Har du noen gang vært i ett voldelig forhold?

[Anonym bruker]

Jeg syns jenter som ikke kommer seg ut av sånne forhold er svake !

Kunne aldri ha falt meg inn å bli værendes i ett sånn forhold .

[Anonym bruker]

sansynligvis fordi du aldrig har opplevd dette at du sier akkurat det du sier!

 

[Anonym bruker]

Ja, de er svake men igjen så har denne personen psykisk og fysisk makt over deg.. Har du ikke vært i et voldelig forhold, så vet du ikke hvor jævlig det er.. Er ikke lett å bryte ut av noe du tror er normalt og din egen feil.

[Anonym bruker]

Det er fordi du virker så dum at ingen menn har lyst på deg.

[Anonym bruker]

Nei de er ikke svake, de er psykisk nedbrutte.

 

Jeg var i et forhold der det var psykisk vold og trussler om fysisk vold. Dro å tok barna med meg. Jeg er en sterk person, en utrolig sterk person, men allikevel klarte denne mannen å psyke meg ut.

[Bunnies by night]

Ja, det har jeg. Da jeg var 20... Er ikke så rart at du mener at du aldri hadde blitt i et slikt forhold, men det er fordi du ikke har vært - og forhåpentligvis ikke kommer til å komme i et slikt forhold:)

 

Forholdet begynner ikke med et knyttneveslag for å si det sånn... det bygges over tid... jeg var sammen med en skikkelig psykopat - jeg vet at det er farlig å komme med den betegnelsen, men slår du opp i ordboken så ser du bildet av exen min ved siden av ordet;)

 

Det tok lang tid før det ble fysisk, og før den tid hadde han klart å bryte ned all selvtillit hos meg - gradvis. Og når du forstår at du må komme deg ut av forholdet innser du at du er LIVREDD for at han skal komme til å drepe deg - bokstavelig talt. Og du vet også at politiet ikke har så mye å stille opp med. Min redning ble at han fikk jobb i utlandet og måtte reise. Når jeg fikk han på avstand ble det enklere å gå til politiet og komme seg vekk. Men gikk flere år før jeg følte meg trygg når jeg var ute på offentlige steder.

 

Familie og venner fikk helt sjokk da de fikk vite hva som skjedde... jeg er ikke typen til å være i et slikt forhold - er MEGET selvstendig og sterk. Så vær glad du ikke har kommet opp i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

tror ikke HI vet hva hun gir seg ut på her...

Jeg har levd i et volderlig forhold i mange år... HI har nok (etter min mening) sett litt mye tv og tror ting er så "enkle"

 

Jeg viste at mannen ville "komm etter meg" om jeg brøt ut.

Jeg fryktet for egen sikkerhet og eget liv og fremtid..

er ikke lett å bryte ut når man vet hva resultatet er dersom de finner deg.. systemet som skal beskytte oss er for defuse.. de kan ikke beskytte deg døgnet rundt...

 

så kjære HI.

Den dagen du selv ligger forslått i en sykehusseng i flere uker, fordi at de som misshandler deg fant deg da du gikk og lot deg kjenne på konsekvensene... å dersom du da kan si at andre er svake... da skal jeg vurdere å lytte.. frem til da bør du holde dine naive meninger for deg selv!

[Anonym bruker]

JA, og de som er alkoholikere er også så svake.. De kan jo bare å slutte! ;P

[Anonym bruker]

Jeg levde i et forhold med psykisk vold. Han hadde en syk makt over meg, til jeg heldivis klarte å komme meg vekk, da jeg skulle hente siste rest av sakene mine, tok han kvertak og klemte inn spiserøret og luftrøret. Har fortsatt vondt når jeg svelger.

 

Idag lever jeg i et sunt forhold, med en tvers igjennom snill mann, har barn, bikje og stasjonsvogn.

 

Jeg skammer meg fortsatt for ting som skjedde, Ingen vet om hva denne mannen gjorde bortsett fra en psykiater jeg gikk til en års tid,(ingen av mine venner/familien har jeg noen gang turt å involvere i dette)

[Anonym bruker]

Nei - fordi jeg gikk etter det første slaget.. Og det selv om jeg var ung og dum... Han er fra hjemstedet mitt og banker fremdeles damene sine sine gul og blå. 15år siden jeg ba han holde seg unna meg...

[lucky.nr.4]

er jo "lett" når man bare sier "hold deg unna meg" og de gjør det... er verre når de forfølger deg og banker deg i lang lang tid etterpå... tro meg... dette temaet er for stort for en slik side som dette hvor ingen må stå for det de sier da dette er anonym forum...

lett å blåse ut mye rart da...

[Gjest]

Nri, men kunne kanskje ha vært det. For mange år siden var jeg sammen med en mann som var utrolig flink til å manipulere. På kun noen få måneder fikk han meg til å tro at jeg omtrent var gal om jeg var uenig med ham, at han hadde rett til å gjøre visse ting og jeg hadde færre rettigheter. Heldigvis hadde jeg familie og venner som påpekte at jeg forandret meg, at han forsøkte å presse de ut av livet mitt og at jeg faktisk hadde startet å unnskylde hans dårlige oppførsel ovenfor andre. Det tok lang tid å komme skikkelig ut av forholdet, fordi han nektet å slippe taket på mange måter som jeg ikke har lyst til å spesifisere:) Men hadde jeg ikke hatt så lojal og god omgangskrets vet jeg ikke hvordan det ville gått..

[Anonym bruker]

NN 2204 her. Nå var det jo ikke akkurat slik at jeg bare sa "hold deg unna" og så var alt over mellom oss.

