Kom an! Jeg trenger å smile litt.

[brooklyn]

Barselbluesen har trådt inn for fullt og jeg gråter til øynene er små gliper og linsene ligger innerst i øyekroken, totalt ubrukelige.

 

Denne gangens blues var, som vanlig, forårsaket av husbonden, som kjørte bilen min i 4.gir når han BURDE ha kjørt den i 3.gir. Tårene bare rant i tre timer i strekk. Ja, lille Frøken var på vei til KK pga gulsott, men det var giringen som var det utløsende faktoren....

 

Hvorfor har du grått noen dager etter fødsel? Om det er fordi ungen din er syk, er det lov. Men om det er fordi du (f.eks etter eldstemann) har tint feil ferdiglaget middag, det viste seg at hjortekakene var sosekjøtt, så vil jeg godte meg med at jeg ikke er alene.

 

Ser også at jeg har mistet evnen til å sette ord sammen til fornuftige setninger. Jeg håper det går seg til.

 

Trøst meg.

[Anne-B.]

Dakar. Babyblues kan være tøft. Husker at jeg ble så innmari lei meg fordi eldstejenta hoppa i senga mi på barselhotelet da hun kom sammen med bestemor på besøk.

 

Det går over snart.

[Patetica fåkksi]

Hvis du er stødig i svensk vil jeg anbefale denne:

 

[Gjest sug lut]

Rasjonaliserte alt ned til følgende: alt var uansett fordi det angikk ungen. Enten direkte (jeg grein bøtter og spann og var skikkelig frastøtende hysterisk sammenbrutt over gulsott-ungen som lå i lyskasse) eller indirekte (at mannen kjører i feil gir eller kakene var kjøtt er uansett noe som har med ungen å gjøre, siden det kjennes skikkelig ku-feil for deg, og da har det med deg å gjøre og du er alt ungen har. For det er sånn det kjennes. Det VAR en føkkings major cockup at ikke mannen hadde redd opp senga til ungen to dager før vi skulle hjem fra sjukehuset, for det KJENTES SÅNN UT, og følelser er den eneste sannheten akkurat der og da. Så da må man grine.

Det går over, du kommer i vater igjen. Kanskje man skal tenke at det i hvert fall viser at man ikke er avstumpa. Det er tross alt det mest overveldende store som finnes å få unger.

[Gjest]

Trøst herfra også.

Jeg ringte hysterisk fra Føden og sa til mannen at jeg var sikker på at noen kunne komme til å bytte deres unge med min. Vår førstefødte var det vakreste på denne jord, og alle på Føden var nok grønn av misunnelse over at jeg hadde fått den fineste ungen.

Dermed dro jeg den konklusjon at han var i fare og jeg gråt mine barseltårer i strie strømmer.

 

Med andremann ringte jeg gubben og gråt fordi jeg dagen etter fødselen måtte bytte rom til et dobbeltrom. Jeg forklarte hysterisk i telefonen at jeg ville ikke dele rom med ei annen snerpete frøken, vel vitende om at denne "frøkenen" satt bak forhenget i andre sengen.

 

Snat kommer du på rett modus igjen, det er skrekkelig mange hormoner som raserer kroppen din på vei ut etter fødselen. Man må bare stå han av og be om all mulig forståelse fra omverdenen.

 

Klem

[Mammaen til Isak]

Jeg gråt fordi min bror ikke hadde barbert seg når han kom på besøk, han skulle jo kose med Isak... haha

 

Jeg gråt fordi venninnene mine hadde vasket huset mitt til jeg kom hjem,jeg gråt ikke fordi de hadde vært så snille å gjort det, men fordi de hadde vært hjemme hos meg uten meg.. hehe..

 

Jeg brast i tårer da naboen skulle være snill å hjelpe meg med vogna å satte den "feil vei" inn i bilen....

 

Jeg gråt når Isak gråt, og han gråt mye de første ukene..

 

Jeg gråt fordi jeg mistet hår og belærte mine frisørmor om at jeg kom til å bli skallet for resten av livet..

 

Jeg gråt fordi pappaen til Isak hadde kjøpt et annet bilsete til sin bil enn det jeg hadde anbefalt..

 

Og for ting som at kyllingen ikke var gjennomstekt,at det var fotball på tv når favorittserien min egentlig skulle sendes, at jeg hadde satt på kaffetrakteren men glemt knappen, at jeg hadde bakt boller uten gjær osv..

 

Hehehe...

[Gjest Toxic]

Gratulerer så mye med jenta Når jeg fikk yngstefrøkna gråt jeg også mye de første dagene. Jeg gråt av ingenting, storhulket og skjønte ikke bæret av hvorfor jeg gråt. Surrealistisk opplevelse. Jeg gråt også fordi jeg savnet jenta når hun sov, og fordi hun var så ubeskrivelig vakker. Det går seg til når hormonene har fått rast seg ferdig. I tunge stunder kan du jo tenke på at svangerskapet i allefall endelig er over

[Gjest amandine]

Gratulerer, godt jobbet! Og bare la tårene renne, det gir seg snart! Det er jo noe litt deilig over det å være helt i sin egen boble, også, selv om den er tårevåt og full av hormoner. Nyt det!