Tips ang flytting når jeg har hovedansvaret (60%)

[jomfru83]

Jeg og barnefaren har delt ansvaret 60/40, hvor jeg har sønnen vår 60% og har hovedansvaret.

Til sommeren har jeg tenkt til å flytte sammen med min kjæreste som bor i en annen kommune (50 min unna), mens barnefaren skal bo igjen i denne kommunen her pga at han har fått seg ny familie her.

 

Jeg var på møte på familievernkontoret for litt over en mnd siden, og da sa hun terapeuten der at jeg kunne flytte uten noen problemer, det var opp til meg det. Jeg har fulgt turnusen til barnefaren i 3 år etter samlivsbrudd, og nå synes ikke jeg den turnusen fungerer lengre for sønnen vår. Pga at jeg har begynt å studere igjen, og pendler to timer hver vei til skolen, må jeg har hjelp av min mor eller søster til kjøring/henting av sønnen vår i barnehagen(fra der jeg bor nå). Der er ikke akkurat barnefaren noe særlig behjelpelig. Dit jeg skal flytte nå er nærmere studiested, og enklere for meg å kjøre/hente han i barnehagen.

 

I dag var vi på felles samtaletime på familievernkontoret, og da har hun terapeuten plutselig snudd helt på flisa. Hun nevnte ingenting av det hun sa til meg når jeg var hos henne alene på samtale. Og hun holdt med barnefaren på det meste. Han er kjempe flink til å snakke for seg, og utrolig manipulerende. Han lyver og lyver, og hun bet bare mer og mer på. Jeg sa ifra at det du sier er løgn, men han bare fnyste av meg, og hun synes jo det han sa hørtes sååå bra ut da. Han vil at sønnen vår skal bo igjen hos han, så kan jeg flytte og heller ha samvær med han, i stedet for hovedansvar. Han har aldri stilt noe særlig opp for han før, så hvorfor skulle han plutselig gjøre det nå tenkte jeg... Han gjør sjelden noe som ikke gagner han selv, så dette gangnet jo ikke han, derfor satte han seg helt på bakbeina. Det meste dreier seg kun om penger for han.

 

Noen som vet hva slags rettigheter jeg har som har hovedansvaret?

Kan jeg flytte uten hans samtykke selv om jeg vet det er til det beste for sønnen vår?

 

[asd]

Ikke bry deg om hva megler på familievernkontoret mener. Deres mening betyr juridisk sett ingenting, men det er du og barnefar som skal bli enige dere imellom. Bortsett fra at far kan få "vind i seilene" av medgangen på familievernkontoret hvis han bestemmer seg for å kjøre rettssak for å få det slik som han ønsker. Hva en megler på familievernkontoret mener om dere betyr juridisk sett ingenting selv i en evt retssak. Det som bestemmer utfallet i en evt sak er barnets beste. Som i de fleste tilfeller betyr at barnet skal bo videre hos den som har hatt hovedansvaret så langt. Tror hjemhørighet til by og skole betyr endel når barnet er tenåring, og vennene blir viktigere enn foreldrene. Jo mindre barnet er, dess viktigere er tilknytningen til begge foreldrene og særlig den av foreldrene som har hovedomsorgen.

[jomfru83]

Barnet har mer tilknytning til meg enn til barnefaren pga at han jobbet så og si døgnet rundt fram til guttungen var nesten to år gammel. Han har blitt veldig knyttet til meg, og derfor føler jeg det er normalt at han da blir flyttende sammen med meg.

Jeg synes det ville ha vært bra om han fikk gå ett år i barnehagen sammen med de barna han skal gå sammen med på skolen, og at det derfor ville være lurt å få han inn i barnehage der fra og med august. Har søkt om plass, og fått tildelt en full barnehageplass (Mange om beinet, så var heldig der), men vet han nekter å skrive under på det papiret. Og det må sendes torsdag 22.04 hvis vi skal få plassen.. Litt av et dilemma det der.

Kan jeg da bare flytte da selv om han er uenig i det, i og med at jeg har hovedansvaret, og ikke flytter uforskammet langt unna?

Det er uansett på vei til jobben hans, for han må kjøre forbi oss for å komme seg til og fra jobb hver dag.

 

[asd]

Du trenger ikke fars underskrift på akseptbrev til barnehagen. Det er den barnet bor mest hos som skal ta avgjørelser med hensyn til valg av barnehageplass og skole. Du trenger bare fars underskift hvis barnet skal flytte til utlandet eller skifte navn.

 

Du har rett til å flytte og ta med deg barnet, hvor som helst innen Norge. Far kan bare stoppe det ved å gå til retten og kreve hovedomsorgen. Da må han iallfall bevise at han er en like god omsorgsperson som deg. Jeg tror han også vil måtte argumentere for at du ikke er skikket til å ta deg av barnet. At du vil flytte barnet, er ikke i seg selv et argument for at barnet skal bo fast hos far, og ha samvær med deg. Både barnefar og du kan risikere å måtte betale saksomkostninger hvis far reiser sak.

 

Det er vedtatt at det blir 6 ukers gjensidig varslingsplikt fra 1. juli. Men det er ikke noe flytteforbud for foreldre, verken for aleneboende mødre, for fedre, eller for samboende eller gifte pas med barn.

[jomfru83]

Tusen takk for svar. Nå ble jeg litt klokere :0)