Men poenget var vel at jeg ikke lot det gå lenger. Jeg fikk ett slag i ansiktet av han og det var mer enn nok for meg. Og glad er jeg for det i dag når jeg ser hvordan ting har utviklet seg med damene han har hatt etter det... Jeg klarer bare ikke forstå ar når jenter vet nøyaktig hvordan han er så går de inn i forhold med han. Og det er ikke snakk om bare noen smekker han gir de.

Og ikke en eneste dom har han på seg- til tross for at han er blitt anmeldt x antall ganger av vitner som har sett han utøve grov vold mot flere av damene. Den eneste rettslige konsekvensen er at han bare får se barna under tilsyn...

[Anonym bruker]

mange volderlige forhold starter ikke med vold, men med "sære" tendenser som eskalerer. Er nok ikke alle som "bare" blir slått (er ikke meningen å bagatellisere slag, men kombinasjon av større ting er faktisk talt værre, mener da jeg)

Hadde en mann slått meg, hadde jeg også gått! uten tvil.. men når man våkner opp uten halvparten av håret sitt, uten klær, uten forståelse for hva som pågår... mens noen ligge ved siden av deg med hånden rundt strupen på deg, å hvisker at dersom man går, vil konsekvensene bli enorme... jeg gikk... han fant meg, å trenger jeg da si mer?

Jeg levde lenge i frykt for min egen sikkerhet. anmeldte han en dag han var på jobb.. gikk nesten 2 mil bare for å komme til politiet ford han sjekket tlf min... helt sykt, men nok om det...

De ringte da mannen og sa at han var anmeldt!!!! helt utrolig at det er mulig!

fikk svi så det sang etter...

 

gikk lang tid før jeg "kom meg ut" og det var en lang og hard prosess... så mener virkelig ikke at man er svake...

man er redde, går på eggeskall 24/7 og vet ikke hvor man skal vende seg i frykt ofr at volden også skal ramme de som hjelper deg...

 

er mange vanskerlige avgjørelser å ta i en særdeles vanskelig situasjon.

 

Men jeg mener ikke at man skal bli i et volderlig forhold!

jeg mener bare at det er ikke alltid like enkelt å komme seg ut dersom den som utøver volden er alvorlig syk!

 

*frk fryd*

 

[Anonym bruker]

Ja, og jeg kom meg ut av det så fort som f. Men jeg var seriøst livredd og trodde lenge at han ville komme når som helst og brekke nakken på meg som han truet med.

[Sjaman]

Ja det er veldig svakt å velge å bli værende og vite at man selv og 4 barn har den tryggheten at man fortsetter å leve. Alternativet er å leve i frykt for barna og livet.

 

Kjenner jeg blir provosert her.

 

Jeg har levd sammen med en psykopat og dere kan ikke tro hva som skjer innen husets fire vegger. Jeg er ei jente som kommer fra en ressurssterk familie og har verv både i næringslivet og politiske parti så jeg har ikke vanskeligheter for å snakke for meg.

 

Men sammen med en psykopat blir man hjernevasket. Man blir syk og klarer rett og slett etterhvert ikke å se hva som er rett og galt.

 

Man tror det er rett å bli kalt hore, stygg og grusom hver eneste dag. Merkene etter skosåler i ansiktet etter han har hatt et utbrudd fjerner man og etterhvert blir man snakket til slik at man rett og slett begynner å tvile på seg selv.

 

Når man blir låst inn på soverommet tar man bare en bok og begynner å leser for man vet at etter en stund kommer døren til å åpne seg igjen.

 

Man blir ekspert på å ringe og avlyse middager og andre fester og tar på seg skylden selv. Man blir vandt til å ikke ha mange venninner fordi man rett og slett aldri får lov til å holde kontakten. Og de få man har sniker man seg til anonymt via internett, feks som her på din baby.

 

Man deler av livet sitt anonymt fordi man vet at venner og familie rett og slett ikke kan tro det du sier fordi det er slike ville historier.

 

Joda det er veldig svakt av en kvinne å bli hos en slik mann.

 

Til HI:

 

Vet du at når en kvinne drar til et krisesenter med 4 barn fordi hun blir slått, sparket og trakkasert hjemme så blir hun satt i kontakt med BV og politi. Hos politiet sier de: har du bevis? Hvis ikke blir saken antageligvis henlagt.... og hos BV sier de etter samtale med far: han virker veldig troverdig og han har sagt at han har slått og er lei for det så henlegger også de saken.

 

Joda det er svakt å bli værende hos en slik mann!

[Guri malla]

Når jeg var veldig ung, sa jeg akkurat det samme som deg HI, at om typen slår, så er det jo bare å dra....så enkelt er det ikke, jeg fikk selv føle på det i ganske ung alder, ikke bare 1 men med 3....tror litt på at enkelte har en slags dragning mot slike. Uansett, for meg var det nok litt lettere å bryte enn mange andre, for jeg mister følelser tvert når typen viser slike sider, men det var jammen tøft nok å gå ifra de, det er sterke trusler slike kan komme med og man blir såpass psysisk nedbrutt. Jeg kom meg ut av alle disse forholdene, jeg ser på meg selv som en meget sterk person, og jeg vil påstå at for hver av disse forholdene, ble jeg sterkere nettopp fordi jeg klarte å bryte ut, for jeg kan love at det var et helvete hver eneste gang og mens det pågikk var jeg ganske langt nede. Så det er absolutt ikke bare de svake som sliter med å bryte opp et slikt forhold, også de sterke.