en gråtende baby der jeg satt og gråt selv. Men vi henta hu etterpå, og det var godt.

 

Min svigerfar var det begravelse for for 2 uker sida. Da var snuppa i barnehagen da vi var i kirka (hu er snart 2år) og vi hente henne etterpå. P ha hu med hadde veren sambo eller jeg klart.

 

Men for all del, alle er forskjellige. Og hadde noen hatt med sitt barn og gått ut om det gråt. Så hadde jeg ikke snakka stygt om dem av den grunn.

[lille_mille]

Jeg amma også da snuppa var en måned, men den timen vi var i kirka klarte hu seg uten.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Har ikke lest de andre svarene her. Men jeg var med i begravelse til min gammeltante når Iris var bare 2 mnd. Gikk fint det. Hun sov i kirka og i minnestunden synes alle det var så koselig å se henne!

Men ei annen gammeltante av meg sa at babyer egentlig ikke skal bli med i kirka før de er døpt! Om det er sant eller ikke vet jeg ikke...

Men det gikk kjempefint å ha henne med i allefall! =)

[♡ Mors-lykke ♡]

Uff, jeg håper ikke det med dåp stemmer, for vår lille er ikke døpt i det hele tatt... ;-)

 

Vi hadde henne med i begravelse til en onkel nylig. Vi satt litt bak de andre, med mulighet for å gå ut. Pappan og jeg byttet på å gå bakerst i kirken med henne når hun ble bittelitt urolig, og vi selv følte at det ikke var bra. Men etterpå fikk vi beskjed om at alle syns det var så utrolig godt å høre henne i kirken, der hun pludret og sang. De syns ikke det var forstyrrende i det hele tatt - bare positivt - alle som en :-)

[Janusina]

Jeg synes det blir helt tullete å ekskludere barna bare fordi de er barn. Er det en i familiemedlem som er gått bort, så er det eneste rette å ta med barn mener jeg.

 

Når det gjelder barnebegravelser derimot mener jeg barna bør skånes litt ekstra. Rett og slett fordi det er en ekstra påkjenning for den voksne også.

[Marbella]

Jeg har hatt med ungene i flere begravelser fra de var babyer, har halv familien en annen plass i landet og da har det blitt umulig og ikke ta dem med.

Jeg synes og ha babyer med i begravelse er livets gang noen faller fra og noen blir født. Stort sett har det aldri vært noe problem, begravelsen er jo midt på dagen og stort sett i sovetid, har kommet i god tid og trillet en tur først og de har sovet gjennom hele sermonien.

Nå er de blitt større og hvis det ikke er nær slekt så får de velge selv om de vil være med.

[Emil & Røra]

Jeg hadde med datteren min da hun bare va fire måneder. Jeg satt meg bak i kirken og ammet henne faktisk under seremonien. Det sørget for at hun var rolig, jeg var rolig og ingen reagerte. Gjorde det selvfølgelig veldig diskret under et teppe.

 

Jeg tror det er veldig avhengig av den nærmeste familien hva som er ok eller ikke. I den begravelsen jeg var i (mine barns oldemor) var en del ganske formelle og reagerte litt når andre barn bråket (det var sikekkert fire barn under to år der og mange under seks!!!). Av den grunn valgte jeg å amme (som noen kanskje hadde reagert på ) heller enn å ha en skrikerunge og måtte gå ut og inn.