Svangerskapsforgiftning?

[snøfilla - mamma til 2]

Er det helt umulig å kjenne symptomer på svangerskapsforgiftning?

[silje3]

du kjenner nok det, sa jm til meg... har hatt litt "grums" i urinen og er litt på vakt.

- du er ikke i form

- høgt blodtrykk... alså vondt i hodet

- opphovnet mye vann i kroppen

[Hanna30]

Har hørt at man kan få hodepine og føle seg urolig i kroppen i tillegg til det som er nevnt her.

[snøfilla - mamma til 2]

OK. Det var en kollega som sa at ikke alle fikk symptomer, så da ble jeg litt bekymret. Skal til jm om ei uke og får en sjekk da.

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Joda, symptomer vil du nok merke, men det er ikke sikkert du får ALLE symptomer selv om du har svangerskapsforgiftning.....

Jeg hadde SF i mitt første svangerskap og det begynte med vann i kroppen som økte på sakte men sikkert samtidig som blodtrykket økte. Så fikk jeg etterhvert proteiner i urinen og til slutt endte det med skikkelig pannehodepine og kløe i hendene og under føttene......

Det var mild svangerskapsforgiftning...... Men det som er er at det kan gå så HIMLA fort fra mild SF til alvorlig SF så det er viktig å være på vakt og det er vel derfor vi er oftere til kontroll på slutten også

Som regel vil du kjenne noen av symptomene og da er det abre å være på vakt og gå til litt hyppigere kontroller:)

Går nok bra skal du se:)

Klem

[mamma00]

Jeg hadde alvorlig svangerskapsforgiftning med datteren min, og det førte til fødsel etter litt over 28 uker. For meg var det ganske raskt åpenbart at noe var galt, selv om jeg ikke skjønte alvoret, og derfor ventet noen dager lenger med å gå til lege enn jeg kanskje burde ha gjort (tenkte jeg skulle vente til ordinær kontroll som var to-tre dager etter at symptomene dukket opp).

 

Måten jeg merket det på var en trykkende smerte i panne og øvre del av magen, som plutselig kom som kastet på meg da jeg gikk raskt oppover en bakke på vei hjemover fra jobben. Det svartnet nesten for meg. Jeg ble bekymret, men stoppet opp, og etter en stund følte jeg meg mer normal igjen. Kan ikke huske så mye mer før legebesøket noen dager etterpå, da jeg hadde moderate symptomer - noe proteinlekkasje i urinen og litt forhøyet blodtrykk, men ikke mye. Han var ikke mer urolig enn at han lot meg dra hjem, men sa jeg måtte dra på sykehuset for sjekk dagen etter, fordi livmor var liten (lite SF-mål, men nå viste det seg senere på UL at livmor var normalt stor). Da jeg kom på sykehuset var symptomene verre, og jeg ble lagt rett inn - fikk ikke engang dra hjem for å hente toalettsaker og utstyr, men måtte be mannen min hente dem. Så ble det overvåking med symptomsjekk hver dag, og indusert fødsel en uke etterpå, da forgiftningen hadde eskalert så mye at de ikke torde vente lenger.

 

Jeg har også hørt at man ikke kjenner symptomer på svangerskapsforgiftning, men personlig kjente jeg det veldig godt. Mulig det har med å gjøre at jeg til vanlig har lavere blodtrykk enn normalt, så det forhøyede svangerskapsforgiftningsblodtrykket ble en temmelig massiv forskjell for min del. Det var trykkende smerter i panne og øvre del av magen, og en generell følelse av utilpasshet. I tillegg svulmet kroppen opp med vann den uka på sykehuset.

 

Men det kan godt hende at du merker veldig lite til en mild forgiftning. Den er da heller ikke så farlig, og jo senere i svangerskapet den kommer, jo mildere er den ofte. Jeg kjenner mange som har fått svangerskapsforgiftning de siste få ukene av svangerskapet, da har det bare vært snakk om å ta det mest mulig med ro frem til fødsel, og så har de fått føde til normal tid.

 

For ordens skyld: Det har gått veldig fint med datteren min, til tross for den tøffe starten! Hun bærer ikke preg av den for tidlige fødselen i dag.