Har dere en gubbe som furter? Hvordan takler dere dette?

[Anonym bruker]

Gubben min er en furtefan.. Blir så drittlei.. Og så sier han jeg kjefter, slik som i dag når jeg sa at "jeg blir litt lei meg når jeg nettopp har vasket og du hiver rundt deg med sagflis" (han har hugget ved). Dette mener han er kjeft - og jeg sa det faktisk så pent.. Går ikke an å si noen ting til han når han er slik, sier jeg noe til mitt forsvar, så kjefter jeg liksom.. Jeg fatter liksom ikke hva fan det er som er ståa. Han har vært til tannlegen og rotfylt i dag, så egentlig har han vel bare tannverk, men i følge han er det at jeg kjefter og er sur som er greia.. Nå gikk jeg bare på soverommet... Gidder ikke se på furtetrynet hans, dessuten skal han begynne å tyne og diskutere.. Det er jo vel ingen ting å diskutere??? Han er sur så lenge og, skikkelig furten, som en treåring.. Han får vel bare gjøre seg ferdig eller? Skal ha nr en snart nå, håper han ikke arver den furtinga etter faren altså.. Takler ikke mye i livet når man ikke takler en rotfylling... Kalte han tosk før jeg gikk ut døra.. Tror han kasta mobiltelefonen sin.. Det er jo smart.... Dust...

[Anonym bruker]

Enten holder jeg helt kjeft, svarer kun kort på det jeg blir spurt om, ellers bare overser jeg "tonene" hans og snakker fullstendig normalt til han.

 

Like stor fortetut som din. Blitt litt bedre faktisk.

 

Opplever furtingen til min mann, som at han har noe han tenker på. Bekymringer, frustrasjon, smerter e.l. som vil ut, men får det ikke til. Da går det utover meg, men han får aldri den reaksjonen han leiter etter. Nemlig en krangel for å lette på trykket.

 

Jeg haaater å krangle.

[Anonym bruker]

Tar gjerne en krangel, jeg, meen ikke han. Han mener vi kranger nå vi for så si det slik. Så jeg kjefter uten å kjefte, og så krangler vi uten å krangle. Snedig.. Jaja, han får jo bare gjør seg ferdig... Synes bare han er så utrolig teit, hehe. Selv fatter jeg ikke hvordan det går an å gå rundt å furte så lenge..

Hi