Gruer meg så veldig til fødselen....

[plastblomst♀♂♂]

Er nå 4 uker igjen til termin, og jeg gruer meg så veldig. Babyen har ligget i seteleie en stund. Var på UL på sykehuset igår, og nå hadde han snudd seg med hode ned. Egentlig glad for det, men ble nesten litt skuffet også for da er jo ikke ks noe alternativ lenger. Skjulte det godt hos legen og latet som jeg synes det var supert at han hadde snudd seg. Har tidligere hatt samtale med sykehuset om at jeg gruer meg veldig, og alt står i journalen min. Det er viktig for meg å ha muligheten til å få epidural denne gangen, har ikke hatt det de to forrige gangene. Har ikke noe fryktelig traumatiske fødsler bak meg, første var lang med trykketid på 3 timer uten smertelindring, atoniblødning og jeg hadde vondt i flere uker etterpå. Fødsel nr 2. gikk forholdsvis greit, men babyen var ute en time etter at vi ankom sykehuset. Hadde vært på sykehuset tidligere på kvelden men blitt sendt hjem fordi riene ikke kom tett nok. Ble så skuffet da jeg innså at epidural ikke var mulig da vi tilslutt kom inn med 9cm åpning. Jeg hører om jenter som sover seg gjennom riene og klarer å kommunisere under fødselen og sånn fødsel vil jeg også ha. Evt. en veldig rask fødsel... Men 3. gang er en luring sies det, så jeg vet ikke hva jeg skal forvente. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, snakker om mannen min om dette, men ingen andre....

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Hei, hei:) Det kan være greit å få luftet tankene sine innimellom. Dette med fødsler er fryktelig vanskelig for det er jo så individuelt og alle har forskjellig smerteterskel og måte å reagere på smerte på... Jeg har, etter det som står i journaler og sagt fra jordmødre osv, hatt to veldig fine fødsler som har gått greit og ikke hatt komplikasjoner. Men jeg vil ikke på noen som helst måte gå gjennom en fødsel igjen, samtidig ønsker jeg meg veldig et barn til:p Kan man bli mer tullete?

 

Noen syns jo at en fødsel er det mest fantastiske og flotte de er med på og gleder seg til neste gang, noen sovner, som du sier, gjennom riene, mens andre syns det er helt forferdelig selv om journaler og jordmødre sier at man har hatt en kjempeflott fødsel. Ettersom du har hatt samtale med sykehuset ang at du gruer deg veldig vil de nok gjøre sitt ytterste for at du skal få en god opplevelse rundt deg iallfall. Jeg ønsket meg egentlig litt trening, jeg... Hvordan få en god fødsel? Har du f.eks mulighet til å ta en prat med jordmor eller sykehuset igjen og kanskje få noen råd i forhold til det? Hvordan kan mannen din, som kjenner deg best av alle, støtte og hjelpe deg? Jeg syns det var bedre når jeg følte meg trygg og klarte å beholde roen litt iallfall... Mannen min hjalp MASSE, fikk meg til å puste, snakket rolig til meg, hjalp til mens jeg satt i badekaret og spylte vann på magen/ryggen min under riene. Hvis du på forhånd kanskje kan gi litt "instrukser" på hvordan du kan støttes opp gjennom fødselen vil kanskje det hjelpe? Hvis du syns det blir verre nå som det nærmer seg mer og mer ville jeg nok pushet på en ny samtale for å lufte tankene igjen. KS kan jo også være smertefullt en god stund etter at det er utført, så det er ikke sikkert det er noen bedre løsning selv om man ikke trenger å være i fødsel i flere timer...

 

Dette ble rotete tror jeg... Ville egentlig bare si at jeg skjønner hvordan du har det, og at det er fint at du tar tak i det nå og så håper jeg du får en fin fødselsopplevelse:)

[plastblomst♀♂♂]

Takk for svar:) Er egentlig veldig glad for å slippe ks, håper jeg kommer meg veldig fort igjen denne gangen som sist. Er egentlig veldig rolig under fødsel, konsentrerer meg om pustingen og er fokusert og jobber med kroppen... Nå har jeg fått luftet tankene litt ihvertfall:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg har hatt enklere og kjappere fødsler for hver gang (eller første var styrtfødsel, men det var nok fordi den var igangsatt, men fødsel 2 var ok lang, fødsel 3 kjappere og fødsel 4 ganske kjapp), mindre vonde for hver gang også :-) Med at nr 3 er luringen, mener de at man gjerne flere ganger tror at fødselen er i gang, men så er den ikke det likevel. Med vesla nå sist kom jeg inn med 5 cm åpning og en fødsel som hadde stoppet litt opp. Fikk satt klyster og "gjort mitt" og riene kom tilbake. JM sa hun skulle ut og spise litt. 10 min senere synes jeg riene var veldig vonde og ble fortvilet over tanken på å ha det slik i noen timer til. 5 min etterpå synes jeg det presset litt og ba mannen løpe etter JM, 6-7 min senere hadde jeg født. Så det gikk unna! Hehe... Lykke til, du skal se det går supert!