Datteren min våkner minst 10-15 ganger om natten!

[Anonym bruker]

Fra jeg legger henne om kvelden, omtrent klokken 7, "våkner" hun jevnlig hele natten, til hun våkner i 6 tiden om morgenen. Hun våkner ikke skikkelig med det første. Det er mer som om hun snur seg over på magen i søvne, og om jeg er for treg inn på rommet, reiser hun seg i sengen og begynne å gråte.

Er jeg kjapt inne på rommet, sovner hun som oftes med en gang. Men er jeg litt treg, våkner hun litt, og jeg må sitte med henne til hun sovner. Faktisk så vet hun at jeg kommer til å legge henne ned igjen i sengen når jeg kommer, så når jeg kommer og hun står i sengen, setter hun seg ned på rumpa og venter på at jeg skal legge henne ned.

Dette har pågått i vel 2 mnd, og noen netter er det verre enn andre.

Det er jo utrolig slitsomt, og i tillegg er jeg alenemor, så jeg løper jo inn og ut av rommet selv.

 

Datteren min er 11 mnd, og begynte i barnehage for 2 uker siden. Jeg tenkte at hun sikkert kom til å sove bedre om natten nå, siden hun er mer aktiv om dagen og det er masse nye inntrykk i forbindelse med barnehagen. Men den gang ei

Hun er en veldig bli og aktiv jente om dagen, og de fleste dagene sover hun 2 ganger om dagen. Omtrent en time hver gang. Noen dager sover hun bare en dag, men dette er heller sjeldent. Ikke engang det har noe å si på nattesøvnen

 

Hun får ikke melk om natten lengre, men hun begynte med disse "våken-nettene" lenge etter at hun ble avvent med det. Og hun får godt å spise om dagen. Noen få ganger har jeg gitt henne en liten flaske, men dette er ganske sjeldent. Hun har likevel fortsatt å våkne.

 

Jeg har tatt det opp med helsesøster, men hun sier at datteren min bare drømmer.

 

Er det noen som har dette problemet med sitt barn, og som har klart å løse det? Jeg kjenner jeg blir helt utslitt!

[Anonym bruker]

Huff dette hørtes slitsom ut og det virker på innlegget ditt at det har vart ei god stund? Jeg har desverre ikke noen råd til deg, men jeg ville vurdert (om jeg var i samme situasjon) å ha henne i min egen seng...... Sikkert mange som er uenig i det men det vil iallefall gjøre at du slipper å løpe inn til henne om natta før hun våkner skikkelig, du og hu vil få bedre søvn.

Ikke det beste rådet, men mitt eneste råd for hvordan overleve etter lang periode med underskudd på søvn.

[Anonym bruker]

Sikker på at hun våkner?

Jeg trodde også det men så oppdaget jeg at hun bare "gråter" i søvne. Hun kan gjøre alt fra å lage noen små lyder til å hyle.

Jeg har begynt å vente noen sekunder før jeg går inn. Da sovner hun alltid igjen. For hun var jo egentlig aldri våken;)

Hvis jeg går inn for å roe henne eller trøste, våkner hun helt.

Du kan jo prøve? vente 10-30 sekund før du springer inn;)

[Anonym bruker]

anonym 20:10 her..

 

Jenta mi har også "reist" seg i senga. Opp i krypestilling liksom. Jeg sprang inn til henne en gang men så bare la hun seg rett ned igjen og sovnet.

Tror helsesøster har rett. Noen drømmer mer enn andre;)

 

Hvis jeg går inn når hun begynner er det kun for å dytte en tutt inn i munnen og liste meg ut igjen;)

[Anonym bruker]

Hmmm, mitt lille turbotroll på 13 mnd hadde en slik periode for noen mnd siden. Det er forferdelig slitsomt og du har min dypeste medfølelse!

 

Vi måtte gå litt i oss selv og se på kveldsrutinene våre. Hun la seg kl 19 hver kveld og det var samme ritualet hver dag. Problemet her i gården var hvordan hun sovnet inn. Hun fikk gjerne pupp av meg på sengekanten for så å sovne enten i fanget på faren eller i sengen sin mens jeg strøk henne på ryggen.

 

Når hun da drev mellom søvnfaser på natten våknet hun skikkelig til fordi hun befant seg en annen plass enn der hun sovnet, eller jeg sto ikke over henne og strøk henne på ryggen. Det hadde jo logisk nok jeg også reagert på om jeg var i samme situasjon. Til slutt måtte vi lære henne å sovne i egen seng uten noen form for ytre stimuli. Den første kvelden hun sovnet selv sov hun også hele natten og har faktisk gjort det siden med få unntak.

