Heller én bekymringsmelding (BV) for lite enn én for mye...

[Anonym bruker]

...er det visst mange som mener her inne.

 

Hvordan kan dere forsvare det? Er det virkelig ikke viktigere at et barn som vokser opp under totalt uegnede forhold - som kanskje får hele livet ødelagt - får hjelp, enn at vi foreldre skånes for det ubehaget det er å bli "uskyldig meldt" til barnevernet?

 

[Anonym bruker]

hehehe. jeg tror nok du har lest feil.

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke lest feil.

Miss misantrop sier det spesifikt. Mange andre sier det implisitt (jmf. tråden om bekymringsmelding fra jordmor).

[Miss Misantrop]

Tror du baer huske at barn lider naar foreldrene lider og alle har krav paa privatliv. Litt som om vi skulle kalt inn alle som skulle bli foreldre til testing. Det aa faa barn og oppdra barn er noe de fleste mener skal overlates til familien. Det er selvfolgelig viktig aa melde fra om noe er alvorlig galt, men etter aa domme av innleggene deres er terskelen utrolig lav.

[Anonym bruker]

Har også det inntrykket når jeg sitter her inne og leser.

Det er nå engang slik at det er flere voksne barnevernsbarn som er "sinte" på barnevernet fordi de aldri var der eller at de ikke stilte opp nok, enn det er voksne som klager på at barnevernet tok dem ut fra et flott og fredelig hjem. Stå på dere i barnevernet, dere er modige, dere trengs og dere gjør en utrolig viktig jobb!!

[Anonym bruker]

Jeg leste også den tråden og reagerte på samme måte som deg. Det finnes sikkert familier som ikke burde bli meldt, men vil tro de vil komme sterker fra det enn et lite barn som aldri fikk hjelp. Jeg synes ofte miss misantrop har mye fornuftig å si, men denne gangen sjokkerte hun meg i veldig negativ forstand.

[Anonym bruker]

Når barnevernet setter igang en 3-måneders undersøkelse av foreldrene til et nyfødt barn, gjør det bare foreldrene enda mer slitne midt i nattevåket. Det gjør i grunnen situasjonen verre for foreldrene å bli forstyrret på denne måten, med stadige telefoner og møter med barnevernet.

[Anonym bruker]

Jeg mener likevel at hvis foreldrene ikke har noe å frykte så kommer det ikke til å skje noe verdens ting. Jeg har tiltro til barnevernet jeg, eneste problemet er at de dessverre ikke når alle, fordi folk ikke sier ifra!

Hadde barnevernet stått på min dør, ville jeg stusset, men med mine barns beste i fokus så ville jeg likevel blitt interessert i å finne ut hva dette kunne grunne i. Synes det er mye fokus på stakkars foreldre i slike saker, i stedet for barna.

[Anonym bruker]

Det er nok helt sikkert noen som har for lav terskel. Det finnes kanskje til og med noen som bare melder for å være jævlige, men for de aller fleste er det vel det motsatte som er problemet: at vi kvier oss for å blande oss inn i andres privatliv og lar ting gå alt for langt før vi går til det skrittet å kontakte BV.

 

Det finnes mange bitre barn (og voksne) i dette landet, som er rimelig forbanna på BV - ikke fordi de ble urettmessig fjernet fra foreldrene sine, men fordi de _ikke_ ble det.

[Anonym bruker]

Nettopp. Helt enig med 2047

Foreldre gir opp mye privatliv og barna kan lese alt om foreldrene senere i livet. Kanskje mor ikke vil at barnet skal vite om sin depresjon?

 

[Anonym bruker]

Men hvis foreldrene blir brakt til grensen av sin tåleevne av Barnevernet, er det jo ikke bra for den nyfødte babyen.

[Anonym bruker]

Nei, mor vil kanskje ikke det, men barnet vil nok heller ikke vokse opp med foreldre som er for deprmerte til å gi det en god oppvekst. Barnets behov er viktigst!

 

(Skriver forøvrig på generelt basis. Vet ingenting om moren i den andre tråden, så dette må ikke oppfattes som et angrep på henne.)

[Anonym bruker]

Jeg håper likevel at en god barnevernspedagog har evne og midler nok til å gripe dette riktig ann. Vi snakker jo ikke omsorgsovertakelse her, men kanskje litt veiledning til nybakte foreldre. Når man vet hvor viktig ansiktsmimikk, blikkontakt og pludring med den lille er, så er det vel ikke så umulig og tenke seg at en fagperson blir litt bekymret når hun oppfatter foreldrene som uttrykksløse, uengasjerte og deprimerte. Barnevernet jobber på mange forskjellige måter, de er ikke ute etter barna dine, de er ute etter å hjelpe. Så langt det går er barnevernet også interessert i at barnet skal vokse opp hos foreldrene sine.

[Anonym bruker]

Naar en mor har en eventuell foedselsdepresjon er ikke barnevernet veien aa gaa. En mor midt oppi tremaanederskolikk og nattevaak, amming, hyppige stell, lite tid til seg selv, og kanskje en depresjon, som i og for seg er en forbigaaende tilstand ofte, blir meldt til barnevernet og faar masse aa tenke paa angaaende det saa tror jeg det er mer til skade enn det er til gagn for barnet. Slik jeg ser bekymringsmeldingen er det ikke saa alvorlig - dette kunne ventet.. Saa lenge barnet gaar opp i vekt og har det "greit" saa kan det faktisk vente en liten stund. Det virker jo ogsaa som at HI av den andre traaden er paa hyppig veing, og bekymringsmelding er fra jordmor, ikke helsestasjonen. Litt merkelig naar jordmor ikke har vaert sammen med mor og barn saa mye og hyppig som helsestasjonen. Ville tro helsestasjonen hadde klaget inn foer.

