Å gi ungen navn før den har kommet til verden!

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ sommerfugl]

Det er en ting å ville vite kjønnet på forhånd, men jeg skjønner ikke de som da "døper" ungen før de i det heletatt ikke har sett h*n.

Jeg mener at du må ha sett babyen før du gir den et navn.

 

Man kan bestemme at gutten skal hete Jens fra man er 4 måneder gravid, men når babyen kommer ut så ser han ikke ut som en Jens, men en Hans.

 

Det er helt greit at folk finner navn de liker, som de kan ha som alternativer, men å navngi ungen før den er født er noe jeg ikke skjønner meg på.

[Tøvsjura]

Jeg mener det motsatte av deg; at det er helt absurd å måtte vente til barnet er født for å se om barnet "likner" en (eksempel) Jens, Ole, Lise osv.

 

Her i gården har vi begge to hatt navn oppe til avstemning og blitt enige om navn fra det øyeblikk vi visste kjønn og når barnet ble født var det nettopp en liten "Jens" og "Lise" som hadde ankommet.

 

Skjønner derimot ikke helt tankegangen til de av dere som absolutt må vente til etter fødsel og mange dager, uker og måneder etter for å finne navn som "passer" barnet

 

 

[Gjest Antarctica]

Jeg hadde det også helt klart....trodde jeg! Men de fikk aldri det navnet jeg hadde bestemt fra før. Jo forresten nr 1 fikk det, ikke de neste 2.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ sommerfugl]

Jeg mener bare det er en fordel å se den lille personen før man navngir h*n.

Jeg vet ikke kjønn, men har både gutte og jentenavn som jeg kunne tenkt meg at babyen min skal hete. Det som er saken er at jeg må se om det passer til min lille skatt.

[Frøken Lillan]

av praktiske grunnlag?

 

 

[Patetica fåkksi]

Ja for alle baber ser jo sååå forskjellige ut.

 

Dessuten er en typisk Jens og en typisk Hans to helt forskjellige folk, det veit jo alle.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Har hatt navn på begge mine siden UL uke 18. Skjønner ikke helt problemet med å "døpe" de først? Bedre enn å kalle de for "knotten" og "sneipen" osv. Når barnet kommer ut så ER de allerede en Aksel eller en Frida. Helt naturlig for meg. De BLIR ikke navnet sitt, de ER allerede hvis du skjønner? Der er vi sikkert ikke enige, men alle er vi forskjellige i hvordan vi oppfatter barna våre. Også før de er født :-)

[Ccathrine]

hehe.. Må le litt... I min mage bor lille Lucas, for min del var det helt rart å gå ifra å kalle den tingen i min mage for Knærten til Lucas. For knærten var jo bare en ting, men Lucas er babyen min følte jeg i starten når jeg gidde han navnet.

 

Likte svare som sambo gidde til en person her en gang. Noen spurte han om hvordan i alle dager vi kunne gi ham et navn uten å ha sett han. Da sa sambo "jeg har sett han og han er definitivt en Lucas". Etter det hørte vi ikke et ord lenger om den saken. Og alle i vår slekt omtaler lille Lucas ved navne sitt alt nå før han er født:)

[Pinnus]

Vi begynte å prate om navn etter UL og ville bestemme oss før hun ble født. Etter å ha diskutert frem og tilbake sitter vi igjen med noen alternativer og vil vente til hun er født for å se at det vi holder en knapp på faktisk passer. Aner ikke hvordan man skal klare å se dette, men en føler det vel bare. Har vanskelig for å se for meg at vi skal klare å kalle henne noe annet etter å ha hatt et navn i underbevisstheten så lenge. Enig med flere her, man får et forhold til navnet og barnet selv om h*n ikke er født.

Så får vi se hva vi kommer frem til når hun blir født. Blir spennende å se:)

[merethe85]

Jentenavnet er bestemt for flere år siden her

 

[NiT&miniputt]

Det må da være helt greit å glede seg så mye at en har navn klart på forhånd, folk er forskjellige. Når en treffer babyen så kan det hende en endrer mening uansett:)

[Gjest]

Her fekk tulla navnet som dukket opp i en drøm 10 år før hun ble født. Og navnet passer perfekt til hun!! )

[JKM09]

Føler at ved å gi dattra vår ett navn før hun er kommet til verden så føler jeg at jeg har ett nærere forhold til henne enn om jeg skulle ha kalla henne for tulla i magen (feks). Synes nå at barnet vokser på seg navnet istede for omvendt.... Har dere noen gang møtt en Jens som faktisk ikke kler å hete Jens? Det har ikke jeg.... tantebarnet mitt fikk ett litt skjeldent navn og alle sa til søstra mi at det kunne han jo ikke hete. Sa til henne at hun ikke skulle bry seg om det for han ble å vokse på seg navnet bare man ble vant med det. Nå kunne han ikke ha hete noe annet....

[Gkm1]

Jeg får meg ikke til å gi babyen navn før jeg har sett h*n Har navneforslag klar, men de må passe ungen *flau*

Altså om jeg vil at babyen skal hete Bjørn og jeg føder en lyshåret liten gutt blir Bjørn veldig feil.... er han mørkere og litt stor derimot passer Bjørn perfekt

Jada litt rar, men det er nå meg

[Erle79]

Da jeg gikk gravid første gang hadde vi et navn på barnet som vi likte veldig godt, og det navnet ble bestemt rett etter ordinær UL da vi fikk vite kjønnet. På grunn av at mange sa nettopp det som du HI mener, så ventet vi til etter fødselen med å fortelle navnet til noen og å ta den endelige avgjørelsen. Men det var da ingen grunn til å vente med å gi henne navnet - selvfølgelig var hun en liten "Jens", og hun hadde jo vært det i mange måneder allerede! Så denne gangen er jeg sikker før barnet er født, hun skal hete det vi allerede har bestemt. Og etter at vi fant navn til henne synes jeg at vi har fått et mye mer personlig forhold til barnet i magen, hun er ikke bare et foster, men datteren min som heter *.

[Gjest]

Men når babyen er født meiner du at det er lett å sjå kva namn han/ho kjem til å "kle" seinare?

 

Har forresten aldri høyrd denne problemstillinga før... Er vel opp til kvart enkelt par? Rart å irritera seg over at andre vil gjera noko annleis enn ein sjølv.

 

[RockaMamma]

Jeg har hatt navn klart en stund. Jeg er veldig for å oppkalle barna etter oldeforeldre o.l. Jeg har termin dagen før min oldemor hadde fylt 90 år, og jeg følte er stort behov for å vise min oldefar (som fortsatt er i live 92 år gammel) at jeg husker henne. Oldefar har nok ikke lenge igjen her nå, da han stadig vekk blir sykere. Hvis vi er heldige, så blir min vesle datter født mens hennes tipp oldefar fremdeles er her, og jeg vet han vil føle seg stolt når han hilser på vesle Anna.

 

Det er såklart opp til enhver, men ved å ha et navn til min lille er hun enda mer min. Det skal også sies at jeg skal ha dobbeltnavn, og at selv om jeg er rimelig sikker på valget der, holder jeg det åpent i tilfelle jeg plutselig skal ombestemme meg.

[blueeye]

Hvordan ser en Even ut da? Eller en Sander? Jeg har to venninner med samme navn på sine døtre og de er helt ulike men kler likevel navnet sitt like godt!

 

Og om det skulle være at babyen ikke passer navnet så er det vel bare å kalle den noe annet?

 

Løkakjærring. Bruk tiden din til å engasjere deg i viktige ting i stedet for å bry deg med sånne småting som dette. Herregud, folk klarer å avgjøre navn selv, om det er før eller etter fødsel!!!

[Madeleine80]

Dummeste jeg har hørt! En baby er en baby og navnet den får passer uansett hvordan ungen ser ut el oppfører seg.

[lilletjukka ;o)]

Hva så?????

 

Vi hadde tilfeldigvis ett navn som vi begge liker - derfor blir det det, enda det er 4 måneder igjen til han kommer.

Og skulle vi ombestemme oss? - Ja, da gjør vi det.

 

Man må jo få gjøre som man vil..

 

Mange rare og festlige krangler og kommentarer her inne - men din er virkelig helt på bærtur ;o)

 

Gjør som du vil - så gjør jeg det på min måte ;o)

[mamseeeen]

 

Vi hadde også navna klare etter ultralyd i uke 19.

Og begge jentene har de navna og kler de godt.

Skjønner ikke problemet, Tora fikk navnet i uke 19 og hun så ut som ei Tora når hun var født.

 

Jeg skjønner ikke at man må se ungen for å kunne bestemme seg for navn. Det navnet man bestemmer seg for kler ungen uansett!!!

[Miss Snow]

Navna her har vært klare leeeeenge før vi ble gravide. Og de blir det! Ser ikke helt problemet med det jeg heller. Dessuten syns jeg det blir ekstra koselig å ha et navn på krabaten der inne, når vi finner ut hva det er

 

Men hver sin smak!

[Bolle i ovnen [HØYGRAVID]]

Helt motsatt! Kan ikke skjønne hvordan noen mener at en baby "passer" til et visst navn, men ikke til et annet. Står man mellom to navn og ikke klarer å bestemme seg, så syns jeg det ville naturlig å ventet og sett hva som føltes mest riktig når han/hun kom. Men vi vet allerede hva jenta i magen heter, at navnet liksom ikke skulle passe henne når hun kommer, det kan jeg aldri tenke meg!

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det må da være opp til hver enkelt hva de ønsker å gjøre. Vi hadde navnet klart før fødsel, men var også enig om at hvis det overhodet ikke passet med det vi så, så skulle vi finne på noe annet.

Men navnet passet. Det var helt naturlig at hun skulle hete det navnet vi hadde brukt på henne i flere måneder.

[*SommerFrisk*]

Men i herrens navn! -dette må jo være opp til hver enkelt... Det er idiotisk å skulle henge seg opp i NÅR man bestemmer navnet. Og når du sier at folk "døper" ungen før en har sett h*n, så har du vel gjerne misforstått litt. Dåpen handler ikke om navnet ungen har. Det er ikke under dåpen at barnet formelt får sitt navn, men det vet du vel. Dåpen handler om noe heilt anna.

 

Og det kan jo være mange grunn til at folk velger navna før. Jeg har en gutt som er oppkalt, det synes jeg er veldig koselig. Jeg var oldefars jente, og da han døde for mange år siden , var det helt forferdelig.. fra da sa jeg, at om jeg noen gang får en gutt, skal han hete Kristian.

 

Jeg mistet mamman min, for 2 mnd'er sider, og jeg har bestemt, før jeg i det heletatt er gravid, at om jeg får en jente noen gang, vil jeg kalle henne opp etter min mor, som betydde og betyr ufattelig mye.

 

Håper du forstår, at det av og til kan være skjulte grunner til forskjellige valg folk tar. Det trenger ikke alltid være desperasjon som gjør det... og uansett er det et individuellt valg, som du og andre med din mening bør respektere.