 

Lykke til med prosjekt søvn!

[Anonym bruker]

Jeg har nøyaktig samme problem som deg, bare at her var det nærmere 20 ganger hver natt.

Jeg gikk inn og la han ned i sengen, sover ikke på samme rom. Lot han gråte 10-15 sek for å se om han sovnet men da reiste han seg bare i senga. La han ned og da sovnet han med en gang.

Terapeuten jeg går til med han mener jeg skal gi han ekstra oppmerksomhet fordi han føler seg utrygg. Men jo mer "service" han får på natta jo mer våkner han. det er ikke hun enig i men jeg ser jo at det blir mer tull ut av det. Og sove sammen med han skal jeg hvertfall aldri gjøre igjen. Da holder han på hele natta med å stupe kråke over meg i søvne, så det går hvertfall ikke.

 

En annen terapeut jeg går til med sønnen min mener jeg må kutte ut servicen på natta. Jeg har latt han gråte opptil 5 min når han våkner og da legger han seg ned og sover. Etter en uke sånn så har han sluttet å våkne så mye. Kanskje bare 2 ganger pr natt og det er levelig.

Så bestem deg for om du vil kjøre hardt mot hardt eller holde på med den "servicen" om natta. For min del holdt jeg på å bli syk i hodet og kroppen av nattevåken gjennom 1 år. Så da tar jeg sjansen på at det går bra å gråte seg i søvn 5 minutter..

[Anonym bruker]

I det siste har jeg begynt å ta henne opp i sengen til meg. Jeg legger henne i sin egen seng, og driver på å springe inn og ut av rommet hele kvelden. Og når jeg legger meg, tar jeg henne opp i sengen til meg neste gang hun våkner. Dermed er det letter for meg å bare kjapt snu henne rundt på rygg igjen når hun har snudd seg på magen. Jeg merker at dette hjelper for min egen del, for da slipper jeg å gå ut av sengen og bort til hennes hele natten.

Når det gjelder det å la henne gråte, så går ikke det Jeg har nemlig prøvd det flere ganger, for jeg har lest et sted at om natten skal man ikke komme springende med en gang de lager et knyst. Men det hjelper ikke her, for om jeg bruker for lang tid blir hun redd. Hun begynner å gråte på en annen måte som hun gjør når hun blir redd. Og hun slutter ikke før jeg kommer inn.. Og da står hun våken i sengen og tårene triller. Og det er enda vanskeligere å legge henne igjen da, får da er det akkurat som om hun hele tiden skal passe på at jeg er der, og dermed sovner hun ikke på lenge.

 

Jeg skal til psykolog med henne på mandag, så håper jeg får et par svar da. Men tenkte å høre med dere her inne om dere hadde noen råd før den tid

 

HI

[Anonym bruker]

Hei ;-)

 

Jeg ble nesten redd når jeg leste innlegget ditt, lurte nesten på ett sekund der om du var meg! Jeg har det på akkurat samme måte bortsett fra at min datter er 12 måneder. Kan du ikke skrive en oppdatering når du har vært hos psykologen? Jeg følger spent med!

 

Kos og sympatiklem fra sliten mamma i samme situasjon!

[Anonym bruker]

Jo, det skal jeg gjøre, 21:49

Håper virkelig jeg får noen råd om hvordan jeg skal takle dette, og at de virker!

 

HI

[Anonym bruker]

Hun er ikke overtrett da? Da sover de dårlig om natten og finner ikke roen helt. De sover, men ikke dypsøvn. Hun har jo startet barnehagen og de blir utslitt der. Hadde litt av det samma problemet med jenta mi når hun startet barnehagen og ellers for den delen. Hun var overtrett rett og slett. Vi la henne en halvtime før hun pleide o da sov hun hele natten igjennom. Soverutinen forandrer seg hele tiden hos de små.

 

Det er verdt et forsøk... håper dere finner ut av det, det må være slitsomt....

[Anonym bruker]

Jeg er ganske sikker på at hun ikke er overtrøtt.. Jeg har lagt henne til samme tid hver kveld i mange mnd, men problemet kom bare plutselig for ca. 2 mnd siden, før hun begynte i barnehage. Og det er helt likt nå når hun har begynt i barnehage og

 

HI

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Hvordan gikk det i går? Har ventet spent på oppdatering fra deg :-)

 

Klem fra 21:49