 

Kanskje mor er som meg og mange andre - ikke overentusiastisk over aa vaere gravid, syns kanskje det er slitsomt. Syns kanskje det var vanskelig aa bli foerstegangsmor. Ikke saa hyggelig naar man blir observert. Merkelig aa ta opp fomling m stell.

 

Jeg tror nok denne bekymringsmeldingen har skadet HI av andre traaden og foert henne inn i en dyp depresjon. Mange har en daarlig barndom og har vaert deprimerte, men de trenger ikke barnevernet.

 

Jeg var alvorlig deprimert etter foedselen med nr2, det var veldig ille. Men ingen ringte barnevernet. Det var saa ille at jeg turte ikke se folk i oeynene , saa deprimert var jeg. Naar folk spurte, gaar det bra, saa saa jeg bare ned i bakken, svarte keitete, ble nervoes. Huset saa ikke ut og jeg orket saavidt aa gaa ut. Jeg hatet faktisk barnet.. Oensket bare aa aldri vaakne mer etc. Men det gikk bedre. Det ble bedre. Og om helsesoester hadde ringt barnevernet tror jeg nok det hadde gjort meg verre...

 

Jada, man maa si ifra naar noe er virkelig galt. Men tviler paa at HI i andre traaden vanskjoetter sin baby. Det er bedre av og til med en for lite enn en for mye, men jeg forstaar at forskjellen paa for lite og for mye er forskjellig og for jordmor i andre traaden - innmari lav.

[Dunder]

Dere vet ikke hva dere prater om. Ubegrunnede bekymringsmeldinger er IKKE et utstrakt fenomen i Norge. I allefall ikke fra offentlige instanser.

 

Jeg forstår ikke hvor dere har dere dette inntrykket fra. Bloggene til 17 år gamle alenemødre?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to barnevernsbarn som nå bor i fosterfamilie, og blir helt kvalm av måten de har blitt behandlet på. Verken skole, barnehage, venner eller familie sa ifra før det hadde gått langt over streken. Det var snakk om grov omsorgssvikt, og foreldrene har nå bare samvær under oppsyn.

 

Om barnevernet hadde dukket opp på min dør ville jeg invitert dem inn og lurt på hva som kunne være grunnen til dette. Jeg har ingenting å skjule.

 

Om man mistenker at et barn blir utsatt for omsorgssvikt, mishandling, overgrep e.l. bør det ALLTID undersøkes. Hva om man hadde rett, men ikke ville melde fra fordi man ikke ville "blande seg"? Da er man selv skyld i at et lite barns traumer.

[Anonym bruker]

Helt enig med Dunder! Problemet er at for få bryr seg, ikke motsatt. Det er jo bare flott om jordmor i den andre tråden tar feil og alt er i skjønneste orden. Hvis jordmor har fanget opp et eller annet så er det vel bra å få litt hjelp og veiledning om ikke annet.

[Dunder]

Og forøvrig er de aller fleste foreldre som har fått oppfølging fra barnevernet fornøyde. Det er kun i de svært tunge sakene at foreldrene er misfornøyd (og dette er jo gjerne de sakene hvor omsorgsovertakelse er aktuelt). Familier med lettere problematikk er stort sett fornøyde med oppfølgingen.

[Anonym bruker]

Dere som forsvarer mor i andre tråden her, mener dere at jordmor ikke skal si ifra om sin bekymring fordi mor vil bli så sliten av det?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syns det er spesiellt her inne at så mange vil ringe barnevernet når dere er uenige i oppdragelsen av barn. Og da snakker jeg om ting som: moren handler usunn mat, barnet er overvektig. Gutten fikk knust mobilen som straff osv.Eksemplene på "ring barnevernet med en gang"er mange her inne

Om en ansatt i helsevesenet eller i skole/barnehage sender bekymringsmelding til bv må vi anta at de har ett bedre grunnlag enn oss som leser historier på nett.

Kan jo være at mange barn ikke får den oppfølgingen de trenger fordi det er for mange bekymringsmeldinger om regelrett piss.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er mye bedre med en melding for mye enn en for lite, enda jeg er en av dem som har hatt en melding ubegrunnet på meg!!

 

Dersom man får en melding på seg og det ikke stemmer så blir man jo bare sjekket og så blir hele saken henlagt!! Ja, det er ekkelt der og da, men har man alt på det rene så er det jo ikke noe problem!!

 

 

 

 

[bitthen]

Tull og tøys. Terskelen for å melde, både blant private så vel om off. ansatte er som regel alt for høy, og barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger for sent. Mange omsorgsovertakelser kunne vært unngått om flere hadde mot til å melde på et tidligere tidspunkt. Vil heller si at det er stikk motsatt av hva du sier, 22:47. Barn og foreldre får ikke den oppfølgingen de trenger for hjelpen kommer for sent.

Så det er bedre å melde tidlig så familien får hjelpetiltak fra barneverntjenesten som kan bidra til å styrke deres omsorgsevne og dermed hindre omsorgsovertakelse.

[Anonym bruker]

Jeg ser jeg var uklar i mitt innlegg.

Jeg mener selvfølgelig at man skal kontakte bv når noe er feil.Men om alle her inne faktisk kontakter bv hver gang de ser en ting de er uenig i, eller mener å ha lest om så syns jeg tersklen er for lav.

Når helsepersonell kontakter bv så er det for at de er bekymret. De har ett bedre grunnlag for å kontakte bv enn oss her inne på forum. Selv om de ikke kjenner familien personlig.

Så tersklen før helsepersonell til å kontakte bv burde være lavere, og alle oss andre bør synse mindre før vi kontakter bv.

 

22:47