Jeg har født, og jeg overlevde!

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Ble igangsatt på mandag pga fødselsangst. Fikk da 2 modningspiller, men fikk ingen rier, kun sammentrekninger som ikke gjorde vondt. Samme behandling på tirsdagsmorgen med samme resultat.

 

Kl 16.00 kommer legen inn igjen og spør pentom å få tøye forsiktig. Jeg sier ja mot at han slutter med en gang jeg sier ifra. Det ble ikke vondt og han satte enda en pille samtidig. Kl 17.00 hadde jeg rier!!!

 

Ca 17.30 ringer venninna mi mannen min som skal komme snart.

Jordmor setter venflon så det blir klart til epidural. Blir sjekket til 3 cm.

Får flytte inn på fødestua og vi går fort dit mellom 2 rier. Halv 7 kommer mannen inn i den værste ria så langt. Flytter fort opp i badekaret hvor riene igjen blir levbare. Venninna mi spyler ryggen og magen under riene, og jeg klarer å være med på samtalen mellom riene. Under riene nynner jeg høyt og puuuuster. Vi tipper også fødselsvekt på babyen.

Etter en time kjenner jeg riene ta seg skikkelig opp, og vi ringer på jormor.

Hun bestiller epidural og jeg får ei nye rie i badekaret som overbeviser meg om at det er riktig valg. Inn på fødestua igjen hvor jeg blor stående å støtte meg til en benk mens mannen masserer ryggen under riene. 19.30 blor jeg sjekket igjen, 5 cm å spent vannblære. Står på kne og henger over fødesengen og gråter fordi jeg faktisk skjønner at det går fremover.

 

Står der på kne når vannet plutselig går, å faan sier jeg og blir veeeldig stresset fordi jeg hele tiden har sagt at det kom til å gå fort fra vannet gikk. Epiduralen kan jeg visst bare glemme, og riene kommer raskt!! Mannen masserer rygg, venninna mi holder meg i hånden mens jeg friker ut å hyler at det går for fort/jeg vil ikke/jeg klarer ikke osv. Jeg blir lagt opp i sengen og roper at "nå kommer hun, jeg lover, hun kommer nå"! Jeg begynner å presse og kjenner babyen kommer nedover. Blir snudd over på den andre siden, mens mannen får beskjed at om han ikke vil ha med seg slutten må han gå nå! Han går ut av fødestua. Venninna mi blir å holder meg i hånden. Jeg skriker på ei pressrie og får beskjed om å ha haka på brystet og trykke stille. "jeg vet"!

 

På neste pressrie holder jeg venninna mi i hendene og trykker hele babyen ut mens barepleieren holder foten min.... Så 25 min fra vannet gikk til nun var helt ute...

 

Tenk å ødelegge hele svangerskapet med denne angsten når alt gikk så bra denne gangen. Heftig var det på slutten og jordmor sa anestesilegen sikkert snudde når han hørte skrikene mine! Men plutselig var alt over:-o så mot 1,5 time pressrier til kun 2 rier er jo ganske fantastisk!! Håper ingen førstegangsfødene hørte meg på tur inn på fødestua iallefall;-p De vet jo ikke at jeg hylte fordi jeg trodde jeg enda hadde 1,5 timer pressrier igjen uten epidural:-p

 

Lillesøster er 3525 gram, 51 cm og 36 rundt hodet og nå koser vi oss på barsel:-D

 

Jeg er sikker på at det hjalp at de her inne krysset fingrene for meg!!

[Dossa :)]

Gratulerer med prinsessa

En kjempe fin historie, du var flink!!!

 

Kos deg masse med jentene dine

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Rørende fødselshistorie, gratulerer så mye!!

[Propellll ♥]

Flink du var! Gratulerer så masse :-)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Gratulerer så mye! :-) Herlig når det går mye bedre enn forventet. Kos deg med lillejenta.

[petite fleur]

Gratulerer! Jeg driver også å ødelegger svangerskapet mitt med fødselsangst (satt litt på spissen), og jeg synes det var litt skremmende at du ikke rakk epiduralen...:-S Men ellers hørtes det ut som en fin fødsel. Skjønner din mann også har traumer fra forrige fødsel, slik som min, vi har også avtale om at han kan gå ut når han ikke klarer mer.

 

Men uansett, gartulerer igjen! :-)

[LOTP i Barneparadis<3<3<3]

Gratulerer:)

[Makko med to små gutter]

Grattis med den lille og at du overlevde!

 

Trist at alle proppes full av historier om smertehelvete, og alt mulig som går galt. Faktumet er at kvinner flest har relativt ukompliserte fødsler!

 

Min fødsel gikk også over all forventning, selv om det endte med at ungen ble tatt med vakum uten smertestillende. Men det langt fra så vondt som jeg hadde forestilt meg! Jeg lå i badekarret stort sett hele tiden å prøvde å puste rolig hele tiden, og det gikk stort sett helt fint. Ja det var vondt og jeg ble fryktelig slitsen, men langt fra det smertehelvete i xx timer som jeg hadde forestilt meg. Mannen min greier fint å få fram slike smerter ved å klemme på muskelknuter i skulderen! -Forskjellen er at han stopper når jeg ber han om det ;-) Først når legen satte på vakumet greide jeg ikke lenger å puste rolig (sikkert noe med at det skjedde så mye på engang) og skreik i steden, men da gikk det kanskje 10min til ungen var ute! Og så var det over :-) Kjente minimalt til at morkaka som kom ut, eller sying av "pyntesting".