Hva skal jeg gjøre? One-night-stand :-(

[Anonym bruker]

Jeg har funnet ut at jeg er gravid i 8. uke.

Jeg har vært hos legen, og skal tilbake om 5 dager, enten for å fortelle at jeg skal fullføre svangerskapet, eller skrive under på "samtykke om svangerskaps avbrudd".

Jeg har alltid vært motstander av abort(selv om jeg nå skjønner bedre de som velger å gjøre det, enn jeg gjorde før..). Jeg klarer bare ikke å tenke på abort engang, og jeg vet med meg selv at skulle jeg tatt abort, så hadde det vært for BF sin del, jeg selv hadde nok fått store problemer i ettertid med det valget.

 

Jeg kjenner BF gjennom felles venner. For ca. 6 uker siden hadde vi en one-night-stand etter en fuktig kveld på byen. Dette har da resultert i at jeg ble gravid(til tross for p-pille bruk). Jeg fortalte det til BF for noen dager siden, og han svarte med at han ikke var klar for å bli far, at han ikke ville jeg skulle beholde og at det kom til å ødelegge en del, men at han skulle være "mann nok til å stille opp" hvis jeg absolutt ville ha det. Vi ble i tillegg enig den gangen at vi skulle holde den hendelsen for oss selv, for å unngå sladder fra bygden og folk.

 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg vil virkelig beholde barnet, og jeg vet jeg kan gi det masse kjærlighet. Jeg gråter meg i søvn hver kveld når jeg begynner å tenke på en abort. Jeg klarer bare ikke tanken på det. Føler det er det samme som å ta livet av et barn.

 

Jeg har egentlig bestemt meg for å beholde det. Og etter legetimen om 5 dager skal jeg fortelle BF at jeg vil beholde barnet, at jeg ikke forventer noe av han, hverken penger eller støtte. Velger han å involvere seg, så vil jeg han skal gjøre det for seg selv og eventuelt barnet, ikke for min del! Han kan selv velge om han vil at folk skal vite at han er faren, om han vil ha noe med det å gjøre, hvor mye informasjon han vil ha. Jeg blir ikke sur for valget han tar, for jeg skjønner kjempe godt at dette er vanskelig for han! Han har tross alt valgt like lite som meg å havne i denne situasjonen, og JEG syntes det er vanskelig! Men samtidig, tar jeg abort for hans del, så er han ferdig med hele greien, det er meg som vil sitte tilbake med følelsene og konsekvensene. Samme hvis jeg beholder det, er jo meg som får største konsekvensene, han velger selv hvor mye konsekvenser det skal få for han og hans liv..

 

Er dette feil av meg? Bør jeg ta abort? Er det noe jeg kan si til BF som kanskje kan vise han litt mer av min situasjon, hvordan jeg har det? Kan han bli sur på meg for avgjørelsen?

 

Håper noen kan hjelpe :-( Jeg vil ikke ta et valg jeg vet jeg kommer til å angre på...

[Anonym bruker]

Drit i alt du tenker på i forhold til barnefaren....dere var to om det.

Du må ta avgjørelsen i forhold til at du må leve med valget resten av livet.

 

Selv om han egentlig ikke vil bli far, sier han også han blir å stille opp...:-)

Bare du bli enig med deg selv om valget så blir det å gå veldig bra:-)

 

Lykke til videre:-)

[Nattensdatter]

Husk på at du er full av hormoner akkurat nå. Uansett hva valget blir, kommer du til å gråte. Det er ikke nødvendigvis negativt.

 

Tenk på deg selv og hva du ønsker å gjøre. Om du beholder barnet, gi det mye kjærlighet. Valget er ditt, det er din kropp dette gjelder akkurat nå.

 

Ellers må jeg vel bare si at om du beholder barnet, så prøv å nyt denne tiden. Ni måneder går fort og når de er forbi kommer de aldri tilbake. Ikke bruk tiden på å gruble på om du har gjort det rette valget, når valget er tatt, må du stå for det.

 

Lykke til.