Anonym bruker Skrevet 19. april 2010 #1 Skrevet 19. april 2010 ... hun nekter å ta i mot. Pga sykdom og diverse andre ting, har hun og mannet havnet litt i uføre. De unner seg aldri noenting som helst, går aldri på cafe, kan ikke ta ungene med på noen ting som helst, kan ikke være med oss på noen ting som helst. Bare det å bli med på søndagstur i skog og mark er et ork for dem, for da trenger de ekstra mat (pølser eller annet) og det har de ikke penger til. Jeg vil gjerne stikke til dem noen lapper for en periode, til de kommer seg litt ovenpå igjen, men jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun vil bli så utrolig lei seg og ydmyket at det vil føles helt grusomt for henne. Hvordan kan jeg hjelpe ellers da...? De får ikke sosialstønad, og har ikke krav på noe annet heller fra nav, hvis noen lurte... Har dere noen tips til hvordan man hjelper folk økonomisk, uten at de merker det... altså uten at de føler det ydmykende..?
Anonym bruker Skrevet 19. april 2010 #3 Skrevet 19. april 2010 Kommer jo veldig an på hva slags person hun er, og hvordan hun reagerer på å ta imot hjelp... Hvis det ikke er viktig for deg at hun vet at pengene kommer fra deg kan du jo skrive et lite anonymt brev, si at du vet hvordan det er å gjennomgå en vanskelig situasjon, og at du ønsker å gi en hjelpende hånd. Legge sedler i en konvolutt sammen med brevet, og sende dem eller legge i postkassa. Da "ser" ingen at de tar imot pengene, og de har ingen å gi dem tilbake til. Men om det er riktig måte å gjøre det på, eller om det blir godt mottatt, vet man jo ikke på forhånd:)
Anonym bruker Skrevet 19. april 2010 #4 Skrevet 19. april 2010 hva med å f-eks spandere maiddag og kino på henne og ungene da er det på en måte for ungene og ikke henne
Anonym bruker Skrevet 19. april 2010 #5 Skrevet 19. april 2010 Hmmm. Det med middag og kino var faktisk en god ide!!! Takk for svar :-) Legge penger i en konvolutt vil hun nok gjennomskue med en gang. De har ikke så mange rundt seg, de vil skjønne med en gang hvor det kommer fra. Men kan ta dem med på kino ja, så får vi en hyggelig aften, og de får oppleve litt annet enn bare å sitte hjemme...
Monajenten Skrevet 19. april 2010 #6 Skrevet 19. april 2010 Jeg syns også at det kanskje er bedre at du spanderer enn å gir dem direkte penger. Som du sier selv, er det lett for at det føles ydmykende. Inviter dem på middag en gang i uken f.eks., går an å legge det til en fast dag eller noe? Ta dem med på lekeland, kino, café osv. Du kan jo også gi dem en kurv f.eks., med masse matvarer som spaghetti/potetstappe/ris og lignende tørrvarer. Har de fryser, går det også an å putte oppi noen kjøttdeiger, pølsepakker, frosne grønnsaker o.l.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #7 Skrevet 20. april 2010 Hva med bare å fortelle henne at du har satt noen tusen på en konto. Hvis ting blir slik at de trenger det og hun ønsker det kn hun få dem på dagen. Det kan hjelpe mye å vite at man har en liten reserve om alt skulle skjære seg. Samtidig er det ikke morsomt å måtte ta imot fra venner. Kansje kan vissheten om en slik mulig buffer gi henne litt nattesøvn. Andre muligheter er nyttige bra gaver til både barn og voksne til jul og fødselsdager og å tilby henne betaling for jobber du skulle ha gjort.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 20. april 2010 #8 Skrevet 20. april 2010 Du kan som noen her nevner invitere dem på middag eller andre ting. Både hele familien, bare venninna di eller bare ungene. Du kan feks tilby deg å være barnevakt, og så skjemme ungene bort etter noter- eller invitere venninna di på en jentekveld der du står for alt. Så kan du selvsagt gi ungene dyrere gaver til bursdag og jul, klær du vet de trenger eller andre ting som koster penger og du vet de ikke har råd til.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #9 Skrevet 20. april 2010 Jeg slet voldsomt med økonomien for noen år siden. Det en i nær slekt gjorde var å påstå at hun hadde "ryddet i skapene", og om jeg ville ha noe mat som ellers ville gå til spille. Hun kom gjerne med en eller to bæreposer med tørrvare, og slengte oppi noe ferskvare også når de hadde ryddet fryseren. Du kan jo spørre dem henkastet en gang, spesielt hvs du har stor husholdning er det jo saklig at man rydder i blant. Jeg unngikk i hvert fall gratis matutdeling på frelsesarméen grunnet disse posene, og for det er jeg ytterst takknemlig. Å få stukket til meg penger skulle jeg vært ekstremt desperat for å godta, men mat føles ikke så ille.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #10 Skrevet 20. april 2010 Hvis de har så ekstremt dårlig rå, så kan det føles ekstra nedverdigende at dere hele tiden spør om de vil bli med på ting de egentlig ikke har råd til - altså ting som koster penger Hvorfor kan du ikke si at dere tar med pølser hvis dere skal på tur i skogen? Inviter de på middag slik andre her foreslår. Inviter de hjem til å leke i hagen uten at det skal involvere Utgifter for de eller at de føler de må ha med seg noe. Inviter ungene på overnatting hos dere, slik at foreldrene får en kveld for sge selv. Hvis dere skal på kino, kan dere invitere med ungene. Inviter dere selv over på besøk og si i samme åndedrag at dere tar med pizza. Eller du kan invitere henne hjem til deg alene en kveld og sette fra ost/kjeks. Det er masse du/dere kan gjøre uten at det føles nedverdigende for dem:)
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #11 Skrevet 20. april 2010 send penger anonymt eller gi pengene til en prest eller noe som kan gi di videre til henne. eller lat som du mistet en tusen lapp her og der menst du var på besøk hos henne. eller gi pengene til mannen hennes, kansje han vil ta i mot. forstår godt at du vil hjelpe er ikke kjekt å se på en god venninne har det vondt. ta henne med ut og spander, kino, bowling, lekeland eller rett og slett bare gå ut å spis. husk å si at du skylder henne denne middagen, kinoen for noe hun ga deg for lenge siden. då er det lettere å ta i mot.
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #12 Skrevet 20. april 2010 :) ....for det er jo heeeelt vanlig å miste en tusenlapp her og der:) Og hvis noen mister noe hos deg, pleier du ikke da å levere det tilbake du eller??
Anonym bruker Skrevet 20. april 2010 #13 Skrevet 20. april 2010 Skjønner venninnen din godt. Har selv hatt dårlig råd, men det var før jeg fikk barn, Så var alene. Det er ikke noe morro å ta imot hjelp. Men det var lettere for meg å godta når de som hjalp sa at det var ett lån. Istedet for å betale tilbake til den som hjalp meg, så skulle jeg hjelpe noen andre når jeg hadde bedre råd. Eller hjelpe noen på en annen måte. Så kanskje det er ett lite tips for deg )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå